Frederik Otto von Rappe: Forskjell mellom sideversjoner
(→Liv og virke: flyttet til egen artikkel) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 (i denne tid uten [[stattholder]] var han altså Norges høyest rangerte embetsmann, skjønt i 1747 ble [[Jacob Benzon]] visestattholder - ifølge ''Danmarks Adels Aarbog'' av 1937, stamtavlen «Benzon» [men ''ikke'' ifølge ''Weidling'', som viser til skriftlige kilder, bestallinger av ''11. sept.1750'' for Benzon m.h.t. stillingen ''både'' som stiftamtmann og visestattholder]) ble han overpresident i København fra 1750 til 1754. | Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 (i denne tid uten [[stattholder]] var han altså Norges høyest rangerte embetsmann, skjønt i 1747 ble [[Jacob Benzon]] visestattholder - ifølge ''Danmarks Adels Aarbog'' av 1937, stamtavlen «Benzon» [men ''ikke'' ifølge ''Weidling'', som viser til skriftlige kilder, bestallinger av ''11. sept.1750'' for Benzon m.h.t. stillingen ''både'' som stiftamtmann og visestattholder]) ble han overpresident i København fra 1750 til 1754. | ||
Som stiftamtmann residerte han på Bygdøy hovedgård (se [[Bygdøy, fra ladegård til kongsgård]]), hvor han ankom i sin ridevogn sammen med kong [[Frederik V]] den 14. juni 1749 på dennes eneste besøk i Norge. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[Frimurerlosjen]] i Norge, [[St. Olai-Logen]], grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]] ( | Som stiftamtmann residerte han på Bygdøy hovedgård (se [[Bygdøy, fra ladegård til kongsgård]]), hvor han ankom i sin ridevogn sammen med kong [[Frederik V]] den 14. juni 1749 på dennes eneste besøk i Norge. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[Frimurerlosjen]] i Norge, [[St. Olai-Logen]], grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]] (1723–1783). | ||
Rappe ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1740, [[geheimeråd]] i 1747. I 1752 ble han generalløytnant, og mottok også den danske troskapsordenen, ''L'Union parfaite''. | Rappe ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1740, [[geheimeråd]] i 1747. I 1752 ble han generalløytnant, og mottok også den danske troskapsordenen, ''L'Union parfaite''. | ||
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 08:12
Frederik Otto von Rappe (født 3. oktober 1679 i Fredrikshald, død 2. desember 1758 i København) var stiftamtmann i Akershus stiftamt fra 1740 til 1750.
Liv og virke
Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 (i denne tid uten stattholder var han altså Norges høyest rangerte embetsmann, skjønt i 1747 ble Jacob Benzon visestattholder - ifølge Danmarks Adels Aarbog av 1937, stamtavlen «Benzon» [men ikke ifølge Weidling, som viser til skriftlige kilder, bestallinger av 11. sept.1750 for Benzon m.h.t. stillingen både som stiftamtmann og visestattholder]) ble han overpresident i København fra 1750 til 1754.
Som stiftamtmann residerte han på Bygdøy hovedgård (se Bygdøy, fra ladegård til kongsgård), hvor han ankom i sin ridevogn sammen med kong Frederik V den 14. juni 1749 på dennes eneste besøk i Norge. Samme sted den 24. samme måned ble den første Frimurerlosjen i Norge, St. Olai-Logen, grunnlagt av Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig (1723–1783).
Rappe ble ridder av Dannebrogen i 1740, geheimeråd i 1747. I 1752 ble han generalløytnant, og mottok også den danske troskapsordenen, L'Union parfaite.
Slektsforhold
Han ble i 1728 gift med Dorothea Gjords (1686-), datter av handelsmann og justisråd Giord Andersen (1651-1720) og Elisabeth Trane (1650-1713) (se Thrane (slekt)).
Frederik Ottos far var kommandant på Fredriksten festning Joachim Caspar von Rappe (ca. 1640-1699). Moren hadde etternavn v. Winterfeldt.
Hans farfar var Hans Jürgen von Rappe, «Junker, auf Beselin erbgesessen», nevnt i 1637 og 1651. Han skal ha vært en yngre bror av Burchard Christian von Rappe, nevnt 1637, og Margarete Rappe, nevnt i 1637 som «Klosterjungfrau» til Dobbertin. I 1638 solgte disse tre søsknene sin åttendedel av godset Oberwarnow. Dette lå et par km sydøst for Rostock i distriktet Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern.
Hans oldefar var Caspar von Rappe og hans første hustru NN Gentschow, nevnt 1598 og antagelig død før nettopp 1613. Hun var en datter av Christopher Gentschow (+ 1588), «Nobilis auf Dewitz», immatrikulert i Rostock i 1556 og rådmann i Rostock 1676, og Anna Grote, dtr. av Johann Grote (+ 1602 eller 1603), kleshandler («wandschneider») og forstander for St. Georg, og gift med Agnete Burenius (1547-1611), datter av professor Arnold Burenius (1485-1566), en venn av Philipp Melanchton og Martin Luther: Se Burenius (utdypende artikkel),
Kilder
- Lenke til diskusjon «von Rappe»: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=59132.0.
- Danmarks Adels Aarbog 1937, artikkelen «Benzon», s. 3-42. På s. 12f står det noe tvetydig eller upresist om Jacob Benzon (sønn av Niels Benzon og ikke av Niels «Banner», som Weidling kaller faren), at han i 1744 ble «Geheimeraad, 1747 Overpræsident i Kbhvn., Vicestatholder, Præses i Overhofretten i Christiania og Stiftamtmann paa Akershus (—1763), 1750 Geheimekonferensraad, 1763 (31 Marts) R. af Elefanten, 1770 virk. Statholder i Norge, afsk. s. A. af Struensee.»
- Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 14 og 47ff.
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008, s. 59.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.