Frimurerlogen (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Frimurerlogen''' i Trondheim ble oppført 1899–1902 i Kongens gate 3, og innviet i 1902 av Oscar II. Arkitektene v…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Frimurerlogen (Trondheim)|Frimurerlogen]]''' i [[Trondheim]] ble oppført 1899–1902 i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3, og innviet i 1902 av [[Oscar II]]. Arkitektene var [[Karl Martin Norum (1852–1911)|Karl Martin Norum]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]], samt at [[Axel Guldahl | {{thumb|832 Trondhjem. Frimurerlogen - no-nb digifoto 20150622 00446 bldsa PK18923.jpg|Trondhjem. Frimurerlogen.|Mittet & Co.}} | ||
'''[[Frimurerlogen (Trondheim)|Frimurerlogen]]''' i [[Trondheim]] ble oppført 1899–1902 i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3, og innviet i 1902 av [[Oscar II]]. Arkitektene var [[Karl Martin Norum (1852–1911)|Karl Martin Norum]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]], samt at [[Axel Guldahl (1866–1921)|Axel Guldahl]] (1866–1921) var ansvarlig for interiøret. | |||
Den første losjen underlagt [[Den norske Frimurerorden]] i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet [[Frimurerlogen Nordlyset (Trondheim)|Frimurerlogen Nordlyset]]. Den var først underlagt [[St. Olaus til den Hvite Leopard]] i [[Kristiania]], men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble [[St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel]] grunnlagt som del av [[Storlosjen Polarstjernen]]. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden. | Den første losjen underlagt [[Den norske Frimurerorden]] i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet [[Frimurerlogen Nordlyset (Trondheim)|Frimurerlogen Nordlyset]]. Den var først underlagt [[St. Olaus til den Hvite Leopard]] i [[Kristiania]], men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble [[St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel]] grunnlagt som del av [[Storlosjen Polarstjernen]]. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden. | ||
Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var [[Adolf Øien]], som ble formann i byggekomiteen. Tomta der [[Ny-Altona (Trondheim)|Ny-Altona]] hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene. | Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var [[Adolf Øien (1849–1918)|Adolf Øien]], som ble formann i byggekomiteen. Tomta der [[Ny-Altona (Trondheim)|Ny-Altona]] hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene. | ||
Fra 1902 til 1934 leide [[Trondheim Børs]] lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. Deretter tok [[Bøndernes Bank (Trondheim)|Bøndernes Bank]] over lokalene. | Fra 1902 til 1934 leide [[Trondheim Børs]] lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. Deretter tok [[Bøndernes Bank (Trondheim)|Bøndernes Bank]] over lokalene. | ||
Linje 14: | Linje 15: | ||
[[Kategori:Frimurerordenen]] | [[Kategori:Frimurerordenen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Forsamlingshus]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 26. feb. 2024 kl. 15:58
Frimurerlogen i Trondheim ble oppført 1899–1902 i Kongens gate 3, og innviet i 1902 av Oscar II. Arkitektene var Karl Martin Norum og Johan Christensen, samt at Axel Guldahl (1866–1921) var ansvarlig for interiøret.
Den første losjen underlagt Den norske Frimurerorden i Trondheim ble grunnlagt i 1882 under navnet Frimurerlogen Nordlyset. Den var først underlagt St. Olaus til den Hvite Leopard i Kristiania, men ble i 1883 en selvstendig losje. Dette var ikke den aller første frimurerlosjen i byen, for i 1881 ble St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel grunnlagt som del av Storlosjen Polarstjernen. Denne fikk i 1947 inn i Den norske Frimurerorden.
Mot slutten av 1800-tallet sto frimureriet sterkt nok i trønderhovedstaden til at man kunne bygge en større losjebygning. Hovedinitiativtaker var Adolf Øien, som ble formann i byggekomiteen. Tomta der Ny-Altona hadde stått ble kjøpt inn, og kommunen bisto med lånegaranti. Kong Oscar II, som var stormester for frimureren i Norge og Sverige, godkjente byggeplanene.
Fra 1902 til 1934 leide Trondheim Børs lokaler i losjebygningen, med inngang fra parken mot Vår Frue kirke. Deretter tok Bøndernes Bank over lokalene.
Under andre verdenskrig var bygningen beslaglagt av tyskerne.
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.