Fløting: Forskjell mellom sideversjoner
m (flyttet mal) |
(mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oh ak 193.jpg|Fløyterne i [[Ogna]], [[Steinkjer kommune]], [[Nord-Trøndelag]] i ferd med å gå løs på en gedigen «tømmervase»|[[Ogndal historielag]]}} | |||
'''[[Fløting]]''' {{nb}} eller '''fløyting''' {{nbnn}}, også skrevet ''fløtning'' {{nb}}, er transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Fløternes oppgave er å passer på at stokkene ikke vaser seg sammen eller blir liggende etter på land. Overgang til bil- og jernbanetransport av tømmeret gjorde fløting overflødig. I 1955 var det 6 867 personer sysselsatte i fløting mens det i 1975 bare var 461 . | {{thumb|Tømmerfløtning i Vrangfoss slusen - no-nb digifoto 20150226 00053 NB MIT FNR 00005.jpg|Fløtning gjennom [[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1945-1960}} | ||
'''[[Fløting]]''' {{nb}} eller '''fløyting''' {{nbnn}}, også skrevet ''fløtning'' {{nb}}, er transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Dette var tidligere den vanligste form for langtransport av tømmer før bil og jernbane overtok. | |||
Det eldste lovbud om tømmerfløting er lenseforordningen av 1794. Siden ble fløtingen regulert av vassdragsloven av 1940. | |||
Fløternes oppgave er å passer på at stokkene ikke vaser seg sammen eller blir liggende etter på land. I norske vassdrag har man hovedsaklig drevet med løsfløting, men i store kanaliserte vassdrag, som gjennom [[Haldenkanalen]] og [[Telemarkskanalen]], og over innsjøer ble det fløtet tømmerbunter. I de mindre vassdragene ble det helst fløtet i flomtidene ved vår og høst. I disse ble det i stor grad samlet vann ved at det ble bygget såkalte fløtningsdammer øverst i bekker og elver. Det finnes fortsatt mange spor i terrenget etter dette. Noen steder ble det bygget [[Leksikon:Kjerrat|kjerrater]] for å komme over høydedrag og over i andre og mer hensiktsmessige vassdrag, for eksempel [[kjerraten i Åsa]]. | |||
== Opphør == | |||
Overgang til bil- og jernbanetransport av tømmeret gjorde fløting overflødig og midre ettertraktet da detete krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I 1955 var det 6 867 personer sysselsatte i fløting mens det i 1975 bare var 461. | |||
Fløting i den siste fløteelva i Norge, [[Trysilelva]], ble avviklet våren [[1991]], mens det i den nedre delen av [[Telemarkskanalen]] ble det fløtet helt fram til 2006, men etter nedleggelsen av [[Union Fabrikker]] i [[Skien]] opphørte dette. | |||
== Mengde fløtet tømmer i utvalgte vassdrag == | == Mengde fløtet tømmer i utvalgte vassdrag == | ||
| Linje 21: | Linje 31: | ||
== Eksterne lenker og kilder == | == Eksterne lenker og kilder == | ||
* [https://snl.no/tømmerfløting Tømmerfløting] på [[Store norske leksikon]] | |||
* [http://www.museumssenteret.no/php/vis_side.php?id=10 Museumssenteret i Trysil/Engerdal - Fløting] | * [http://www.museumssenteret.no/php/vis_side.php?id=10 Museumssenteret i Trysil/Engerdal - Fløting] | ||
* [http://www.ssb.no/historisk/aarbok/tab-2000-09-27-02.html SSB - Sysselsatte i fløting 1876-1985] | * [http://www.ssb.no/historisk/aarbok/tab-2000-09-27-02.html SSB - Sysselsatte i fløting 1876-1985] | ||
Sideversjonen fra 11. jul. 2018 kl. 07:34
Fløting Mal:Nb eller fløyting Mal:Nbnn, også skrevet fløtning Mal:Nb, er transport av tømmer i vassdrag, overvåket av fløtere. Dette var tidligere den vanligste form for langtransport av tømmer før bil og jernbane overtok.
Det eldste lovbud om tømmerfløting er lenseforordningen av 1794. Siden ble fløtingen regulert av vassdragsloven av 1940.
Fløternes oppgave er å passer på at stokkene ikke vaser seg sammen eller blir liggende etter på land. I norske vassdrag har man hovedsaklig drevet med løsfløting, men i store kanaliserte vassdrag, som gjennom Haldenkanalen og Telemarkskanalen, og over innsjøer ble det fløtet tømmerbunter. I de mindre vassdragene ble det helst fløtet i flomtidene ved vår og høst. I disse ble det i stor grad samlet vann ved at det ble bygget såkalte fløtningsdammer øverst i bekker og elver. Det finnes fortsatt mange spor i terrenget etter dette. Noen steder ble det bygget kjerrater for å komme over høydedrag og over i andre og mer hensiktsmessige vassdrag, for eksempel kjerraten i Åsa.
Opphør
Overgang til bil- og jernbanetransport av tømmeret gjorde fløting overflødig og midre ettertraktet da detete krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I 1955 var det 6 867 personer sysselsatte i fløting mens det i 1975 bare var 461.
Fløting i den siste fløteelva i Norge, Trysilelva, ble avviklet våren 1991, mens det i den nedre delen av Telemarkskanalen ble det fløtet helt fram til 2006, men etter nedleggelsen av Union Fabrikker i Skien opphørte dette.
Mengde fløtet tømmer i utvalgte vassdrag
- Trysilelva
- 1875 ble det fløtet 128 000m³
- 1955 ble det fløtet 195 000m³
- 1975 ble det fløtet 99 000m³
- Haldensvassdraget
- 1875 ble det fløtet 167 000m³
- 1955 ble det fløtet 254 000m³
- 1975 ble det fløtet 156 000m³
- Glomma
- 1875 ble det fløtet 833 000m³
- 1955 ble det fløtet 1 314 000m³
- 1975 ble det fløtet 321 000m³