Gislerud (Øvre Eiker, 115/34): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
==Eldre historie==
==Eldre historie==
Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter [[Svartedauden]]. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hanssøn]],<ref>Diplomatarium Norvegicum VIII-
Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter [[Svartedauden]]. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hanssøn]],<ref>Diplomatarium Norvegicum VIII-
760: 4/1-1543</ref> mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.<ref>Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543</ref> Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs [[Eikeren]] som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som [[Fossesholm]].  
760: 4/1-1543</ref> mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.<ref>Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543</ref> Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs [[Eikeren]] som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som [[Fossesholmgodset|Fossesholm]].  
<br>
<br>
<br>
<br>

Sideversjonen fra 21. aug. 2020 kl. 06:42

Gislerud
Gislerud (H Nilsen dronefoto - DJI 0071) 1.jpg
Først nevnt: 1543, utskilt 1931
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 115
Bnr: 34
Postnummer: 3322 Fiskum

Gislerud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i området Hakavik i Øvre Eiker kommune. Den ligger på vestsiden av innsjøen Eikeren, omtrent 9 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 9 kilometer nordvest for tettstedet Hof.

Bruket er på 726 mål, der drøyt 80 mål er dyrket mark, som hovedsaklig brukes til fruktdyrking, samt rundt 440 mål med produktiv skog. Eierne har de seinere årene dyrket epler, plommer og blåbær og produserer egen eplejuice, eplemost og honning som selges under merkenavnet «Gislerud Gård».

Både innmarka og skogen ble utskilt i 1931 fra den store skogeiendommen Hakaviken, som på det tidspunktet tilhørte Mastebogen skogselskap. Skogen under gården ligger en drøy kilometer nordvest for gårdstunet, og skogen og innmarka er atskilt fra dette av de to brukene Nordre Bogen og Søndre Bogen.

Eldre historie

Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter Svartedauden. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren Peder Hanssøn,[1] mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.[2] Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs Eikeren som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som Fossesholm.

Leilendinger og beboere før 1931

1904-1931: Ole og Anna Gislerud

Ole Karlsen, født i 1879, var sønn av Karl Danielsen og Grete Olsen Rinden. Han giftet seg i 1904 med Anna Hakavik, og samme år overtok de på Gislerud. De fikk barna:

  • Konrad Gislerud, født 1905
  • Gudrun
  • Martin Gislerud, født 1911
  • Harald
  • Signe

I 1910 ble det satt opp nytt våningshus på gården, mens det gamle uthuset, stabburet og bryggerhuset ble beholdt. Det ble ryddet 7 mål med nytt kulturbeite i deres tid. I 1931 kjøpte de gården og ble selveiere.

Eiere og beboere etter 1931

Gislerud ble utskilt fra bnr. 3 Hakaviken den 19. juni 1931 og fikk bruksnummer 34, med en landskyld på 5 mark og 4 øre.[3] Den 2. juli ble eiendommen solgt til Ole Gislerud for kr. 22.000,-. Selgerne forbeholdt seg imidlertid rett til landlegg for tømmer og drift av tømmerrenner, samt jaktrett i 99 år. Kjøperen kunne heller ikke selge eller leie bort eiendommen uten samtykke fra selgerne.[4]

1931-1949: Ole og Anna Gislerud

Ole Gislerud og hans kone Anna var eiere fran til 1949. På denne tida ble 10 mål brukt til fruktdyrking.[5]

I 1948 ble tomta Solheim på 12 mål fraskilt og solgt til den yngste sønnen Martin Gislerud, mens sønnesønnen overtok selve gårdsbruket.

1949-1974: Konrad og Ragna Gislerud

Konrad Gislerud overtok gården etter faren i 1949.[6] Han var gift med Ragna Samuelsen, og de fikk to sønner, som begge bosatte seg på gården:

  • Ole Gislerud, født 1937
  • Knut Gislerud, født 1941

I denne perioden ble det satset stadig sterkere på fruktdyrking. En ny låve på gården ble bygd i 1968.

Den eldste sønnen overtok som eier i 1974, og noen år etter flyttet Konrad og Ragna inn i en kårbolig på eiendommen, som ble bygd i 1980.

Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII- 760: 4/1-1543
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543
  3. ↑ Pantebok II-22, s.433
  4. ↑ Pantebok II-22, s.479
  5. ↑ Norske gardsbruk 1948, Buskerud, bind 2, s.1761
  6. ↑ Pantebok A8-s.349



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Gislerud (Øvre Eiker, 115/34) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gislerud_(Øvre_Eiker,_115/34)&oldid=1532579»