Fjørmannsfar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Fjørefar}} | {{leksikon|Fjørefar}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}} | <onlyinclude>{{thumb|Fjørefar teikna av Hans Strøm.jpg|Sunnmørsk ''fjøringfar'' teikna av [[Hans Strøm]] og attgjeve i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]).}} | ||
'''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'', ''fjøfar'' m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''. [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]]) at ''Fjørnfar'' har seks par årar. </ | '''[[Fjørmannsfar]]''' (jf. [[islandsk]] ''fjögramannafar'' og [[færøysk]] ''fýramannafar''), òg kalla ''firmannsfar'', ''fjørnfar'', ''fjørefar'', ''fjøfar'' m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både [[Sunnmøre]] og [[Nordmøre]]. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av [[1600-talet]] ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags [[fyring]]ar. [[Hans Strøm]] skriv i ''[[Søndmørs Beskrivelse]]'' ([[1762]]): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå [[Averøy]]a sitert i ''Nordmøre fiskerisoge'' er ''fjøfar'' omtala som eit anna namn på ''femroring''.</onlyinclude> [[C.F. Diriks]] seier i [[Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]] ([[1863]]) at ''Fjørnfar'' har seks par årar. [[Edvard Vatn]] frå [[Straumsnes]] oppgav i svaret sitt til ''Ord og Seds spørreliste nr 34'' (1937): ''«Stor rors- og seglbåt 7-8 par keipar. Sterkbygd gjerne eit 4-5 tommar breidt bord vatsrett på innsida av æsinga med små hol i til a setja vaterbord (skottbord eller driglar i) for sjøskvett.»''<ref>Sitert frå s. 126 av ''Årbok for Nordmøre museum'' 2008.</ref> | ||
== Fjørmannsfar i skifteprotokollar == | |||
I [[skifteprotokoll]]ane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og [[børnskap]] opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:<ref>Fugelsøy (1962) s. 17 f.</ref> | |||
* 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl. | |||
* 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr. | |||
* 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.] | |||
* 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ... | |||
* 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ... | |||
* 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl. | |||
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg. | |||
== Kor stort er eigentleg fjørmannsfaret? == | |||
== Fjørnfaret frå Fjærvika == | |||
Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt ''fjørnfar'' som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i [[Fjærvika (Halsa)|Fjærvika]] i [[Halsa kommune|Halsa]] på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. [[Margrete Seter]] har skrive diktet «Eit gammelt fjølnfar» om denne båten. Den første strofa er: | |||
{{sitat| | |||
Det sto ein storvaksin båt ni nausta,<br/>gammel femrøring, færtelt'n far:<br/>Eit gammelt fjølnfar, ein skjeldå skapning.<br/>ei svartbreidd sjydronning frå forna dar.<br/>Ein geitbåt laga med sommå tankå<br/>og lik-eins redskap i tusen år.<br/>Ein farkost bruka te frakt og fiskje,<br/>så skaffa inntekt og leve-kår. | |||
}} | |||
I ''Årbok for Nordmøre museum 2002'' står ein versjon på seks strofer.<ref>S. 146 f. av ''Årbok for Nordmøre historielag'' ***. </ref> Ein annen versjon med fire strofer er innspela på CDen ''[[Månin dre ...]]''. Melodien er skriven av [[Kolbjørn Botten]].<ref>Kolbjørn Botten: ''Månin dre ...'' (CD prod. av Frode Fjellheim 1996).</ref> | |||
== Ymse == | == Ymse == | ||
Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget. | Ordet ''fjørnfar'' blir elles bruka på [[nordmøring]] om kvinner som har pynta seg i meste laget. | ||
== Fotnotar == | |||
<references /> | |||
== Sjå òg == | == Sjå òg == | ||
* [[Fjørefaret (sunnmørsbåt 1760)]] | * [[Fjørefaret (sunnmørsbåt 1760)]] | ||
* [[sambøring]] | |||
* [[vengbåt]] | |||
* [[jekt]] | |||
[[ | [[Kategori:Robåter]] | ||
[[ | [[Kategori:Geitbåter]] | ||
[[ | [[Kategori:Sunnmørsbåter]] | ||
{{f2}} | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Fjørmannsfar (jf. islandsk fjögramannafar og færøysk fýramannafar), òg kalla firmannsfar, fjørnfar, fjørefar, fjøfar m.m., var ein båttype som var vanlig i alle fall frå 1600-talet og fram til 1800-talet. I ulike kjelder blir dei omtala som båtar med fire, fem eller seks rorsrom. Fjørmannsfar var vanlige i alle fall på både Sunnmøre og Nordmøre. I skifteprotokollane frå Nordmøre på andre halvdelen av 1600-talet ser fjørmannsfara ut til å ha vore ein slags fyringar. Hans Strøm skriv i Søndmørs Beskrivelse (1762): «Fjøringfar eller Fjæringfar, som af andre kaldes Fjærmandsfar, er et Navn, som uden Tvivl vil sige det samme som Firerøings-Far, efterdi det tillægges en Baad med 4 Par Aarer, som dog altid bemandes med 6 Karle og er det almindeligste Slags Havbaad, hvormed man i Vaar-Fiskeriets Tid reiser 2 til 4 Mile ud i Havet for at fange Torsk.» I eit notat frå Ole Ekkilsøyvåg frå Averøya sitert i Nordmøre fiskerisoge er fjøfar omtala som eit anna namn på femroring. C.F. Diriks seier i «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» (1863) at Fjørnfar har seks par årar. Edvard Vatn frå Straumsnes oppgav i svaret sitt til Ord og Seds spørreliste nr 34 (1937): «Stor rors- og seglbåt 7-8 par keipar. Sterkbygd gjerne eit 4-5 tommar breidt bord vatsrett på innsida av æsinga med små hol i til a setja vaterbord (skottbord eller driglar i) for sjøskvett.»[1]
Fjørmannsfar i skifteprotokollar
I skifteprotokollane finn vi dokumentasjon på arveoppgjer. Der blir blant anna fartøy og børnskap opplista — ofte med spesifisert verdi. Fugelsøy (1962) refererer til skifteprotokollen for Nordmøre sorenskrivarembete der han blant anna fann desse:[2]
- 1669: Skiftet etter John Toresen Bae: Et lite firmannsfar med mastertaug og alt tilbehør, 4 rdl.
- 1669: Skifte i Ersvika på Tustna: Et firmannsfar med seil og utstyr.
- 1670: Boet etter Ivar Knudsen Mork, Mork på Kvernes: Et gl. firmannsfar med tilbehør[.]
- 1674: Skifte på Strand, Kvernes: ... to firmannsfar ...
- 1681: Skifte etter Tore Hansen Vikan, Smøla: ... et firmannsfar med utstyr ...
- 1691: Skifte etter Iver Toresen Smørholmen: ... 4 firmannsfar som taksertes til 15 rdl.
Eit vidare søk i skifteprotokollane er på veg.
Kor stort er eigentleg fjørmannsfaret?
Fjørnfaret frå Fjærvika
Innanfor geitbåtområdet veit vi om eitt fjørnfar som framleis finst. Det stod i mange år i naustet i Fjærvika i Halsa på Nordmøre, føre det vart flytta til naustet der det står i dag. Margrete Seter har skrive diktet «Eit gammelt fjølnfar» om denne båten. Den første strofa er:
Det sto ein storvaksin båt ni nausta, | ||
I Årbok for Nordmøre museum 2002 står ein versjon på seks strofer.[3] Ein annen versjon med fire strofer er innspela på CDen Månin dre .... Melodien er skriven av Kolbjørn Botten.[4]
Ymse
Ordet fjørnfar blir elles bruka på nordmøring om kvinner som har pynta seg i meste laget.