Fiktive personer i virkelighetens Oslo
Fiktive personer i virkelighetens Oslo er et forsøk på å plassere en del kjente figurer fra litteratur og film i det virkelige Oslo. Fokuset her er ikke forfattere som prøver å skildre Oslo så realistisk som mulig, eller som har byen som hovedtema, men de litterære figurene som ble plassert i byen på en slik måte er de nesten ble en del av bybildet.
Å lage en fullstendig oversikt over noe slikt vil ikke bare være veldig krevende, det vil også fort bli for mye informasjon. Fokuset vil derfor være på de meste kjente eksemplene, og spesielt på de som har satt en form for fysiske spor etter seg i form av byvandringer eller lignende, eller som har bidratt til å skape et spesielt inntrykk av byen blant publikum. Mindre framtredende eksempler tas med i et eget avsnitt.
En rekke litterære figurer har fått gater og veier i Oslo oppkalt etter seg. Disse får også et eget avsnitt.
Ingvar Ambjørnsens «Pelle og Proffen»
I Ingvar Ambjørnsens ungdomsbøker om Pelle og Proffen er hovedpersonene bosatt i Oslo, i Bentsebrugata på Torshov.
Den første av bøkene som ble filmatisert var Døden på Oslo S, og her skjer naturlig nok en del av handlingen på og ved Oslo S.
Ambjørnsen har for øvrig fått et bord på stamstedet Lorry oppkalt etter seg.
Kjell Aukrusts «Flåklypa»
Kjell Aukrust baserte bygda Flåklypa først og fremst på hjembygda Alvdal, men han bodde i Oslo store deler av livet og mye av handlinga foregår derfor i hovedstaden.
I Arbins gate 2 på Ruseløkka hadde Flåklypa Tidende, «avisen med egen pakkedisk», sitt redaksjonslokale.
«Den synske Mysil Bergsprekken» var bosatt i Bjerregaards gate. Oftest er nr. 14 oppgitt, men i noen tilfeller står det at han bodde i nr. 15.
i Frognerveien 22, oppg. B, bodde «enkefru Stengenføhn-Gnad» med papegøyen «Vanentino». Ifølge henne selv bodde hun i «Osno».
Også andre personer i Flåklypauniverset er bosatt i Oslo eller besøker byen, men disse er i mindre grad knytta til konkrete steder. Noe som kan nevnes er at «fotgjenger Gudleik Knotten» har en tendens til å bli påkjørt i Sinsenkrysset og i ei rundkjøring i nærheten av Østbanestasjonen.
Theatercaféen i Stortingsgata blir nevnt i bøkene. Det var et sted hvor Kjell Aukrust likte å gå.
Johan Borgens «Lillelord»
I Johan Borgens trilogi om Wilfred Sagen bor hovedpersonen på beste vestkant, og lever ut sine mørkere sider på østkanten. Borgen vokste selv opp på Uranienborg.
Oskar Braatens arbeiderromaner
Oskar Braatens romanfigur «Hønse-Lovisa» fra Ungen er kanskje den romanfiguren i Oslo som har blitt mest levende for folk. Faktisk er det mange som tror eller har trodd at hun var en virkelig person som ble skrevet inn i teksten. På Sagene finner man Hønse-Lovisas hus, en tidligere sagmesterbolig som nå er kulturhus for bydelen. Det var i dette huset Braaten plasserte Hønse-Lovisa i romanen.
Flere andre viktige steder hvor Braatens figurer oppholder seg ligger i det samme området. Hjula Væverier var arbeidsplassen til flere figurer. Beierbrua omtales som «Fabrikkpikenes bro», og der finner man i dag en skulptur som framstiller noen av Braatens romanfigurer.
Knut Hamsuns Sult
Knut Hamsun omtaler i romanen Sult fra 1890 Kristiania som «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den».
Hovedpersonen i boka hadde losji i Tomtegata 11. Bygningen er omtalt som «Huset med de to innganger». Det var ikke tilfeldig valgt; Hamsun hadde bodd der tidligere. Tomtegata eksisterer ikke lenger; den gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru, og gikk med i saneringa av Vaterland.
På St. Olavs plass, i nr. 2, har restauranten Ylajali blitt drevet fra 2002 til 2015. Den hadde navn etter en av figurene i Sult, som bodde i bygningen.
Det har blitt arrangert litterære byvandringer basert på Sult.
Jo Nesbøs «Harry Hole»
Politimannen Harry Hole er hovedperson i en rekke av Jo Nesbøs bøker.
Hole bodde i Sofies gate 5, og hadde kontor på Oslo politikammer på Grønland. I forbindelse med byvandringene ble navnet hans satt på ei ringeklokke i Sofies gate 5.
Hans stamsted var Restaurant Schrøder på St. Hanshaugen.
Det har blitt arrangert byvandringer i Holes fotspor i Oslo. Disse omfatter også en rekke andre adresser, mange av dem åsteder i bøkene.
«Knut Gribb»
Politimannen Knut Gribb ble skapt av forfatteren Sven Elvestad i 1908.
Gribb har bodd på flere adresser gjennom tida, ettersom ulike forfattere har hatt forskjellige preferanser.Oscars gate 2 er en av bygningene Knut Gribbs hjem har blitt plassert i.
Gribb har bodd på flere adresser gjennom tida, ettersom ulike forfattere har hatt forskjellige preferanser. Oscars gate er den adressa som har festa seg hos de fleste, og som trolig er den som er nevnt flest ganger og av flest forfattere.
Blant adressene som er oppgitt er:
- Bygdøy allé.
- Inkognitogata.
- Josefines gate.
- Nordahl Rolfsens plass.
- Wessels gate.
- Åsaveien 2.
Med unntak av Wessels gate ligger alle adresser i Bydel Frogner.
Den første adressa som nevnes er Bygdøy allé, der han bodde i noen bøker. Han kom også tilbake dit senere.
Oscars gate dukker først opp i 1951 og blir fast adresse fra 1957. Gatenavnet er kjent, men nummeret er det verre med. Noen plasserer hjemmet på Briskeby, i nærheten av Frognerveien. Det tilsier et høyt nummer. Gribb-forfatteren Ove Fedde plasserte han først i nr. 10, i Homansbyen. Dette er en murvilla fra 1858, som fra omkring 1900 var møtested for antroposofer. Den første Steinerskolen i Norge åpna der i 1926, og Vidargruppen bruker fortsatt huset. Allerede i neste hefte skrev så Ove Fedde at Gribb bodde i nr. 2, så tett på Pilestredet at bygården også har adresse Pilestredet 63. Da bodde han altså ikke lenger i en villa, men i en leilighet i en bygård. Det er ukjent hvorfor adressa er så uklar; muligens var det for å unngå at man trakk de som virkelig bodde der inn i historiene. I så måte er en bygård med mange leiligheter et greit valg.
Olsenbanden
Banden har sine røtter i Oslo, og det meste foregår der. Medlemmene bruker Kjell Jensens hus i Ullensakergata 1 på Kampen som base. I hver film kommer bandens sjef Egon ut av Botsfengselet med en plan under armen.
Skam
NRKs ungdomsserie SKAM ble i løpet av 2015 og 2016 en internasjonal suksess. Handlinga foregår i Oslo, der hovedpersonene er elever på Hartvig Nissens skole. Det arrangeres Skam-turer rundt i Oslo, med stopp blant annet i Sagene kirke, ved Hønse-Lovisas hus (der en av hovedpersonene spydde på russefest...), ei blå dør i Deichmans gate som Noora og William kyssa hverandre ved og andre steder som er kjent fra serien.
I januar 2017 meldt Hartvig Nissens skole at de måtte stenge dørene og innføre strengere adgangskontroll på grunn av fans av serien, spesielt dansker, som reiste til skolen og vandra rundt i gangene. De opplevde også økt tilsøkning til skolen, en dobling fra før serien.
I denne oversikten er bare gater og veier med navn etter fiktive personer tatt med; gater oppkalt etter forfattere finner man i oversikten gater og veier i Oslo kommune.
Flere veier har navn etter eventyrskikkelser. I bydel Nordre Aker er det flere slike veinavn i området Ullevål/Ullevål Hageby: Bukken Bruses vei, Askeladdveien, Tyrihansveien, Trollsvingen og Veslefrikkveien. I samme område finner man Per Gynts vei. I tillegg finnes Huldreveien på Vettakollen og Mikkel Revs vei på Ulsrud.
På Holmen ligger Jeppes vei med navn etter Ludvig Holbergs «Jeppe på Bjerget».
Det finnes også flere veier med navn etter romanfigurer. På Tveita er det et område der det er skikkelser fra Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter som er temaet: Erlends vei, Gunnulvs vei, Simon Darres vei, Kristins vei, Lavrans' vei, Nåkkves vei og Ragnfrids vei. På Årvoll er det tre veier med navn fra Bjørnstjerne Bjørnsons En glad Gut: Bård Skolemesters vei, Marits vei og Øivinds vei. Bjørnson dukker også opp på Høybråten, der man finner Torbjørns vei (Synnøve Solbakken). På Rødtvet ligger Sølve Solfengs vei og Furér Nymos vei med navn etter skikkelser fra Hans Aanruds bøker.
Litteratur
- Aukrust, Kjell: Flåklypa Tidende 1-3, Cappelen Damm, Oslo 2006.
- Gjellan, Marit: «Dobbelt så mange vil gå på «Skam»-skolen», NRK. Publ. 2016-06-15, lest 2017-02-20.
- Hamsun, Knut: Sult. Utg. Gyldendal. Oslo. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Langset, Mona: «På Harry (Hole)-tur i Oslo» i VG, publ. 2013-09-21, lest 2016-04-09.
- Munch-Møller, Marthe Glad: «Festen er over» i Lokalhistorisk magasin 2013/2. (pdf).
- ««Skam»-skole stenger dørene for danske fans», VG. Publ. 2017-01-09, lest 2017-02-20.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Unosen, Hilde: «På jakt etter Skam-magien» i Dagsavisen. Publ. 2017-02-17, lest 2017-02-17.