Foss (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (rettet referanse fra bind 2 til 3) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
I en salgskontrakt i 1750 ble stedet kalt Fossengen, og i en ny tilsvarende kontrakt i 1760 var navnet Foss ødegård. | I en salgskontrakt i 1750 ble stedet kalt Fossengen, og i en ny tilsvarende kontrakt i 1760 var navnet Foss ødegård. | ||
Etter 1750 hadde Foss flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | Etter 1750 hadde Foss flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. Se side 744. | ||
Foss oppføres som selveiergård i en takstprotokoll i 1802. I den samme protokollen er det nevnt at gården er liten og ubetydelig, og at den mangler skog og havn. | Foss oppføres som selveiergård i en takstprotokoll i 1802. I den samme protokollen er det nevnt at gården er liten og ubetydelig, og at den mangler skog og havn. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | ||
Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:05
| Foss | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1577 |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 63 |
| Type: | Matrikkelgard |
Foss (gårdsnummer 63) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Gården har navn etter de små fossefallene i elva som renner over eiendommen.
Fra gårdshistorien
Foss omtales som ødegård i lensregnskapene i 1577, og som engeland i manntallet 1666. Matrikkelen har ikke oppført Foss som eget bruk, men under Ryen, og der brukeren er selveier. I et skattemanntall i 1701 er det oppført som rydningsbruk, og i tiendemanntallet samme år står det at Foss ligger øde. I matrikkelforarbeidet fra 1723 nevnes Foss igjen som en rydningsplass, men noen oppsitter er ikke nevnt. Derimot er det oppført en husmann som har en utsæd på fire skjepper.
I en salgskontrakt i 1750 ble stedet kalt Fossengen, og i en ny tilsvarende kontrakt i 1760 var navnet Foss ødegård.
Etter 1750 hadde Foss flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Se side 744.
Foss oppføres som selveiergård i en takstprotokoll i 1802. I den samme protokollen er det nevnt at gården er liten og ubetydelig, og at den mangler skog og havn.
I folketellingen 1865 opplyses det at Foss er ubebodd, og at stedet eies av Christopher Olsen Lahaugmoen.
Et vannfall med en bekkekvern ble solgt fra Foss i 1795. I salgskontrakten forbeholdt den tidligere eieren seg fri maling ved kverna av 20 tønner korn så lenge hun levde.
Husmannsplasser
En husmannsplass lå på Foss ifølge matrikkelforarbeidet i 1723.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.