Gunerius Pettersen (1826–1892): Forskjell mellom sideversjoner
(portrett) |
m (lite tillegg) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]]. | '''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]]. | ||
== Fra bondehandel til kjøpesenter == | == Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter == | ||
{{thumb|Guneriuspettersensgrav.jpg|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}} | {{thumb|Guneriuspettersensgrav.jpg|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}} | ||
Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften. | Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften. | ||
== Manufaktur og | == Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement == | ||
Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre. | Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre. | ||
Pettersen var som storgrossist en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:10
Gunerius Pettersen (født 1826 i Drøbak, død 1892 i Kristiania) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen Gunerius kjøpesenter i 1852. Blant hans barn var førstebibliotekar Hjalmar Pettersen (1856–1928).
Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter
Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i Fjerdingen. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra Grorud i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i Brugata 8, men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere [1]. Da han døde tok først enken [2], seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.
Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement
Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på Hadeland for å rekruttere [3]. Gunerius var medlem av Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab, og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. [4] I Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.
Pettersen var som storgrossist en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge [5].
Referanser
- ↑ Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff
- ↑ Larssen 1938, side 246
- ↑ Juve 1952, side 148
- ↑ Dag Sveen. Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155
- ↑ Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42
Litteratur og kilder
- Gunerius Pettersen i Historisk befolkningsregister.
- Foss, Frithjof 1884. Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling. Cammermeyer, Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Myhre, Jan Eivind: Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900. Utg. Cappelen. 1990. Mal:Bokhylla.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |