Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)

Gislerud
Først nevnt:	1543, utskilt 1931
Fylke:	Viken
Kommune:	Øvre Eiker
Gnr.:	115
Bnr:	34
Postnummer:	3322 Fiskum

Gislerud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i området Hakavik i Øvre Eiker kommune. Den ligger på vestsiden av innsjøen Eikeren, omtrent 9 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 9 kilometer nordvest for tettstedet Hof.

Bruket er på 726 mål, der drøyt 80 mål er dyrket mark, som hovedsaklig brukes til fruktdyrking, samt rundt 440 mål med produktiv skog. Eierne har de seinere årene dyrket epler, plommer og blåbær og produserer egen eplejuice, eplemost og honning som selges under merkenavnet «Gislerud Gård».

Både innmarka og skogen ble utskilt i 1931 fra den store skogeiendommen Hakaviken, som på det tidspunktet tilhørte Mastebogen skogselskap. Skogen under gården ligger en drøy kilometer nordvest for gårdstunet, og skogen og innmarka er atskilt fra dette av de to brukene Nordre Bogen og Søndre Bogen.

Eldre historie

Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter Svartedauden. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren Peder Hanssøn, mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år. Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs Eikeren som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som Fossesholm.

Leilendinger og beboere før 1931

I likhet med de andre gårdene langs Eikeren blir Gislerud i kildene noen ganger omtalt som leilendingsbruk, noen ganger som husmannsplass og noen ganger med andre betegnelser. Eierne forpaktet jorda, som tilhørte eierne av Fossesholm, og de drev tømmerhogst i Fossesholms skoger.

Da Fossesholmgodset ble stykket opp på 1820-og 30-tallet, ble skogene på vestsiden av Eikeren kjøpt opp av en del større private skogeiere. Gislerud ble da liggende på eiendommen Hakaviken, som var eid av kjøpmann og jernverkseier Peder von Cappelen, og seinere av dennes arvinger og medinteressenter. Disse dannet etter hvert interessentskapet Mastebogen Skogselskap, som var eiere av Gislerud fram til 1931, da gården ble utskilt som egen eiendom.

Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:

189?-1904: Nils Otter Nilsen og Berte Johanne Kristiansdatter

En gang på 1890-tallet ble Gislerud overtatt av ekteparet Nils Otter Nilsen og Berthe Johanne Kristiansdatter. De hadde tidligere bodd på plassen Geiteryggen, ikke langt fra Gislerud, og de hadde en stor barneflokk som flyttet til Gislerud sammen med foreldrene:

• Nils Kristian Nilsen, født 1873
• Martin Nilsen, 1875
• Anna Nilsdatter, født 1878
• Sofie Nilsdatter, født 1881
• Olette Nilsdatter, født 1885
• Hans Nilsen, født 1889

Ved folketellingen 1900 er Nils Otter Nilsen oppført som forpakter av Gislerud, og både han og de to eldste sønnene arbeidet med tømmerdrift. To av døtrene - Anna og Olette - bodde ikke på Gislerud, så det er mulig at de døde unge.

1904-1931: Ole og Anna Gislerud

I 1904 ble Gislerud overtatt av Ole Karlsen Røikaas og Anna Martinsdatter, som hadde giftet seg samme år. Anna var datter av Martin Andersen Gislerud og Oline Knudsdatter Holtungen, og hun var dermed barnebarn av Anders Jakobsen og Mari Sørensdatter, som hadde drevet Gislerud i mange år. Ole Røikaas var sønn av Karl Danielsen Røikaas og hans kone Grete Olsdatter Rinden, men tok Gislerud som navn etter at han bosatte seg der.

Ole og Anna drev gården fram til 1949, og de fikk barna:

• Konrad Gislerud, født 4. januar 1905
• Gudrun, født 20. januar 1907
• Astrid, født 7. mai 1909
• Martin Gislerud, født 1911
• Harald
• Signe

I 1910 ble det satt opp nytt våningshus på gården, mens det gamle uthuset, stabburet og bryggerhuset ble beholdt. Det ble ryddet 7 mål med nytt kulturbeite i deres tid. I 1931 kjøpte de gården og ble selveiere.

Eiere og beboere etter 1931

Gislerud ble utskilt fra bnr. 3 Hakaviken den 19. juni 1931 og fikk bruksnummer 34, med en landskyld på 5 mark og 4 øre. Den 2. juli ble eiendommen solgt til Ole Gislerud for kr. 22.000,-. Selgerne forbeholdt seg imidlertid rett til landlegg for tømmer og drift av tømmerrenner, samt jaktrett i 99 år. Kjøperen kunne heller ikke selge eller leie bort eiendommen uten samtykke fra selgerne.

1931-1949: Ole og Anna Gislerud

Ole Gislerud og hans kone Anna var eiere fran til 1949. På denne tida ble 10 mål brukt til fruktdyrking.

I 1948 ble tomta Solheim på 12 mål fraskilt og solgt til den yngste sønnen Martin Gislerud, mens sønnesønnen overtok selve gårdsbruket.

1949-1974: Konrad og Ragna Gislerud

Konrad Gislerud overtok gården etter faren i 1949. Han var gift med Ragna Samuelsen, og de fikk to sønner, som begge bosatte seg på gården:

• Ole Gislerud, født 1937
• Knut Gislerud, født 1941

I denne perioden ble det satset stadig sterkere på fruktdyrking. En ny låve på gården ble bygd i 1968.

Den eldste sønnen overtok som eier i 1974, og noen år etter flyttet Konrad og Ragna inn i en kårbolig på eiendommen, som ble bygd i 1980.

Kilder

• NIBIO: Gardskart
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0008: Panteregister nr. V 8, s. 371-372
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gab/L0022: Pantebok nr. II 22, 1931-1931
• Norske gardsbruk 1948, s.1761
• Norske gardsbruk 1992, s.580
• Instragram: Gislerud gård