Greve: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: ''''Greve''' er en høyadelig tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordn...) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Grevehjelm og krone 1671.jpg|Grevehjelm med de elleve «trallene» (bøylene) i visiret, og krone slik det var foreskrevet i forordningen om grevenenes privilegier, blant annet i skriv fra 25. mai 1671.|[[Riksarkivet]]}} | |||
'''[[Greve]]''' er en [[adel|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. | |||
Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet. | Eldste bruk av tittelen var i [[Frankrike]] i tidlig [[middelalder]], og grevene var da i utgangspunktet kongens [[fogd]] på tinget. Etterhvert ble de kongelige [[Embetsmann|embetsmenn]] som styrte [[Landskap|landskapene]]. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet. | ||
I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta. | I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte [[lensherre|lensherrer]]. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i [[dansketida]]. I 1671 oppretta [[Christian V]] en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren [[Frederik III]]. Samme år ble [[Larvik grevskap]] oppretta for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og i 1673 ble [[Jarlsberg grevskap]] oppretta for [[Peder Griffenfeldt|Peder Schumacher]]. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta. | ||
==Se også== | |||
* [[Greve (slekt)]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 9: | Linje 14: | ||
* [https://snl.no/greve Greve] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/greve Greve] i ''Store norske leksikon''. | ||
* [[Leksikon:Grevskap|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''. | * [[Leksikon:Grevskap|Grevskap]] i ''Norsk historisk leksikon''. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Adel]] | [[Kategori:Adel]] | ||
[[Kategori:Titulatur]] | |||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Greve er en høyadelig tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk grafevs, 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve earl, i fransk adel comte og i italiensk adel conte. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever.
Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet.
I Danmark ble grevetittel gitt til enkelte lensherrer. I Norge var tittelen ikke i bruk i middelalderen, og den kom dermed hit først i dansketida. I 1671 oppretta Christian V en hoff- og jordadel av grever og baroner da han iverksatte en forordning fra faren Frederik III. Samme år ble Larvik grevskap oppretta for Ulrik Frederik Gyldenløve, og i 1673 ble Jarlsberg grevskap oppretta for Peder Schumacher. Disse to var de eneste norske grevskapene som ble oppretta.