Gunerius Pettersen (1826–1892): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (tar med iverine)
Linje 15: Linje 15:


* {{hbr1-1|pf01052055013684|Gunerius Pettersen}}.
* {{hbr1-1|pf01052055013684|Gunerius Pettersen}}.
* Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania.
* Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006111500017}}.
* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo.
* Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.
* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo.
* Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.
* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.



Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 20:04

Gunerius Pettersens grav på Vår Frelsers gravlund.

Gunerius Pettersen (født 1826 i Drøbak, død 1892 i Kristiania) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen Gunerius kjøpesenter i 1852. Blant hans barn var førstebibliotekar Hjalmar Pettersen (1856–1928).

Fra bondehandel til kjøpesenter

Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i Fjerdingen. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra Grorud i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i Brugata 8, men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere [1]. Da han døde tok først enken [2], seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.

Manufaktur og husflid

Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på Hadeland for å rekruttere [3]. Gunerius var medlem av Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab, og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. [4] I Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.


Referanser

  1. Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff
  2. Larssen 1938, side 246
  3. Juve 1952, side 148
  4. Dag Sveen. Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155

Litteratur og kilder



Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.