Grønlandssaken: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
(→Kilder) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
* [https://snl.no/Grønlandssaken Grønlandssaken] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Grønlandssaken Grønlandssaken] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Finn H. Eriksen (2010). [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23235/MASTEROPPGAVENx-xgrxnlandssakenxrettingxnrx10x26x3.pdf «Grønlandssaken : Dansk grønlandspolitikk og norske reaksjoner 1909- 1933»], Masteroppgave i historie, våren 2010, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved [[Universitetet i Oslo]] | * Finn H. Eriksen (2010). [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23235/MASTEROPPGAVENx-xgrxnlandssakenxrettingxnrx10x26x3.pdf «Grønlandssaken : Dansk grønlandspolitikk og norske reaksjoner 1909- 1933»], Masteroppgave i historie, våren 2010, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved [[Universitetet i Oslo]] | ||
* [[Jon Skeie (1871–1951)|Skeie, Jon]]: ''Grønlandssaken : tvisten mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland : en kort historisk og juridisk redegjørelse''. Utg. Norli. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006121200057}}. | |||
{{Artikkelkoord|73.113|N|23.115|V}} | {{Artikkelkoord|73.113|N|23.115|V}} | ||
Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 18:59
Grønlandssaken var en tvist i mellomkrigstiden mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt med en okkupasjon av deler av kysten av øst-Grønland av norske fangstmenn i 1931 og ved domavsigelse i den internasjonale domstolen i Haag i 1933, hvor Norge tapte på alle punkter.
Bakgrunn
Kieltraktaten av 1814 bestemte at Norge skulle gå i personalunion med Sverige, mens Danmark skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-Atlanterhavet, Grønland, Island og Færøyene. Disse øyene hadde inntil 1814 blitt regnet som norske besittelser, og ble overført til dansk suverenitet.
Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Under forhandlingene om Spitsbergen etter første verdenskrig, garanterte imidlertid utenriksminister Nils Claus Ihlen i 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland.
Private politiske initiativ i Norge
I 1924 inngikk landene en avtale som sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere. Norske privatpersoner organiserte seg, og i 1926 ble Norges Grønlandslag stiftet under ledelse av advokat Gustav Smedal. Smedal og dosent Adolf Hoel drev en intens lobbyvirksomhet overfor myndighetene og det politiske liv, og laget fikk en viss tilslutning i borgerlige kretser, særlig i Bondepartiet.
Okkupasjon av Eirik Raudes land
Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land.
Domstolen i Haag
Danmark brakte saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet.
Politisk etterspill i Norge
Kilder
- Grønlandssaken i Store norske leksikon
- Finn H. Eriksen (2010). «Grønlandssaken : Dansk grønlandspolitikk og norske reaksjoner 1909- 1933», Masteroppgave i historie, våren 2010, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo
- Skeie, Jon: Grønlandssaken : tvisten mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland : en kort historisk og juridisk redegjørelse. Utg. Norli. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket.