Fritzøe jernverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | {{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}} | ||
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra. | '''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen. | ||
Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet. | Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet. | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 08:27
Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen.
Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet.
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Verket bestod av følgende enheter:
- Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
- Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
- Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
- Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731-1867).
- Barkevigs masovn i Helgeroa (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
- Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.
Noen av verkets bygninger er bevart, blant annet holder Larvik museum til i bygningene ved verksporten.
Kilder
- Fritzøe jernverk i Store norske leksikon
- Fritzøe på industrimuseum