Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|GA.jpg|Giord Andersens selvsikre signatur.|[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|GA.jpg|Giord Andersens selvsikre signatur.|[[Riksarkivet]]}} | ||
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]], tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania. | '''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]], tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania. | ||
== Bakgrunn == | |||
Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]). | Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]). | ||
== Handelshus == | |||
== Den store tollsviket == | |||
== Rettsaken == | |||
== Siste år == | |||
== Eiendommer == | |||
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|eao|2006}} | |||
Andersen eide [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) fra 1697 til 1710. Han eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark. | Andersen eide [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) fra 1697 til 1710. Han eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark. | ||
Han kjøpte | Han hadde en rekke eiendommer rundt på Østlandet, særlig knyttet til trelastdriften. Han kjøpte også [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]] og ulike gårdsparter i [[Berg (gård i Oslo)|Berg gård]] utenfor [[Christiania]]. Gården var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp i tiden fra 1680- eller 1690-årene og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet. | ||
== Ettermæle == | |||
Historikeren [[Ola Teige]] skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]». | Historikeren [[Ola Teige]] skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]». | ||
== Etterkommere === | |||
Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668-1737). Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania. | Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668-1737). Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania. | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2019 kl. 08:59
Giord Andersen (født 5. mars 1651 på ukjent sted, muligens på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten, tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.
Bakgrunn
Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (1650–1713), datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Thrane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)).
Handelshus
Den store tollsviket
Rettsaken
Siste år
Eiendommer
Andersen eide Fossesholmgodset på Eiker sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) fra 1697 til 1710. Han eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.
Han hadde en rekke eiendommer rundt på Østlandet, særlig knyttet til trelastdriften. Han kjøpte også Nordberg og ulike gårdsparter i Berg gård utenfor Christiania. Gården var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp i tiden fra 1680- eller 1690-årene og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet.
Ettermæle
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».
Etterkommere =
Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668-1737). Datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1]. Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt til kjøpmann Peder Grøn i Christiania.
Referanser
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 119f.
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
- Gjord Andersen i Norsk biografisk leksikon