Gjemsø kloster

Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av Paul Linaae.

Cort Adeler eide godset fra 1665 til 1675.

Gjemsø kloster var navnet på herregårdsbygningene som lå på Klosterøya i Skien i Telemark, på de tilhørende godseiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av 1600-tallet til 1897.

Dagens skrivemåte er Gimsøy for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for klosteret i middelalderen. Tidligere ble også navnet skrevet Giemsø, Gimsøe eller Gimsø, mens Gjemsø Kloster var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt Gjemsø.

Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene Adeler og Cappelen fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i Tinn til staten med en del etterfølgende salg til brukere og festere på gårdene.

Gjemsø klosters eiere

• Middelalderen: Kirken
• Fra reformasjonen til 1662: Kronen
• 1662 – 1665: Lensherre og general Jørgen Bjelke
• 1665: Stattholder Christoffer Gabel
• 1665 - 1675: Generaladmiral Cort Adeler
• 1675: Amtmann Nils Adeler
• 1675 - 1692: Anna Pelt, enke etter Cort Adeler
• 1692 - 1726: Stiftamtmann Fredrik Christian Adeler
• 1726 – 1766: Stiftamtmann Fredrik Adeler
• 1766 – 1810: Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler
• 1800 – 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark i 1823 og døde 1828
• 1810 - 1816: Geheimkonferensråd Fredrik Adeler eide hovedgård og eiendommer i Grenland
• 1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke
• 1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene
• 1828 - 1846: Konsul Hans Blom Cappelen døde 1846
• 1846 - 1860: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen
• 1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen brukseier Didrik Cappelen
• 1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og ingeniør Hans Cappelen

Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen

• Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum
• Ladegården («Lagaardgården»), Klosterøya
• sagbruk, høvleri, skipsverft, møllebruk
• andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter"
• sjøboder i Skien
• «Lilleklosteret»,Solum
• Strømdal
• Holtan
• Vindalen
• Kjerringteigen
• Hegna
• Kjørbekk
• Slåttehagen
• Solum kirke med leieinntekter og avgifter fra gårdene ”Findal lille, Siøtvedt søndre, Otterholdt i Gjerpen, Kaalstad og Heisholdt i Holden, Dyrud i Bøe og Aarnæs i Saufde”.
• rettigheter i gårdene Gjærum, Frønes, Omdal og Findal store
• Bratsberg hovedgård med Kolkinn og Follaug
• skolehuset på Bratsbergkleiva
• hus på nordre Follestad
• Bøle grunn
• Venstøp nordre med skog
• Hyni søndre og nordre
• Hoppestad nordre med kalksteinsbrudd
• gårder og rettigheter i Nøklegård, Glenna, Åsterud, Baugerud, Torbjørnrud seter med skog og Fjeldalen gård

Fast eiendom i Øvre Telemark i år 1800

1. En gårdspart i Nordre Tinnes i Heddal, kalt Annundskaas eller Adlersro

2. Nedre Bolkesjø skog i Gransherad. Bruker : Tosten Olsen

3. Nedre Helleberg skog i Gransherad. Brukere : Sigve Johnsen og Rollef Johannessen

4. Søndre Helleberg skog. Brukere/festere : Ole Johansen og Ellef Niriesen

5. Søndre Bøen søndre del. Bruker/fester : Kittil Bjørnsen

6. Samme gårds skog, nordre del. Bruker/fester: Halvor Andersen

7. Folleland nordre. Bruker/fester: Halvor Biørnsen

8. Bøen nordre. Bruker/fester: Hans Olsen

9. Rødningen. Bruker/fester: Anders Hansen

10. Våningshusene på Kirkevolden. Leietager: løytnant von Oppen

11. Bratterne i Hovin, Tinn (bruker/fester: Lars Gunliksen)

12. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Lars Kittilsen

13. Vålund i Attrå, Tinn. Bruker/fester: Halvor Halvorsen

14. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Østen Østensen

15. Lurås Midgarden i Attrå. Bruker/fester: Østen Gunnufsen

16. Under samme gård plassen Kåsen. Bruker/fester: Knud Halvorsen

17. Lilleland i Attrå. Bruker/fester: Hans Kittilsen

18. Rui. Bruker/fester: Tosten Olsen

19. Mårumsrud. Bruker/fester: Niels Nielsen

20. Under samme gård en eiendom med bruker/fester: Knud Halvorsen

21. Gjeldjorden med Teienberg. Bruker/fester: Joen Nielsen

22. Veåsen. Forpaktet til Giermund Østeness

23. Hvammen. Bruker/fester: Ole Gundersen

24. Tverberg. Bruker/fester: Joen Haaversen

25. Talåsen. Bruker/fester: Tosten Olsen

26. Sandviken i Atrå

27. Kåsen under Marum. Forpaktet til Christian Meyer

28. Berge i Mæl. Bruker/fester: Ole Olsen

Eiendommer Øvre Telemark i 1892

Daværende gårdsnr (gnr) og bruksnr (bnr) er skrevet i parenteser.

Tinn

Alset skog m.m. (68/4), Storeggkåsen (84/4), Ørnes (107/4), Bjørnelia (107/5), Svinbøl skog m.m. (1/2), Digernes (1/3), Veåsen (2/1), Ligården skog (4/2), Bergelien (4/4), Rui øvre (5/4), Sjøtvedt skog (6/8), Sjøtvedt nordre (6/9), Brynildsrud skog (8/2), Sandviken skog (11/2), Brynildsrud skog (Mogen) (12/1), Moen (13/1), Hvammen skog (13/2), Berge skog (14/3), Hallabak skog (17/2), Eggerud søndre (20/1), Vålund søndre (22/1), Vålund skog (22/4), Svalestuen skog (Pipermoen) (26/1), Midgarden skog (26/2), Gollo skog (28/4), Tollefsjord (29/3), Dale skog (34/5), Tverberg (35/1), Rui søndre (36/2), Rui (36/3), Lurås skog (38/4), Lurås skog (39/5), Lurås nordre skog (39/6), Fjalrud ksog (40/3), Sønstebøgjerdet (43/2), Lofthus skog (58/5), Rui skog (59/2), Haukeland skog (60/1), Marum søndre (61/1), Åsen skog (62/3), Åsen skog (62/5), Marum skog (64/1), Tråer skog (65/1), Marumsrud søndre (70/1), Marumsrud nordre skog (70/2), Marum søndre skog (72/3), Sandveien (72/4), Torsetåsen (73/2), Torsetåsen (73/3), Lilleland (74/1), Espeland skog (75/3), Røysland skog (76/2), Berge skog (84/5), Hvalskås (89/2), Hvalsåsen (89/3), Ullern (90/4), Ullern (90/6), Ullern (90/7), Baklia (91/4), Knapholt skog (93/2), Heggtveit skog (95/1), Ullern skog (96/1), Bagli skog (97/1), Møli (108/1), Krosskeie skog (109/4), Sanden skog (110/4), Grønskei skog (111/2), Miland søndre (114/1), Miland søndre (114/4), Eggerud (119/10), Oppem (120/5), Stensrud (Dale) (121/8), Øverland skog (122/6), Tveiten skog (123/3), Ingolfsland skog (124/6), Bøen skog (125/7) Bøens kog (126/6), Rønningen skog (135/3), Lurås (37/4), Knipetak (6/2), Jøines (97/1), Knolledok (6/3), Tvergrot (122/9), Hofshus skog (Baklia) (91/8), Skrøivedokmarken (6/6), Haddeland sameie skog (119/2), Midtgård (25/4), Skjeggebrekke (28/2), Skrindebakke (31/1), Kvisterud (32/2), Skifterud (33/4) og Hovardsrud (33/3)

Hovin (nå Tinn kommune)

Grønli skog (2/7), Grov nordre (7/2), Hovedstul (7/3 og 4), Nygård (7/5), Grov søndre (7/8), Huken og Hukestøl (8/3), Uverud skog (8/5), Dammen (9/5), Øverli (10/3), Holtet (10/5), Bøen (11/1), Bøen skog (11/2), Knutsgård (12/1), Rui nordre (16/6), Gåsetjønnmarka (18/1), Spjelsetmarka (18/2), Saureli (19/1), Hove søndre og nordre (19/2), Dommerud skog (20/1), Tveiten skog (20/2), Kåsebu skog (24/5), Graver østre (25/3), Oksekleiv (26/7), Lauvåsen (26/15), Sønstevasslia (26/17), Nybu skog (26/18), Urdal nedre (26/22), Lauvik (26/23), Grasdalen (28/2), Åmdal skog (28/3), Bergelia (29/2), Grasdalen nordre (29/3), Hylland (30/3), Rui (36/1, 2 og 3), Rui skog (36/7), Bratterud søndre (1/1), Maurudhaugen (Dårud) (9/6), Rui (Dalen) (36/6), Barlinddokken (Urdal) (26/4) og Sauerli (Øvrebakke) (3/2).

Gransherad

Bolkesjø nedre skog (39/8), Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1), Tømmeroddliene (36/3), Omflukåsen (36/4), Helleberg nordre øvre part (36/5), Folserås vestre med Odden (34/5), Folsland øvre (33/1), Vasbotten (halve) (33/3), Sandåstøl skog (33/6), Samlagsliene (32/4), Grevleoset og Rogndokken (31/2), Reisjå østre (28/1), Bergåstykket (24/12), Langøya (23/2), Venås søndre (18/1), Tjønnebotn (17/6), Kålidalen skog (16/2) og Breigvann (24/8)

Kilder og litteratur

• Den originale kjøpekontrakten fra Adeler til Cappelen i 1800, og fortegnelse fra Didrik og Hans Cappelen i 1892. Begge bevart hos slekten.
• Originale protokoller, regnskaper og andre dokumenter bevart hos slekten
• Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», Ætt og annet nr 67, Skien 2005
• Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Oslo 1997
• Toralf Gjone: Solum bygds historie. Bind II. Gårdshistorie, Skien 1962, side 177-203
• J. L. Quisling: Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I,Kristiania 1921