Furnes historielag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Logo Furnes historielag.jpg|Furnes historielags logo.}}
{{thumb|Logo Furnes historielag.jpg|Furnes historielags logo.}}
'''[[Furnes historielag]]''' er et historielag i [[Furnes]] i [[Ringsaker kommune]] på [[Hedmarken]]. Laget, som ble stiftet 23. november [[1930]], er tilsluttet [[Landslaget for lokalhistorie]]. Historielagets lover er revidert og modernisert noen ganger, og styret er utvidet fra fem til sju medlemmer. Laget utgir årboka ''[[Minner fra Furnes]]'', som siden 1990 har kommet ut annethvert år.
<onlyinclude>'''[[Furnes historielag]]''' er et historielag i [[Furnes]] i [[Ringsaker kommune]] på [[Hedmarken]]. Laget er tilsluttet [[Landslaget for lokalhistorie]] og ble stiftet 23. november [[1930]]. Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3 ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdbok 3, gikk tapt. Etter 1967 har det vært stor aktivitet. Lagets lover er revidert og modernisert noen ganger og styret er utvidet fra 5 til sju medlemmer.


Historielaget utgir årboka ''[[Minner fra Furnes]]'' som siden 1990 er utkommet annethvert år.</onlyinclude>
83 personer meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har medlemstallet ligget rundt 200, og i 2019 hadde Furnes historielag 210 medlemmer. </onlyinclude>  


I 2019 hadde laget 210 medlemmer. 83 meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har det ligget rundt 200.
== Formålsparagrafer ==
 
Den nåværende formålsparagrafen: «Laget har til formål å fremme interessen for kulturarven, slekts- og lokalhistorie, samle inn å ta vare på alt av betydning for Furneshistoria og som kan fortelle om folks levekår gjennom tidene».
 
Formålsparagrafen 1930: «Furnes Historielag er en underavdeling av [[Hedmark Historielag]]. Det har til formål å vekke interesse for og så vidt mulig verne om gamle minner fra bygdekulturen som ennå er bevart, enten de består i muntlig tradisjon eller materielle gjenstander. Laget vil etter evne søke å hindre at verdifulle kulturminner ødelegges eller bortføres fra bygda.»


== Ledere ==
== Hovedaktiviteter ==


Alf Jensen 1930-61, Nils Nyhus 1961-67, Reidar Bækkelund 1967-86, Steinar Haugstad 1986-92, Tordis Skyberg 1992 -2002, Anders Kirkeby 2002-08, Jan Røseth 2008, Tor Holm 2008-20o9, Francis Bull Enger 2009-2015, John Bryn Berg 2015-19, Per Sandbakken 2019-.
<onlyinclude>Laget gir ut årboka ''Minner fra Furnes''. Salg av bøker er lagets største inntektskilde.


== Andre sentrale personer ==
Tidligere har utgivelsen av de fire bygdebøkene vært det viktigste. Både leder i laget Alf Jensen og [[Toralv Bleken-Nilssen]] som var i gang med å skrive bygdebok 3, ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdebok 3, gikk tapt.</onlyinclude>


Konservator ved museet på Domkirkeodden Toralv Bleken-Nilssen som skrev Furnes bygdebok 1 og bygdebok 2.  
Det holdes to medlemsmøter i året og årsmøte med foredrag om historiske emner. Vanligvis er 30-50 medlemmer til stede. Omtrent like mange pleier å være med når det første søndag i september hvert år arrangeres historisk vandring rundt om i bygda. I august hvert år arrangerer laget, sammen med [[Veldre historielag]], busstur til historiske steder utenfor distriktet. Medlemmene holder også foredrag i foreninger og andre fora om Furneshistoria.
Ordfører Peder Esbjørnsen tok i 1967 initiativet til å i gang aktiveten i laget igjen som hadde ligget nede siden 1965.
Reidar Bækkelund som skrev bygdebok 3 og bygdebok 4.
Inge Karl Haandlykken som tok initiativet til at historielaget fikk ansvaret for å bevare husmannsbruket Brodal og det ble inngått avtale med grunneier.
Blant stifterne var [[Helga Snarud]] (1884-1969).  


== Formålsparagrafer ==
Historielaget samler inn gamle bilder og dokumenter til arkivet. Dette materialet lånes ut til interesserte.


Laget har til formål å fremme interessen for kulturarven, slekts- og lokalhistorie, samle inn å ta vare på alt av betydning for Furneshistoria og som kan fortelle om folks levekår gjennom tidene.
Sommeren 1948 engasjerte Furnes historielag den unge studenten [[Reidar Bækkelund]] til å registrere [[gravhaug]]er i bygda. Det viste seg å bli over seksti hauger. I samarbeid med grunneierne fikk historielaget og Bækkelund til en fredning av gravhaugene mot nærgående bebyggelse eller inngrep som på annen måte kan skade fortidsminnet. Dette er tinglyst som en særlig heftelse på disse eiendommene slik at en for evig og alltid skal være forskånet fra å få haugene ødelagt og oppstykket av bebyggelse, veger eller avfallsplasser.


Formålsparagrafen 1930: Furnes Historielag er en underavdeling av Hedmark Historielag. Det har til formål å vekke interesse for og så vidt mulig verne om gamle minner fra bygdekulturen som ennå er bevart, enten de består i muntlig tradisjon eller materielle gjenstander. Laget vil etter evne søke å hindre at verdifulle kulturminner ødelegges eller bortføres fra bygda.
Med dugnad av medlemmer holdes [[husmannsplass]]en [[Brodal (Furnes)|Brodal]] vedlike. Den opprinnelige bebyggelsen på bruket er bevart i uendret stand og viser hvordan en husmannsfamilie bodde og levde. Brodal brukes i dag også til sammenkomster og til friluftsteater for skoler og andre. Furnes historielag ble i 2013 av [[Fortidsminneforeningen avdeling Hedmark|Fortidsminneforeningen Hedmark]] tildelt bevaringsprisen for sitt arbeid med Brodal.


== Hovedaktiviteter ==
Historielaget sørget for at høgloftet på garden Tvet som var i sterkt forfall, ble satt i stand og berget i samarbeid med eier. Mye dugnadsarbeid ble utført av medlemmene.


Tidligere har utgivelsen av de 4 bygdebøkene vært det viktigste.
Alle landbrukseiendommer i bygda er besøkt for å registrere gamle stedsnavn. Når kommunen skal sette navn på nye gater og veger, blir laget bedt om å komme med forslag.
Gir ut årboka Minner fra Furnes. Salg av bøker som er lagets største inntektskilde.


Det holdes 2 medlemsmøter i året og årsmøte årsmøte med foredrag om historiske emner med 30-50 medlemmer tilstede.
Historielaget er høringsinstans for kommunale planer om det kan finnes kulturminner som bør bevares. Laget kommer også med synspunkter overfor kommunen på eget initiativ.
Første søndag i september hvert år arrangeres historisk vandring rundt om i bygda med fra 30 til 50 deltakere.
I august hvert år arrangeres, sammen med Veldre Historielag, busstur til historiske steder utenfor distriktet med 50-65 deltakere.
Sammen med Veteranbussklubben arrangeres hver sommer tur med veteranbuss til historiske steder i nabobygder med 40-45 deltakere.
Samle inn gamle bilder og dokumenter til arkivet samt utlån av disse til interesserte.
Holde foredrag i foreninger og andre fora om Furneshistoria.


Sommeren 1948 engasjerte Furnes Historielag den unge studenten Reidar Bækkelund til å registrere gravhauger i bygda. Det viste seg å bli over seksti hauger. I samarbeid med grunneierne fikk historielaget og Bækkelund til en fredning av gravhaugene mot nærgående bebyggelse eller inngrep som på annen måte kan skade fortidsminnet. Dette er tinglyst som en særlig heftelse på disse eiendommene slik at en for evig og alltid skal være forskånet fra å få haugene ødelagt og oppstykket av bebyggelse, veger eller avfallsplasser.
== Ledere ==


Med dugnad av medlemmer holdes husmannsplassen Brodal vedlike. Den opprinnelige bebyggelsen på bruket er bevart i uendret stand og viser hvordan en husmannsfamilie bodde og levde.  Brodal brukes i dag også til sammenkomster og til friluftsteater for skoler og andre. Furnes Historielag ble i 2013 av Fortidsminneforeningen Hedmark tildelt bevaringsprisen for sitt arbeid med Brodal.
*Alf Jensen 1930-61
*Nils Nyhus 1961-67
*Reidar Bækkelund 1967-86
*Steinar Haugstad 1986-92
*Tordis Skyberg 1992 -2002
*Anders Kirkeby 2002-08
*Jan Røseth 2008
*Tor Holm 2008-2009
*Francis Bull Enger 2009-2015
*John Bryn Berg 2015-19
*Per Sandbakken 2019-


Historielaget sørget for at et høgloftet på garden Tvet som var i sterkt forfall, ble satt i stand og berget i samarbeid med eier. Mye dugnadsarbeid ble utført av medlemmer.
== Andre sentrale personer ==


Alle landbrukseiendommer i bygda er besøkt for å registrere gamle lokale stedsnavn som er bevart. Når kommunen skal sette navn på nye gater og veger, blir laget bedt om å komme med forslag, kommunen ønsker også å bidra til at de gamle navnene blir bevart.
*[[Toralv Bleken-Nilssen]], konservator ved [[Hedmarksmuseet|museet på Domkirkeodden]], som skrev Furnes bygdebok 1 og bygdebok 2.
Laget er høringsinstans for kommunale planer om det kan finnes kulturminner som bør bevares. Laget kommer også med synspunkter overfor kommunen på eget initiativ.
*[[Peder Esbjørnsen]], ordfører, tok i 1967 initiativet til å få i gang aktiveten i laget igjen som hadde ligget nede siden 1965.  
*Inge Karl Haandlykken, som tok initiativet til at historielaget fikk ansvaret for å bevare husmannsbruket Brodal og det ble inngått avtale med grunneier.
*[[Helga Snarud]] (1884-1969), en av historielagets grunnleggere.


== Publikasjoner ==
== Publikasjoner ==


Bygdebok 1 med gards- og slektshistorie, utgitt 1941. Forfatter konservator Toralv Bleken-Nilssen.
*Bækkelund, Reidar, Arnfinn Rossvoll (red.): ''Minner fra Furnes: Glimt fra okkupasjonsåra''. Utg. Furnes historielag. 1990. 157 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120820005}}.
Bygdebok 2 som beskriver bosetting, livberging, levekår, jordbruk, skogbruk, handverk, arbeidsforhold med mer, utgitt 1956. Forfatter Toralv Bleken-Nilssen.
*''Furnes bygdebok''. Utg. Furnes historielag. 1941-1987.
Bygdebok 3 som handler om da Furnes ble egen kommune, kommunestyre, dialekt, stedsnavn, kirke, jernbane, veger, foreningsliv, politiske partier med mer. Utgitt 1985, forfatter Reidar Bækkelund.
**Bind 1: [[Toralv Bleken-Nilssen|Bleken-Nilssen, Toralv]]: [Uten bindtittel]. 1941. 814 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}}. Ny utg. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013031124003}}.
Bygdebok 4 som beskriver bygdesentra, Vassdrag, næringsliv, skolestell, musikk, idrettsliv samt krigen og okkupasjonen. Utgitt 1987, forfatter Reidar Bækkelund.
***Melding: Sollied, P.R. i ''Heimen'', b. VI, s. 79–82.
Årboka Minner fra Furnes som gis ut annethvert år.  
**Bind 2: Bleken-Nilssen, Toralv og [[Reidar Bækkelund|Bækkelund, Reidar]]: [Uten bindtittel]. 1956. 711 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}}. Ny utg. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448115}}.
Kunsten på Kylstad skole, utgitt 2003. Forfatter Røyne Kyllingstad.
***Melding: Stigum, Hilmar i ''Heimen'', b. XI, s. 327–332.
Hykkjilpåk og dekastikke, det er samling av dialektord og uttrykk fra Furnes, redaktør Anders Gjørslie. Utgitt i 2011.
**Bind 3: Bleken-Nilssen, Toralv  og Bækkelund, Reidar: [Uten bindtittel]. 1985. 880 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448145}}.  
Bestefarboka der barnebarnet til Even Lundby, Sven Erik Lundby, skrev ned det bestefaren fortalte om livet i østlandsbygda Furnes fra ca. 1860 til 1910. Laget redigerte og illustrerte boka. Folkeminnegransker Thor Gotaas mener dette er det beste som er skrevet om denne tidsepoken. Utgitt i 2013.
**Bind 4: Bleken-Nilssen, Toralv  og Bækkelund, Reidar: [Uten bindtittel]. 1987. 672 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448144}}.
Kirker i Ringsaker er en beskrivelse av kirkene i Ringsaker kommune, utgitt av Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 2. utgave 2011.
*Gjørslie, Anders og Ole Ellefsæter: ''Hykkjilpåk og dekastikke : dialektord og uttrykk fra Furnes''. Utg. Furnes historielag. 2011. 327 s. ISBN 978-82-90973-14-3. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012111406146}}.
Ringsaker storkommune. Boka beskriver sammenslutningen Furnes, Nes og Ringsaker kommuner til en stor kommune i 1964. Forfatter Ola Alsvik, utgitt av Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag i 2006.
*Lundby, Even og Sven Erik: ''Bestefarboka : beretning fra livet i østlandsbygda Furnes fra omkring 1860 til omkring 1910''. Utg. [[Furnes historielag]]. 2013. 331 s. Merknad: 1. utg. Brumunddal, 1947 i 2 b. med tittel: Even Lundby : fra hans liv. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072307024}}.
*''[[Minner fra Furnes]]. Årbok''. Utg. Furnes historielag.
*''Ringsakboka. Bygdebok for Brøttum, Veldre, Ringsaker''. Utg. [[Brøttum historielag]], [[Ringsaker historielag]], Veldre historielag, Furnes historielag. 1991-2006.
**Bind 1: Steinar Skjeseth, Anders Hagen: ''Opphavet''. 1991. 176 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015112508286}}.
***Melding: Løland, Jacob Sverre i ''Heimen'', b. XXIX, s. 127–128.
**Bind 2: Ragnhild Ormøy: ''Mellomalderen''. 1992. 232 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061448502}}.
***Melding: Løland, Jacob Sverre i ''Heimen'', b. XXX, s. 131–132.
**Bind 3: Anna Tranberg: ''Korn og klasseskille. 1660-1840''. 1993. 376 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081708056}}.
***Melding: Pryser, Tore i ''Heimen'', b. XXXI, s. 219–221.
**Bind 4: Trond Feiring: ''Tidskifte - ny teknologi. 1840-1900''. 1998. ISBN 82-991756-2-3. 437 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015101448006}}.
**Bind 5: [[Ola Alsvik]]: ''I krig og fred''. 2001. 499 s. ISBN 82-995895-0-9. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062406124}}.
**Bind 6: Ola Alsvik: ''Ringsaker. Storkommunen''. 2006. 412 s. ISBN 978-82-995895-1-2. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090348036}}.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 69: Linje 85:
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Etableringer i 1930]]
[[Kategori:Etableringer i 1930]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[Kategori:Furnes]]
[[Kategori:Furnes]]
{{bm}}
{{F2}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 21. apr. 2023 kl. 06:52

Furnes historielags logo.

Furnes historielag er et historielag i Furnes i Ringsaker kommuneHedmarken. Laget, som ble stiftet 23. november 1930, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie. Historielagets lover er revidert og modernisert noen ganger, og styret er utvidet fra fem til sju medlemmer. Laget utgir årboka Minner fra Furnes, som siden 1990 har kommet ut annethvert år.

83 personer meldte seg inn i laget i 1930. I mange år har medlemstallet ligget rundt 200, og i 2019 hadde Furnes historielag 210 medlemmer.

Formålsparagrafer

Den nåværende formålsparagrafen: «Laget har til formål å fremme interessen for kulturarven, slekts- og lokalhistorie, samle inn å ta vare på alt av betydning for Furneshistoria og som kan fortelle om folks levekår gjennom tidene».

Formålsparagrafen 1930: «Furnes Historielag er en underavdeling av Hedmark Historielag. Det har til formål å vekke interesse for og så vidt mulig verne om gamle minner fra bygdekulturen som ennå er bevart, enten de består i muntlig tradisjon eller materielle gjenstander. Laget vil etter evne søke å hindre at verdifulle kulturminner ødelegges eller bortføres fra bygda.»

Hovedaktiviteter

Laget gir ut årboka Minner fra Furnes. Salg av bøker er lagets største inntektskilde.

Tidligere har utgivelsen av de fire bygdebøkene vært det viktigste. Både leder i laget Alf Jensen og Toralv Bleken-Nilssen som var i gang med å skrive bygdebok 3, ble sjuke tidlig på 1960-tallet. Da begge døde, ble alt arbeid liggende nede fra 1965 til 1967. Det stoffet som var innsamlet av Toralv Bleken-Nilssen til bygdebok 3, gikk tapt.

Det holdes to medlemsmøter i året og årsmøte med foredrag om historiske emner. Vanligvis er 30-50 medlemmer til stede. Omtrent like mange pleier å være med når det første søndag i september hvert år arrangeres historisk vandring rundt om i bygda. I august hvert år arrangerer laget, sammen med Veldre historielag, busstur til historiske steder utenfor distriktet. Medlemmene holder også foredrag i foreninger og andre fora om Furneshistoria.

Historielaget samler inn gamle bilder og dokumenter til arkivet. Dette materialet lånes ut til interesserte.

Sommeren 1948 engasjerte Furnes historielag den unge studenten Reidar Bækkelund til å registrere gravhauger i bygda. Det viste seg å bli over seksti hauger. I samarbeid med grunneierne fikk historielaget og Bækkelund til en fredning av gravhaugene mot nærgående bebyggelse eller inngrep som på annen måte kan skade fortidsminnet. Dette er tinglyst som en særlig heftelse på disse eiendommene slik at en for evig og alltid skal være forskånet fra å få haugene ødelagt og oppstykket av bebyggelse, veger eller avfallsplasser.

Med dugnad av medlemmer holdes husmannsplassen Brodal vedlike. Den opprinnelige bebyggelsen på bruket er bevart i uendret stand og viser hvordan en husmannsfamilie bodde og levde. Brodal brukes i dag også til sammenkomster og til friluftsteater for skoler og andre. Furnes historielag ble i 2013 av Fortidsminneforeningen Hedmark tildelt bevaringsprisen for sitt arbeid med Brodal.

Historielaget sørget for at høgloftet på garden Tvet som var i sterkt forfall, ble satt i stand og berget i samarbeid med eier. Mye dugnadsarbeid ble utført av medlemmene.

Alle landbrukseiendommer i bygda er besøkt for å registrere gamle stedsnavn. Når kommunen skal sette navn på nye gater og veger, blir laget bedt om å komme med forslag.

Historielaget er høringsinstans for kommunale planer om det kan finnes kulturminner som bør bevares. Laget kommer også med synspunkter overfor kommunen på eget initiativ.

Ledere

  • Alf Jensen 1930-61
  • Nils Nyhus 1961-67
  • Reidar Bækkelund 1967-86
  • Steinar Haugstad 1986-92
  • Tordis Skyberg 1992 -2002
  • Anders Kirkeby 2002-08
  • Jan Røseth 2008
  • Tor Holm 2008-2009
  • Francis Bull Enger 2009-2015
  • John Bryn Berg 2015-19
  • Per Sandbakken 2019-

Andre sentrale personer

  • Toralv Bleken-Nilssen, konservator ved museet på Domkirkeodden, som skrev Furnes bygdebok 1 og bygdebok 2.
  • Peder Esbjørnsen, ordfører, tok i 1967 initiativet til å få i gang aktiveten i laget igjen som hadde ligget nede siden 1965.
  • Inge Karl Haandlykken, som tok initiativet til at historielaget fikk ansvaret for å bevare husmannsbruket Brodal og det ble inngått avtale med grunneier.
  • Helga Snarud (1884-1969), en av historielagets grunnleggere.

Publikasjoner

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra laget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).

Eksterne lenker