 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. var en barne-TV-serie på NRK som ble produsert i 1990-åra. Serien baserte seg på den amerikanske serien Sesame Street, og det ble laget over 250 episoder. Handlingen foregikk på en jernbanestasjon. Utescenene ble filmet på Lørenskog stasjon, mens innescenene ble tatt opp i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. I denne forbindelse var Lørenskog stasjon malt i farger som var karakteristiske for serien, og først i 2006 fikk den tilbake sitt opprinnelige utseende. Les mer …
 Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985. (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter. Les mer …
 Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag. Foto: Ukjent (1925) Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.
Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere. Les mer …
 Utsnitt av et Jørgen Dukan-motiv. hadde tradisjonelt ingen sterk posisjon i Lørenskogs kulturliv. Et visst omslag inntraff i 1970-åra. Ikke minst fikk det stor betydning på lang sikt at en gruppe personer i 1972 tok initiativet til å opprette Lørenskog Kunstforening. Dermed ble mulighetene for å drive aktiv kunstformidling på lokalplanet betydelig styrket. Men ennå i midten av 1980-åra opplevde senere ordfører Åge Tovan fra Arbeiderpartiet at egne partifeller sperret øynene opp da det ble foreslått å opprette et galleri i tilknytning til det planlagte kultursenteret i Triaden. Gradvis endret imidlertid holdningene seg. Ikke minst spilte to av initiativtakerne bak opprettelsen av Lørenskog kunstforening – Leo Schikora og Jørgen Dukan – en viktig rolle i denne sammenheng. Begge var profesjonelle kunstnere. Og sammen representerte de en første generasjon av kunstnere i Lørenskog som forsøkte å gjøre bildende kunst til levebrød. Les mer … | 
