Futar i Sogn: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kraftig utviding basert på gjennomgang av futerekneksapane 1597-1648) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Futar i Sogn]]'''. Sogn var eitt [[Leksikon:Fogderi|futedøme]] det aller meste av perioden frå dei fyrste kjende [[Leksikon:Fogd|futane]] dukkar opp i Sogn på slutten 1400-talet til avskaffinga av futeembetet i 1898. | '''[[Futar i Sogn]]'''. Sogn var eitt [[Leksikon:Fogderi|futedøme]] det aller meste av perioden frå dei fyrste kjende [[Leksikon:Fogd|futane]] dukkar opp i Sogn på slutten 1400-talet til avskaffinga av futeembetet i 1898. I 1635 vart likevel futedømet delt i to, Indre Sogn og Ytre Sogn. Sjølv om dei to futedøma vart samla til eitt embetsdistrikt i 1690-åra, vart namnet ''Ytre og Indre Sogns fogderi'' hengande att som namn på embetsdistriktet. Så lenge [[Dale len|Dale]] var eige len, hadde lenet eigen fut. | ||
[[Dale len]] (Luster) vart utskild frå [[Bergenhus len]] i 1565. Frå dette året femnde difor ikkje Sogn futedøme om Luster. Då Dale len vart lagt inn under Bergenhus att i 1614, heldt Luster fram med å ha sin eigen fut. Dette vart utgangspunktet for utskiljinga av Indre Sogn som eige futedøme i 1635. | |||
Dei følgjande listene er ikkje fullstendige. | Dei følgjande listene er ikkje fullstendige. | ||
==Futar i Sogn (ca 1460- | ==Futar i Sogn (ca 1460-1633)== | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
Linje 34: | Linje 36: | ||
| 1597 || [[Christopher Wetzelssen]] || | | 1597 || [[Christopher Wetzelssen]] || | ||
|- | |- | ||
| 1601 || | | 1601 || Palle Friis(?) || | ||
|- | |- | ||
| | | 1601, 1603 || Engel Jensen (Bang) || | ||
|- | |- | ||
| | | 1605-06, 1610 || [[Gjøde Pedersøn]] || [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=197&innhaldid=2&storleik= Klagemål 1610] | ||
|- | |- | ||
| | | 1607-08 || Maurits Bosted || | ||
|- | |- | ||
| | | 1610-11 || Peder Jenssen || | ||
|- | |- | ||
| | | 1611-1616 || Hans Rasmussen || Hadde òg godset etter Gjøde Pedersn i Sogn | ||
|- | |- | ||
| | | 1616-1619 || Anders Lunde || Hadde òg godset etter Gjøde Pedersn i Sogn | ||
|- | |- | ||
| | | 1620-1629 || Simen Nilssen || Ikkje godset etter Gjøde Pedersen | ||
|- | |||
| 1629-1633 || Peder Paasche || Ikkje godset etter Gjøde Pedersen | |||
|} | |} | ||
==Futar i Indre Sogn og Dale len ( | Peder Paasche var siste futen som hadde heile Sogn (unnateke Luster). I vakansen etter Paasche viser lensrekneskapane at den avtroppande futen for [[Dale len]], Søren Lauritsen, vikarierte 1633-34, og den påtroppande, Oluf Nilssen, i 1634-35. Dei fekk sjølve Lærdal og Årdal i tillegg til Luster desse to åra, og frå 1635 var Oluf Nilssen fut for heile Indre Sogn medan etterfølgjaren til Paasche, Jacob Jenssen, sat att med Ytre Sogn. | ||
==Futar i Indre Sogn og Dale len (1615-1695)== | |||
Anders Lauritssen var truleg fut for Dale len også før 1615. Lensherren over Dale hadde lenet kvitt og fritt, difor finst ikkje rekneskapar før det vart lagt inn under Bergenhus i 1614. Futen over Dale fekk utvida embetsområdet både i 1619 og 1633 før det i 1635 omfatta heile Indre Sogn. Skiljet gjekk på nordsida av Sognefjorden mellom Systrond og Norum skipreider, og på sørsida mellom Aurland og Lærdal. | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
Linje 58: | Linje 66: | ||
!Merknad | !Merknad | ||
|- | |- | ||
| | | 1615-1626 || Anders Lauritssen || [[Dale len]] (Luster), frå 1619 òg godset etter Gjøde Pedersen | ||
|- | |||
| 1626-1633 || Christen Anderssen || [[Dale len]] og godset etter Gjøde Pedersen | |||
|- | |||
| 1633-1634 || [[Søren Lauritssen]] || Luster, Lærdal og Årdal skipreider. Budde på [[Talla (Dale)|Talla]] i Luster | |||
|- | |||
| 1634-1637 || [[Oluf Nilsen]] || Luster, Lærdal og Årdal 1634-35, heile Indre Sogn frå 1635 | |||
|- | |||
|1637-1647 || Diderik Busch || | |||
|- | |- | ||
|1648-1679 || [[Christopher Morgenstierne|Christopher Gjertsen]] || Budde på [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] i Luster | |1648-1679 || [[Christopher Morgenstierne|Christopher Gjertsen]] || Budde på [[Flahamar (Dale)|Flahamar]] i Luster | ||
Linje 67: | Linje 83: | ||
|} | |} | ||
==Futar i Ytre Sogn ( | ==Futar i Ytre Sogn (1635-1705)== | ||
Då Jacob Jenssen tok over som fut i Sogn 1635, vart Indre Sogn skilt ut og lagt til Oluf Nilsen. Futedømet vart enno i nokre år kalla ''Sogn len'' før ''Ytre Sogn'' og ''fogderi'' kom i bruk (1640-åra). | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
Linje 74: | Linje 91: | ||
!Merknad | !Merknad | ||
|- | |- | ||
| | | 1635-1644 ||Jacob Jenssen || | ||
|- | |||
| 1645-1655 || Jacob Christensen || | |||
|- | |- | ||
| 1655-1659 || Iver Andersen || | | 1655-1659 || Iver Andersen || | ||
Linje 124: | Linje 143: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
*Futerekneskapar for Sogn i lensrekneskapane for Bergenhus [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Lensregnskap/Bergenhus-len-1-50 til ca 1629] og [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Lensregnskap/Bergenhus-len-51-100 ca. 1629-ca. 1646] (Digitalarkivet) | |||
*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-07000000023389 Arkivkatalog for Sogn futedøme 1666-1898] (Arkivportalen) | *[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-07000000023389 Arkivkatalog for Sogn futedøme 1666-1898] (Arkivportalen) | ||
*Liste over futar i Sogn og Fjordane til 1830-åra (udatert, Statsarkivet i Bergen) | *Liste over futar i Sogn og Fjordane til 1830-åra (udatert, Statsarkivet i Bergen) |
Sideversjonen fra 10. jul. 2014 kl. 23:06
Futar i Sogn. Sogn var eitt futedøme det aller meste av perioden frå dei fyrste kjende futane dukkar opp i Sogn på slutten 1400-talet til avskaffinga av futeembetet i 1898. I 1635 vart likevel futedømet delt i to, Indre Sogn og Ytre Sogn. Sjølv om dei to futedøma vart samla til eitt embetsdistrikt i 1690-åra, vart namnet Ytre og Indre Sogns fogderi hengande att som namn på embetsdistriktet. Så lenge Dale var eige len, hadde lenet eigen fut.
Dale len (Luster) vart utskild frå Bergenhus len i 1565. Frå dette året femnde difor ikkje Sogn futedøme om Luster. Då Dale len vart lagt inn under Bergenhus att i 1614, heldt Luster fram med å ha sin eigen fut. Dette vart utgangspunktet for utskiljinga av Indre Sogn som eige futedøme i 1635.
Dei følgjande listene er ikkje fullstendige.
Futar i Sogn (ca 1460-1633)
År | Namn | Merknad |
---|---|---|
Før 1463 | Helge Trulson | Nemnd som tidlegare fut i 1463 |
1484 | Guttorm Tield | Nemnd 1484 – Ein Botolf i tillegg nemnd som strandfut i Utvær |
1520 | Per Islender | Nemnd 1518-1520 |
1530 | Svend Bagge og Truels Iude | |
1541 | Anders Szelandzffar | Nemnd 1541 |
ca 1550 | Brynnill Simensøn | Nemnd 1570 |
1565 | Christopher Anderssen | |
1568 | Christiern Jenson | Nemnd 1568 |
1569 | Peder Tysk | Nemnd 1569 |
1574 | Jens Holst | Nemnd 1574 |
-1592 | Nils Bildt | |
1597 | Christopher Wetzelssen | |
1601 | Palle Friis(?) | |
1601, 1603 | Engel Jensen (Bang) | |
1605-06, 1610 | Gjøde Pedersøn | Klagemål 1610 |
1607-08 | Maurits Bosted | |
1610-11 | Peder Jenssen | |
1611-1616 | Hans Rasmussen | Hadde òg godset etter Gjøde Pedersn i Sogn |
1616-1619 | Anders Lunde | Hadde òg godset etter Gjøde Pedersn i Sogn |
1620-1629 | Simen Nilssen | Ikkje godset etter Gjøde Pedersen |
1629-1633 | Peder Paasche | Ikkje godset etter Gjøde Pedersen |
Peder Paasche var siste futen som hadde heile Sogn (unnateke Luster). I vakansen etter Paasche viser lensrekneskapane at den avtroppande futen for Dale len, Søren Lauritsen, vikarierte 1633-34, og den påtroppande, Oluf Nilssen, i 1634-35. Dei fekk sjølve Lærdal og Årdal i tillegg til Luster desse to åra, og frå 1635 var Oluf Nilssen fut for heile Indre Sogn medan etterfølgjaren til Paasche, Jacob Jenssen, sat att med Ytre Sogn.
Futar i Indre Sogn og Dale len (1615-1695)
Anders Lauritssen var truleg fut for Dale len også før 1615. Lensherren over Dale hadde lenet kvitt og fritt, difor finst ikkje rekneskapar før det vart lagt inn under Bergenhus i 1614. Futen over Dale fekk utvida embetsområdet både i 1619 og 1633 før det i 1635 omfatta heile Indre Sogn. Skiljet gjekk på nordsida av Sognefjorden mellom Systrond og Norum skipreider, og på sørsida mellom Aurland og Lærdal.
År | Namn | Merknad |
---|---|---|
1615-1626 | Anders Lauritssen | Dale len (Luster), frå 1619 òg godset etter Gjøde Pedersen |
1626-1633 | Christen Anderssen | Dale len og godset etter Gjøde Pedersen |
1633-1634 | Søren Lauritssen | Luster, Lærdal og Årdal skipreider. Budde på Talla i Luster |
1634-1637 | Oluf Nilsen | Luster, Lærdal og Årdal 1634-35, heile Indre Sogn frå 1635 |
1637-1647 | Diderik Busch | |
1648-1679 | Christopher Gjertsen | Budde på Flahamar i Luster |
1679-1685 | Peder Andersen Ulenberg | |
1685-1695 | Johan Hansen Rue | Budde på Røneid i Luster |
Futar i Ytre Sogn (1635-1705)
Då Jacob Jenssen tok over som fut i Sogn 1635, vart Indre Sogn skilt ut og lagt til Oluf Nilsen. Futedømet vart enno i nokre år kalla Sogn len før Ytre Sogn og fogderi kom i bruk (1640-åra).
År | Namn | Merknad |
---|---|---|
1635-1644 | Jacob Jenssen | |
1645-1655 | Jacob Christensen | |
1655-1659 | Iver Andersen | |
1659-1662 | Jørgen Poss | |
1662-1668 | Hans Hansen Brun | Budde på Sande i Leikanger |
1668-1705 | Hans Hansen Blix | Budde i Leikanger |
Futar i Ytre og Indre Sogn (1696-1898)
År | Namn | Bustad/merknad |
---|---|---|
1696-1699 | Hans Hansen Blix | |
170?-1725 | Peder Iversen Leganger | |
172?-1733 | Henrik Arnoldus Thaulow | Suspendert 4.2.1732. Budde i Bjordal i Lavik |
1734-1760 | Ananias Christopher Harberg | Budde i Bjordal |
1761-1768 | Hans Leganger | |
1768-1769 | Arne Storch | Konstituert i vakansen |
1769-1781 | Simon Hansen | Avsett på grunn av vrakplyndring. Budde i Alværa i Lavik |
1781-1788 | Joackim Schweder Bang | |
1789-1802 | Jacob Hegelund | Askelund i Balestrand |
1802-1809 | Rasmus Carl Holck | Askelund i Balestrand |
1809-1841 | Rasmus Endresen | Askelund i Balestrand. Suspendert 1837 |
1841-1878 | Johan Winding Landmark | Askelund i Balestrand |
1879-1895 | Hans Henrik Ramm | Askelund i Balestrand |
1895-1898 | Gurvin | Konstituert fram til avviklinga av embetet |
Staten kjøpte Askelund som embetsgard for futen i 1856 og selde han att i 1899 etter at futeembetet var avskaffa.
Kjelder og litteratur
- Futerekneskapar for Sogn i lensrekneskapane for Bergenhus til ca 1629 og ca. 1629-ca. 1646 (Digitalarkivet)
- Arkivkatalog for Sogn futedøme 1666-1898 (Arkivportalen)
- Liste over futar i Sogn og Fjordane til 1830-åra (udatert, Statsarkivet i Bergen)
- Holmsen, Andreas. (1937). «Økonomisk og administrativ historie.» I Norske bygder. Sogn (s. 39-103). Bergen: John Griegs forlag, s. 79 (Digital utgåve)
- Fladby, Rolf. (1963). Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Oslo: Universitetsforlaget, s. 196 (liste over futar 1541-1630) (Digital utgåve)
- Reksten, Erling. (1979). Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet. Oslo, appendiks s. 120-122 og 128-131 (liste over futar ca 1650-1700). (Digital utgåve)
- Laberg, Jon. (1934). Balestrand. Bygd og ætter. Bergen, s. 307-310.
- Urtegaard, Gunnar. (1991). Balestrand. Gards- og ættesoge. Gard nr. 1-34. Gardsoger 1800-1985, ættesoger 1850-1985. (Bd. 2). Balestrand: Balestrand kommune, s. 207-211. (Digital utgåve)
- «Dei første styreformene og fogderia» (Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane)
- «Futegardane i Bjordal og Alværa» (Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane)
- Gunnar Urtegaard: «Futegarden på Askelund» (Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)