Gjerstad historielag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Råtekst fra 2019-undersøkelsen.)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Gjerstad kirke.jpg|[[Gjerstad kirke (Aust-Agder)|Gjerstad kirke]] og prestegard.|[[Peder Berntsen Melaas]]|1890-1895}}
<onlyinclude>'''[[Gjerstad historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gjerstad kommune]] i [[Agder]]. Laget er tilsluttet [[Landslaget for lokalhistorie]] og [[Agder historielag]]. Årboka heter [[Før i tida (Gjerstad historielag)|Før i tida]] og ble gitt første gang i 1962.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Gjerstad historielag]]''' er et [[historielag]] i [[Gjerstad kommune]] i [[Agder]]. Laget, som ble stiftet 20. april 1941, er tilsluttet [[Landslaget for lokalhistorie]] og [[Agder historielag]]. Årboka heter [[Før i tida (Gjerstad historielag)|Før i tida]] og ble gitt første gang i 1962. Gjerstad historielag har som formål «å skape engasjement og interesse for lokalhistorie og bidra til å ta vare på våre kulturminner».</onlyinclude>


RÅTEKST
I 2019 hadde laget omtrent 300 medlemmer.


KARTLEGGING AV HISTORIELAGENES HISTORIE
== Oppstarten ==


Landslaget for lokalhistorie har i epost til de lokale historielag bedt lagene om å kartlegge sin historie.
Historielaget ble formelt stiftet i 1941, men det hadde i fleire tiår blitt samlet inn opplysninger, kilder og historier med tanke på ei bygdehistorie for Gjerstad.
Landslaget har oversendt mal for besvarelsen i 2 hoveddeler med til sammen 14 punkter.


Her følger besvarelsen fra Gjerstad historielag, basert på malen fra landslaget:
De sentrale personene i denne fasen var Anders Moe, Jens Vevstad, Jon Egeland, Lars Skjeldsø, Torleif Kveim og Ånon Aasbø.


Del 1: Organisasjon
== Hovedaktiviteter ==


1. Lagets navn
Lagets hovedaktivitet har vært å samle stoff til bygdebok og utgivelser av aktuelle bøker og tidsskrifter.
Gjerstad historielag.


2. Eventuelle tidligere navn
Historielaget har trykket opp eldre lokalhistoriske utgivelser og har bidratt til bok om Gjerstadmålet og bidratt økonomisk til flere lokalhistoriske utgivelser.
Ikke aktuelt.


3. Stiftelsesår/dato
Gjerstad historielag har også overtatt arkiv fra nedlagte lag og foreninger og har betydelige samlinger.
Gjerstad historielag ble stiftet 20. april 1941.


4. Historielagets ledere
== Holmen gård ==
1941-1947 – Fritz Prebensen
1947-1948 – Isak K. Strat
1948-1950 - Knut Holte
1950-1952 – Isak K. Strat
1952-1962 – Aanon J. Aasbø
1962-1981 – Torstein Skaali
1981-1992 – Kåre Dalane
1992-1999 – Norveig Nybø Hagane
1999-2002 – Kristen Flaten
2002-2006 – Olav Ulltveit-Moe
2006-2012 – Helge Dalen
2012-2017 – Jostein Vestøl
2017-???? – Helge Røed


Andre viktige personer, samt begrunnelse
I 2018 vedtok det ekstraordinære årsmøtet i Gjerstad historielag å overta noen av bygningene ved Holmen gård. Det dreier seg om de [[fredning|fredede]] bygningene fra tidlig 1700- og tidlig 1800-tall, nemlig hovedbygningen inklusive Bjorvasstaua og stolpehuset med deler av utearealet.
Bygdeboknemnda før 1942:
Amund Eikeland: Skreiv av diverse kilder i Riksarkivet.


Jens Vevstad: Skreiv og publiserte en rekke artikler om bygdehistoria.
I samarbeid med kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen ble det satt i gang restaureringsarbeid med bruk av offentlige tilskuddsordninger.


Gjerstad historielag etter 1942:
Laget overtok også bygningen Øvre Røed og tok i utgangspunktet sikte på å etablere et bygdemuseum der, men bygningen ble solgt.
Torleif Kveim: Utarbeidet omfattende kortkartotek over gårder og slekter, skreiv de første heftene av Gjerstads gårds- og slektshistorie.


Aanon J. Aasbø: Skreiv av kilder i Statsarkivet i Kristiansand, skreiv artikler og utkast til bygdebok.
== Andre aktiviteter ==


Ivar Grøvik: Skreiv et hefte av gårds- og slektshistoria.
[[Niels Henrik Abel]] er gjennom sine foreldre og besteforeldre knyttet til Gjerstad. I 2002 var det 200-årsjubileum for hans fødsel. Kommunen markerte det ved en jubileumstilstelling og- utstilling. Gjerstad historielag var sentral i disse arrangementene. Laget har også ei samling med Abel-litteratur som ble bygd opp i forbindelse med jubileet.


Magnhild Hagelia: Skreiv et hefte av gårds- og slektshistoria.
[[Gjerstad leseselskap]] ble stiftet i 1792 som det andre i Norge. Historielaget har tatt vare på eksisterende bøker fra leseselskapets tidlige periode. Historielaget har også tatt vare på bøker etter Egelands Jernverks Arbeideres Leseselskap.


Andreas Vevstad: Laga kopisamling av arkivalia i Statsarkivet i Kristiansand, skreiv 3 hefter av gårds- og slektshistoria og fleire bøker om bygdas historie.
[[Egelands Jernverk]] preget bygda Gjerstad i hele sin driftstid 1705-1884. Gjerstad historielag har bidratt til at verksområdet nå er fredet etter [[kulturminneloven]].


Torstein Skaali: Fikk orden på historielagets økonomi, bidro til oppbygging av lagets fotografisamling, laget en serie småartikler om lokalhistoriske emner til lokalavisa. Artiklene er senere utgitt i bokform.
== Ledere ==


Olav Ulltveit-Moe: Bidro sammen med Torstein Skaali til oppbygging av lagets fotografisamling, og til småartikler i lokalavisa. Skrevet artikler til historielagets årsskrift. Medlem av årsskriftredaksjonen.
*1941-1947 – Fritz Prebensen
*1947-1948 – Isak K. Strat
*1948-1950 - Knut Holte
*1950-1952 – Isak K. Strat
*1952-1962 – Aanon J. Aasbø
*1962-1981 – Torstein Skaali
*1981-1992 – Kåre Dalane
*1992-1999 – Norveig Nybø Hagane
*1999-2002 – Kristen Flaten
*2002-2006 – Olav Ulltveit-Moe
*2006-2012 – Helge Dalen
*2012-2017 – Jostein Vestøl
*2017-???? – Helge Røed


Kåre Dalane: Skrevet artikler til historielagets årsskrift. Vært medlem av årsskriftredaksjonen.
== Publikasjoner ==


Kristen Flaten: Skrevet artikler til historielagets årsskrift. Vært medlem av årsskriftredaksjonen.
*Brekka, Svein; ''Frå gløymeboka i Grenseland''. Utg. Gjerstad historielag. 2018. 107 s.
*Brekka, Svein: ''Holmen gård og Gjerstadskogene''. Utg. Gjerstad historielag. 2012. 176 s.
*Brokeland, Olav, Kristen Flaten, Anders Eikeland: ''I grenseland: området fra Svart til Holte i ny og gammel tid''. Utg. Gjerstad historielag. 2014. 176 s. ISBN 978-82-992510-9-9.
*''[[Før i tida]]...'' Utg. Gjerstad historielag. 1998-. ISSN 1501-4649.
*''Gamle flyfoto over Gjerstad''. Utg. Gjerstad historielag. 2013-2014.
**Bind 1. 2013. 144 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018070307087}}.
**Bind 2. 2014. 144 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061907519}}.
*''Gjerstad. Av bygdesoga''. Utg. Gjerstad historielag. [1962]-91
**Hefte 1. Kveim, Torleif: [1962]. 114 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071708029}}.
**Hefte 2. Kveim, Torleif: 1963. S. 117-290. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013051406020}}.
**Hefte 3. Kveim, Torleif: 1967. S. 293-412. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051401010}}. Ny utg. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070308092}}.
**Hefte 4. Kveim, Torleif: 1969. S. 413-556. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052808056}}.
**Hefte 5. Grøvik, Ivar og Torleif Kveim: 1973. S. 561-717. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041008088}}.
***Melding (av hf. 1–5): Slettan, Dagfinn i ''Heimen'', b. XVI, s. 738–740.
**Hefte 6. Grøvik, Ivar og Torleif Kveim: 1978. S. 721-878. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016082408084}}.
**Hefte 7. [[Magnhild Hagelia|Hagelia Magnhild]] og [[Andreas Vevstad]]: 1981. S. 887-1021. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014092906042}}.
**Hefte 8. [[Andreas Vevstad|Vevstad, Andreas]]: 1986. S. 1023-1242. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071608264}}.
**Hefte 9. [[Andreas Vevstad|Vevstad, Andreas]]: 1991. S. 1245-1458. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080801027}}.
*''Gjerstad historielag. [[Årsskrift (Gjerstad historielag)|Årsskrift]]''. Utg. Gjerstad historielag. 1974-
*Skjeldsø, Lars: ''Frå hverdagslivet i Øvre Gjerstad : 1850-1890''. Ved Andreas Vevstad. Utg. utgitt av Gjerstad historielag. 1979. 255 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062406019}}.
*''Stubbar og skroll. Store og små hendingar frå Gjerstad''. Red. Torstein Skaali, Olav Ulltveit-Moe, Eirik Strat, Rolf Pihlstrøm. Utg. Gjerstad historielag. 2006-2018.
**Bind 1: 2006. 119 s. ISBN 82-992510-4-4. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062408118}}.
**Bind 2: 2007. 149 s. ISBN 978-82-90526-72-1. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011090108217}}.
**Bind 3: 2008. 161 s. ISBN 978-82-992510-6-8. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011061608087}}.
**Bind 4: 2009. 139 s. ISBN 978-82-992510-1-3. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062708032}}.
**Bind 5: 2010. 140 s. ISBN 987-82-992510-7-5. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013120205017}}.
**Bind 6: 2014. 131 s. ISBN 978-82-992510-8-2. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007077}}.
**Bind 7: 2015. 130 s. ISBN 978-82-690011-0-5. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018103007061}}.
**Bind 8: 2016. 131 s. ISBN 978-82-690011-1-2.
**Bind 9: 2017. 128 s. ISBN 978-82-690011-2-9.
**Bind 10: 2018. 129 s. ISBN 978-82-690011-3-6.
*Torp, Arne: ''Gjerstadmålet''. Utg. Gjerstad historielag. 2005. 128 s. ISBN 82-992510-3-6. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101048176}}.
*Vevstad, Andreas: ''Egelands jernverk - jernverket i skogbygda''. Utg. Gjerstad historielag. 2008. 224 s. ISBN 978-82-992510-5-1. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014050906023}}.
*Vevstad, Andreas: ''Gjerstad kommune 1837-1987''. Utg. Historielaget. 1987. 84 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018030748536}}.


Ida Brokeland: Arkivar, ansvarlig for historielagets samlinger av arkivalia.
== Kilder og litteratur ==


Helge Dalen: Skrevet artikler til historielagets årsskrift, organisert skriving og utgivelse av grendehistoriske bøker. Vært medlem av årsskriftredaksjonen.
*Opplysninger fra laget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).


Jan Olav Olsen: Leder av årsskriftredaksjonen, skrevet artikler til årsskriftet.
== Videre lesing ==
 
Lars Aasbø: Skrevet artikler til årsskriftet. Vært medlem av årsskriftredaksjonen.
 
Svein Brekka: Skrevet artikler til årsskriftet. Utarbeidet to bøker med grendehistorie og redigert en del småartikler for utgivelse i bokform.
 
6. Formålsparagraf/målsetning
Gjerstad historielag har som formål å skape engasjement og interesse for lokalhistorie og bidra til å ta vare på våre kulturminner.
 
7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer
Ikke aktuelt
 
8 og 9. Medlemstall og utviklingen i medlemstall
Gjerstad historielag har rundt 300 medlemmer. Medlemstallet har vist en liten nedgang de senere år.
 
10. Annen relevant informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc)
Det vises til artikkel i «Før i tida» for 2016 som godt beskriver lagets aktivitet gjennom 75 år.
Artikkelen følger vedlagt.
 
I ekstraordinært årsmøte 13. september 2018 ble det fattet slikt vedtak mot 1 stemme:
 
«Det ekstraordinære årsmøtet i Gjerstad historielag vedtar å overta noen av bygningene ved Holmen Gård i tråd med avtaleutkastet»
 
Holmen Gård har fredede bygninger fra tidlig 1700- og tidlig 1800-åra og overtakelsen omfatter de fredede bygningene Hovedbygningen inklusive Bjorvasstaua og Stolpehuset med deler av uteareal.
 
I styremøte 23. oktober 2018 overrakte Kjell Trygve Grunnsvoll på vegne av Omsorgspartner Vestfold avtale i signert stand og nøkler til styreleder Helge Røed.
 
I godt samarbeid med kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen er det nå igangsatt restaureringsarbeid i bygningene med bruk av offentlige tilskuddsordninger.
Planer for bruk og utvikling er i gang.
 
Niels Henrik Abel er gjennom sine foreldre og besteforeldre knyttet til Gjerstad. I 2002 var det 200-årsjubeleum for hans fødsel. Kommunen markerte det ved en jubeleumstilstelling og- utstilling. Gjerstad historielag var sentral i alle arrangementer.
 
Historielaget har en samling N.H. Abel-litteratur som antas å være en av de fineste private samlingene i Norge. Samlingen ble bygd opp i forbindelse med Abeljubileet.
 
Gjerstad leseselskap ble stiftet i 1792 som det andre i Norge. Historielaget har tatt vare på eksisterende bøker fra leseselskapets tidlige periode. Historielaget har også tatt vare på bøker etter Egelands Jernverks Arbeideres Leseselskap.
 
Egelands Jernverk preget bygda i hele sin driftstid 1705-1884. Gjerstad historielag har aktivt bidratt til at verksområdet nå er fredet etter kulturminneloven.
 
Magnhild Hagelia var medlem av Stortingets presidentskap og første kvinne som ledet et lagtingsmøte.  Hun var fra Gjerstad, og selv om hun etter hvert flyttet til Fjære, nå Grimstad kommune, bevarte hun alltid en nær tilknytning til bygda. Da hun døde, ble hennes privatarkiv gitt til Gjerstad kommune og  deler av dette er utstilt i en monter i kommunehuset. Arkivet er nå en hovedkilde i forbindelse med et biografi om Magnhild Hagelia som er under arbeid.
 
Flere av Gjerstad historielags ledere har hatt bred organisasjonsbakgrunn. De har engasjert seg sterkt i arbeid med å samle historielagene i Agder og i Landslaget til en alminnelig og kulturpolitisk moderne interesseorganisasjon.
 
11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget
Det vises til vedlagt artikkel som viser aktiviteten gjennom 75 år.
 
Hovedaktiviteten har vært å samle stoff til bygdebok og utgivelser av aktuelle bøker og tidsskrifter.
Laget har trykket opp eldre lokalhistoriske utgivelser og har bidratt til bok om Gjerstadmålet og bidratt økonomisk til flere lokalhistoriske ugivelser.
 
Laget overtok Øvre Røed og tok i utgangspunktet sikte på å etablere et bygdemuseum, men bygningen ble solgt. Laget har imidlertid samlinger av testamentariske gaver og gjenstander.
Laget har også overtatt arkiver fra nedlagte lag og foreninger  og har betydelige samlinger.
 
Det er også verdt å nevne det store arbeidet Torstein Skaali gjorde med å bygge opp lagets økonomi.
Gjerstad historielag har i dag en meget god økonomi hvor deler av beholdningen er konvertert til egenkapitalbevis i Gjerstad Sparebank.
Torstein Skaali og Olav Ulltveit-Moe har hovedæren for oppbygging av lagets fotografisamling.
 
12. Hvilke publikasjoner har laget utgitt.
Det vises til lagets hjemmeside – www.gjh.no – som inneholder oversikt over bøker. Her er også logoen til Gjerstad historielag.
 
13. Har/drifter laget digitale ressurser.
Laget har egen hjemmeside – www.gjh.no og facebookside.
 
14. Øvrig historikk )viktige arrangement, prosjekt, merkeår?
Det vises til vedlagte artikkel og til omtale om Abeljubileet under pkt. 10.


*Dalane, Kåre: ''Gjerstad Historielag 75 år : 1941–2016''.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*[https://www.facebook.com/gjerstadhistorie Gjerstad historielag på Facebook]
*[http://www.gjh.no/ Gjerstad historielags nettsider]
*[http://www.gjh.no/ Gjerstad historielags nettsider]
*{{Preusfotograf|5114|Gjerstad historielag}}
*{{Preusfotograf|5114|Gjerstad historielag}}


[[Kategori:Foreninger]]
 
[[kategori:Gjerstad kommune]]
[[Kategori:Gjerstad kommune]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:51

Gjerstad kirke og prestegard.
Foto: Peder Berntsen Melaas (1890-1895).

Gjerstad historielag er et historielag i Gjerstad kommune i Agder. Laget, som ble stiftet 20. april 1941, er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Agder historielag. Årboka heter Før i tida og ble gitt første gang i 1962. Gjerstad historielag har som formål «å skape engasjement og interesse for lokalhistorie og bidra til å ta vare på våre kulturminner».

I 2019 hadde laget omtrent 300 medlemmer.

Oppstarten

Historielaget ble formelt stiftet i 1941, men det hadde i fleire tiår blitt samlet inn opplysninger, kilder og historier med tanke på ei bygdehistorie for Gjerstad.

De sentrale personene i denne fasen var Anders Moe, Jens Vevstad, Jon Egeland, Lars Skjeldsø, Torleif Kveim og Ånon Aasbø.

Hovedaktiviteter

Lagets hovedaktivitet har vært å samle stoff til bygdebok og utgivelser av aktuelle bøker og tidsskrifter.

Historielaget har trykket opp eldre lokalhistoriske utgivelser og har bidratt til bok om Gjerstadmålet og bidratt økonomisk til flere lokalhistoriske utgivelser.

Gjerstad historielag har også overtatt arkiv fra nedlagte lag og foreninger og har betydelige samlinger.

Holmen gård

I 2018 vedtok det ekstraordinære årsmøtet i Gjerstad historielag å overta noen av bygningene ved Holmen gård. Det dreier seg om de fredede bygningene fra tidlig 1700- og tidlig 1800-tall, nemlig hovedbygningen inklusive Bjorvasstaua og stolpehuset med deler av utearealet.

I samarbeid med kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen ble det satt i gang restaureringsarbeid med bruk av offentlige tilskuddsordninger.

Laget overtok også bygningen Øvre Røed og tok i utgangspunktet sikte på å etablere et bygdemuseum der, men bygningen ble solgt.

Andre aktiviteter

Niels Henrik Abel er gjennom sine foreldre og besteforeldre knyttet til Gjerstad. I 2002 var det 200-årsjubileum for hans fødsel. Kommunen markerte det ved en jubileumstilstelling og- utstilling. Gjerstad historielag var sentral i disse arrangementene. Laget har også ei samling med Abel-litteratur som ble bygd opp i forbindelse med jubileet.

Gjerstad leseselskap ble stiftet i 1792 som det andre i Norge. Historielaget har tatt vare på eksisterende bøker fra leseselskapets tidlige periode. Historielaget har også tatt vare på bøker etter Egelands Jernverks Arbeideres Leseselskap.

Egelands Jernverk preget bygda Gjerstad i hele sin driftstid 1705-1884. Gjerstad historielag har bidratt til at verksområdet nå er fredet etter kulturminneloven.

Ledere

  • 1941-1947 – Fritz Prebensen
  • 1947-1948 – Isak K. Strat
  • 1948-1950 - Knut Holte
  • 1950-1952 – Isak K. Strat
  • 1952-1962 – Aanon J. Aasbø
  • 1962-1981 – Torstein Skaali
  • 1981-1992 – Kåre Dalane
  • 1992-1999 – Norveig Nybø Hagane
  • 1999-2002 – Kristen Flaten
  • 2002-2006 – Olav Ulltveit-Moe
  • 2006-2012 – Helge Dalen
  • 2012-2017 – Jostein Vestøl
  • 2017-???? – Helge Røed

Publikasjoner

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra laget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).

Videre lesing

  • Dalane, Kåre: Gjerstad Historielag 75 år : 1941–2016.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjerstad_historielag&oldid=1961553»