Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Andersen | Andersen er første gang nevnt i norske kilder da han i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691). | ||
== Handelshus == | == Handelshus == | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2019 kl. 11:08
Giord Andersen, også stavet Gjord (Georg) (født 5. mars 1651 på ukjent sted, muligens på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten, tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.
Andersen var sentral innen handelseliten i Christiania rundt 1700, og huskes i ettertiden særlig for den rollen hans spilte i «det store tollsviket i Christiania», det største organiserte tollsviket som er avslørt i norsk historie.
Bakgrunn
Andersen er første gang nevnt i norske kilder da han i 1678 giftet seg med Elisabeth Trane (1650-1713), datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Povelsen Trane og Bente Jacobsdatter Hjort (1621-1691).
Handelshus
Den store tollsviket
Rettsaken
Siste år
Eiendommer
Andersen eide Fossesholmgodset på Eiker sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) fra 1697 til 1710. Han eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.
Han hadde en rekke eiendommer rundt på Østlandet, særlig knyttet til trelastdriften. Han kjøpte også Nordberg og ulike gårdsparter i Berg gård utenfor Christiania. Gården var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp i tiden fra 1680- eller 1690-årene og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet.
Ettermæle
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».
Etterkommere
Datteren Benedicte Dorothea Giords (Gjord, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich de Scheel (1668–1738).
Datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1].
Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania.
Referanser
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 119f.
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
- Gjord Andersen i Norsk biografisk leksikon
- Gjord Andersen i Store norske leksikon