Gjetemyren: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Gjetemyren]]''', senere også kalt '''Geitmyra''' er en gård i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo kommune]]. Gårdens hovedbygninger ligger i dag omsluttet av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] som til dels er anlagt på gårdens utmark. De har adressen Tåsenveien 2.
'''[[Gjetemyren]]''', senere også kalt '''Geitmyra''' er en gård i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo kommune]]. Gårdens hovedbygninger ligger i dag omsluttet av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] som til dels er anlagt på gårdens utmark. De har adresse [[Tåsenveien]] 2.


Gården var en løkke på 1650-tallet under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål hovedgård]]. Dette eierskapet ble stadfestet av [[Højesteret]] i dom av 14. januar 1745 etter at eieren av Ullevål, [[Ole Olssøn Dorph]], hadde hatt en lengre rettsprosess mot [[Oslo|Christiania by]] om Gjetemyren. Da de rettslige forhold ble avklart, ble gården solgt i skjøte av 20. desember samme år til [[Johan Carlsen]], men unntok en løkke som [[Nattmannen i Christiania|byens nattmenn]] lenge hadde brukt. Denne ble i skjøte av 26. februar 1746 solgt til [[Oslo politidistrikt|byens første politimester]] [[Mathias Hansen Stub]].
== Historie ==
Gården var en løkke på 1650-tallet under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)|Ullevål hovedgård]] og tilhørte [[borgermester]] [[Johan Petersen Bergman]]. Ullevåls eierskap ble stadfestet av [[Højesteret]] i dom av 14. januar 1745 etter at eieren av Ullevål, [[Ole Olssøn Dorph]], hadde hatt en lengre rettsprosess mot [[Oslo|Christiania by]] om Gjetemyren. Da de rettslige forhold ble avklart, ble gården solgt i skjøte av 20. desember samme år til [[Johan Carlsen]], men unntok en løkke som [[Nattmannen i Christiania|byens nattmenn]] lenge hadde brukt. Denne ble i skjøte av 26. februar 1746 solgt til [[Oslo politidistrikt|byens første politimester]] [[Mathias Hansen Stub]].


Den ble drevet som gård og bolig, dagens hovedhus oppført i 1755, og er en panelt tømmerbygning i to etasjer med sidefløy og [[svalgang]]er.  
Den ble drevet som gård og bolig, dagens hovedhus oppført i 1755 av Johan Carlsen, og er en panelt tømmerbygning i to etasjer med sidefløy og [[svalgang]]er. Da Johan Friedrich Biermann overtok gården i 1821, drev han også brenneri der.


Gården kjøpt av kommunen i skjøte av 2. mai 1883 for å inngå i [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] som omslutter dagens bebyggelse. Deler av gården grunn ble også benyttet til [[Ullevål sykehus]].
Gården kjøpt av kommunen i skjøte av 2. mai 1883 for å inngå i [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] som omslutter dagens bebyggelse. Deler av gården grunn ble også benyttet til [[Ullevål sykehus]], og området øst for [[Kierschows gate]] ble 1909 utlagt til [[Geitmyra skolehager|skolehager]].  


Etter å ha stått tomme i mange år, benyttes bygningene fra 2011 som matkultursenter for barn i kommunal regi.
Hovedbygningen ble restaurert i 1932. Etter å ha stått tomme i mange år, benyttes bygningene fra 2011 som matkultursenter for barn i kommunal regi.
 
== Bygninger ==
Anlegget består av tre fredete bygninger og et nyere stabbur/uthus som ble flyttet dit fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] rundt 1985 og som ikke er fredet. Til bebyggelsen er det et bevart stein-/gruslagt tun hvor det tidligere har vært en brønn, samt en hage fra rundt 1760 med frukttrær. Denne hadde en typisk renessanseplan med rettvinklede kvarterer.
 
Hovedhus med sidefløy fra rundt 1755 ligger i vinkel med en sammenbindende toetasjes svalgang og felles trapp mot tunet. Den en-etasjes [[drengestue]]n ligger like nordøst for hovedbygningen, oppført tidlig på 1800-tallet. Alle bygningene er oppført av panelt tømmer og har saltak. Anlegget har preg av barokk/rokokko, og særlig hovedbygningen har flere arkitektoniske detaljer på veggene og hovedinngangen har en rokokkoportal. Vinduer og dører mot tunet har er rikt utsmykket med utskårne og marmorerte omramninger. Interiørene er rikt utsmykket med preg fra barokken i trearbeidene, tapetene med videre.
 
Bolighusenes eksteriør og interiør er godt bevart og har svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, selv om det er gjort noen endringer særlig i drengestue og sidefløy.
 
Hovedbygningen med sidefløy og drengestuen ble fredet 27. februar i henhold til daværende [[Bygningsfredningsloven]] av 1920, mens hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 15. august 1994, og uthuset og tunet tilsvarende vernet 25. januar 2012.


== Eiere ==
== Eiere ==
Linje 38: Linje 48:
* [[Herman Colbjørnsen]]
* [[Herman Colbjørnsen]]
* Adelgunde Catharina Rømeling i skjøte av 1. oktober 1771
* Adelgunde Catharina Rømeling i skjøte av 1. oktober 1771
* [[Carl Alexander Stricker]]  
* [[Carl Alexander Stricker]] (etter 1773, da han flyttet til Christiania)
* Ingeborg Haagensdatter i skjøte av 5. april 1788
* Ingeborg Haagensdatter i skjøte av 5. april 1788
* Claus Claussøn i skjøte av 14. april 1799
* Claus Claussøn i skjøte av 14. april 1799
Linje 55: Linje 65:


== Kilder ==
== Kilder ==
* ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Gjetemyren Gjetemyren] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* {{Akersgårder 1947}}
* {{Akersgårder 1947}}
* {{kulturminne|86179}}
* {{kulturminne|86179}}
Linje 61: Linje 71:
{{Artikkelkoord|59.93707|N|10.74424|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.93707|N|10.74424|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:51

Gjetemyren
Gjetemyren (Geitmyra) gård Oslo.jpg
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Alt. navn: Geitmyra
Først nevnt: 1650-tallet
Sted: Nordre gravlund
Kommune: Oslo
Gnr.: 47
Bnr: ?
Adresse: Tåsenveien 2

Gjetemyren, senere også kalt Geitmyra er en gård i Bydel Nordre Aker i Oslo kommune. Gårdens hovedbygninger ligger i dag omsluttet av Nordre gravlund som til dels er anlagt på gårdens utmark. De har adresse Tåsenveien 2.

Historie

Gården var en løkke på 1650-tallet under Ullevål hovedgård og tilhørte borgermester Johan Petersen Bergman. Ullevåls eierskap ble stadfestet av Højesteret i dom av 14. januar 1745 etter at eieren av Ullevål, Ole Olssøn Dorph, hadde hatt en lengre rettsprosess mot Christiania by om Gjetemyren. Da de rettslige forhold ble avklart, ble gården solgt i skjøte av 20. desember samme år til Johan Carlsen, men unntok en løkke som byens nattmenn lenge hadde brukt. Denne ble i skjøte av 26. februar 1746 solgt til byens første politimester Mathias Hansen Stub.

Den ble drevet som gård og bolig, dagens hovedhus oppført i 1755 av Johan Carlsen, og er en panelt tømmerbygning i to etasjer med sidefløy og svalganger. Da Johan Friedrich Biermann overtok gården i 1821, drev han også brenneri der.

Gården kjøpt av kommunen i skjøte av 2. mai 1883 for å inngå i Nordre gravlund som omslutter dagens bebyggelse. Deler av gården grunn ble også benyttet til Ullevål sykehus, og området øst for Kierschows gate ble 1909 utlagt til skolehager.

Hovedbygningen ble restaurert i 1932. Etter å ha stått tomme i mange år, benyttes bygningene fra 2011 som matkultursenter for barn i kommunal regi.

Bygninger

Anlegget består av tre fredete bygninger og et nyere stabbur/uthus som ble flyttet dit fra Vestre gravlund rundt 1985 og som ikke er fredet. Til bebyggelsen er det et bevart stein-/gruslagt tun hvor det tidligere har vært en brønn, samt en hage fra rundt 1760 med frukttrær. Denne hadde en typisk renessanseplan med rettvinklede kvarterer.

Hovedhus med sidefløy fra rundt 1755 ligger i vinkel med en sammenbindende toetasjes svalgang og felles trapp mot tunet. Den en-etasjes drengestuen ligger like nordøst for hovedbygningen, oppført tidlig på 1800-tallet. Alle bygningene er oppført av panelt tømmer og har saltak. Anlegget har preg av barokk/rokokko, og særlig hovedbygningen har flere arkitektoniske detaljer på veggene og hovedinngangen har en rokokkoportal. Vinduer og dører mot tunet har er rikt utsmykket med utskårne og marmorerte omramninger. Interiørene er rikt utsmykket med preg fra barokken i trearbeidene, tapetene med videre.

Bolighusenes eksteriør og interiør er godt bevart og har svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, selv om det er gjort noen endringer særlig i drengestue og sidefløy.

Hovedbygningen med sidefløy og drengestuen ble fredet 27. februar i henhold til daværende Bygningsfredningsloven av 1920, mens hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 15. august 1994, og uthuset og tunet tilsvarende vernet 25. januar 2012.

Eiere

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.93707° N 10.74424° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjetemyren&oldid=1961588»