Folkemusikk i Valdres: Forskjell mellom sideversjoner
({{nn}}) |
(kat.) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Folkemusikk i Valdres|Folkemusikken i Valdres]]''' er, som [[valdresmål|bygdemålet]], prega av at [[Valdres]] ligg i grenseområdet mellom [[Austlandet|Aust-]] og [[Vestlandet]]. Valdres og [[Hallingdal]] låg i tidlegare tider under [[Gulating]]slag og [[Stavanger bispedømme]]. Allereie på [[1700-talet]] kom [[hardingfele|hardingfela]] til Valdres, med [[Knut P. Ringestad]] ([[1728]]-[[1810]]) som ein av dei første hardingfelespelemennane der. Andre instrument som har vori bruka i folkemusikken i Valdres inluderer [[langeleik]], [[munnharpe|munnhorpe]] og, fram mot nyare tid, [[durspel]]. Typiske dansar inkluderer den udelte [[bonde (dans)|bonde]], så vel som [[springar]]en og [[halling]]en. Runddans (gamaldans) har vori spela og dansa her sidan tidleg på 1800-talet. I vokalmusikken bør [[Andris E. Vang]] ([[1795]]–[[1877]]) nemnast; han gav ut boki ''Gamla Reglo aa Rispo ifraa Valdris'', som var det fyrste verket med tradisjonsstoff på dialekt i Noreg. </onlyinclude> | '''[[Folkemusikk i Valdres|Folkemusikken i Valdres]]''' er, som [[valdresmål|bygdemålet]], prega av at [[Valdres]] ligg i grenseområdet mellom [[Austlandet|Aust-]] og [[Vestlandet]]. Valdres og [[Hallingdal]] låg i tidlegare tider under [[Gulating]]slag og [[Stavanger bispedømme]]. Allereie på [[1700-talet]] kom [[hardingfele|hardingfela]] til Valdres, med [[Knut P. Ringestad]] ([[1728]]-[[1810]]) som ein av dei første hardingfelespelemennane der. Andre instrument som har vori bruka i folkemusikken i Valdres inluderer [[langeleik]], [[munnharpe|munnhorpe]] og, fram mot nyare tid, [[durspel]]. Typiske dansar inkluderer den udelte [[bonde (dans)|bonde]], så vel som [[springar]]en og [[halling]]en. Runddans (gamaldans) har vori spela og dansa her sidan tidleg på 1800-talet. I vokalmusikken bør [[Andris E. Vang]] ([[1795]]–[[1877]]) nemnast; han gav ut boki ''Gamla Reglo aa Rispo ifraa Valdris'', som var det fyrste verket med tradisjonsstoff på dialekt i Noreg. </onlyinclude> | ||
[[ | [[Kategori:Folkemusikk]] | ||
[[ | [[Kategori:Musikk]] | ||
[[ | [[Kategori:Valdres]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2022 kl. 10:02
Folkemusikken i Valdres er, som bygdemålet, prega av at Valdres ligg i grenseområdet mellom Aust- og Vestlandet. Valdres og Hallingdal låg i tidlegare tider under Gulatingslag og Stavanger bispedømme. Allereie på 1700-talet kom hardingfela til Valdres, med Knut P. Ringestad (1728-1810) som ein av dei første hardingfelespelemennane der. Andre instrument som har vori bruka i folkemusikken i Valdres inluderer langeleik, munnhorpe og, fram mot nyare tid, durspel. Typiske dansar inkluderer den udelte bonde, så vel som springaren og hallingen. Runddans (gamaldans) har vori spela og dansa her sidan tidleg på 1800-talet. I vokalmusikken bør Andris E. Vang (1795–1877) nemnast; han gav ut boki Gamla Reglo aa Rispo ifraa Valdris, som var det fyrste verket med tradisjonsstoff på dialekt i Noreg.