Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. | Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. | ||
Døtrene med ektemenn arvet Andersen, og det store [[Nordmarksgodset]] ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 15. nov. 2019 kl. 11:33
Giord Andersen, også stavet Gjord (Georg) (født 5. mars 1651, ukjent sted, sannsynlig på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten, tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.
Andersen var sentral innen handelseliten i Christiania rundt 1700, og huskes i ettertiden særlig for den rollen hans spilte i «det store tollsviket i Christiania», det største organiserte tollsviket som er avslørt i norsk historie.
Bakgrunn
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange jyder som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med Elisabeth Trane (1650-1713), datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Povelsen Trane (ca 1617–1677) og Bente Jacobsdatter Hjort (1621-1691).
Året etter han ble gift, fikk han borgerskap i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til Amsterdam, London, København og andre havner.
Handelshus
Den store tollsviket
Rettsaken
Siste år
Eiendommer
Andersen eide Fossesholmgodset på Eiker sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) fra 1697 til 1710. Han eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.
Han hadde en rekke eiendommer rundt på Østlandet, særlig knyttet til trelastdriften. Han kjøpte også Nordberg og ulike gårdsparter i Berg gård utenfor Christiania. Gården var den gang delt i Nordre og Søndre, men etter en rekke oppkjøp i tiden fra 1680- eller 1690-årene og fram til han kjøpte Berg søndre i 1711 ble gården igjen samlet.
Ettermæle
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».
Etterkommere
Andersen hadde to sønner, Jacob Gjordsen (1688–1718) og Anders Gjordsen (1680– cirka 1721) som begge ble offiserer, men som også døde unge.
Hans to døtre ektet også offiserer, som med tiden hadde fått så høy rang at det fulgte adelsskap med:
Datteren Benedicte Dorothea Giords (Gjord, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich Scheel (1668–1738).
Datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1].
Døtrene med ektemenn arvet Andersen, og det store Nordmarksgodset ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania.
Referanser
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 119f.
- Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
- Gjord Andersen i Norsk biografisk leksikon
- Gjord Andersen i Store norske leksikon