Fritzøe jernverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra. | '''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra. | ||
Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet. | |||
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | ||
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 23:41
Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra.
Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet.
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Verket bestod av følgende enheter:
- Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
- Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
- Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
- Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731-1867).
- Barkevigs masovn i Helgeroa (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
- Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.
Noen av verkets bygninger er bevart, blant annet holder Larvik museum til i bygningene ved verksporten.
Kilder
- Fritzøe jernverk i Store norske leksikon
- Fritzøe på industrimuseum