Fritzøe jernverk
Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra, og området heter siden Hammerdalen.
Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet.
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Verket bestod av følgende enheter:
- Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868).
- Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).
- Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837).
- Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731-1867).
- Barkevigs masovn i Helgeroa (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
- Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867).
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.
Deler av den gamle bygningsmassen huser idag Larvik museum i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier Michael Treschow sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra Fritzøe herregård til Fritzøe jernverk i 2002.
Kilder
- Fritzøe jernverk i Store norske leksikon
- Fritzøe på industrimuseum
- Verksgården hos Larvik museum