Høgslund (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Tillegg, kategori) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sted = [[Skedsmokorset]] | | sted = [[Skedsmokorset]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 38 | | gnr = 38 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | '''[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]''' (gårdsnummer 38) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var | Gården har fått navn etter prest og professor [[Niels Høegh]] (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I [[Manntallet 1701]] er Høgslund oppført som husmannsplass under [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] med navnet [[Skinnfellen (Skedsmo)|Skindfelden]]. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund. | ||
==Fra gårdshistorien== | ==Fra gårdshistorien== | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som [[Leksikon: Benefisert gods|benefisert gods]]. | Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som [[Leksikon: Benefisert gods|benefisert gods]]. | ||
Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511. | ||
Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft. | Da [[Julius Nilsen Høgslund]] kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet [[smed|smie]] og [[bryggerhus]], og det var trolig han som bygde [[Høgslundsaga (Skedsmo)|sagbruket]] som ble drevet med elektrisk kraft. | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046 | *''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1.'' Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046 | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
| Høgslund | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1777 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 38 |
| Type: | Matrikkelgard |
Høgslund (gårdsnummer 38) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Gården har fått navn etter prest og professor Niels Høegh (1722-1806) som var sokneprest i Skedsmo 1772-1806. I Manntallet 1701 er Høgslund oppført som husmannsplass under Huseby med navnet Skindfelden. I 1712 ble navnet skrevet Skinfille, i 1728 Filli og i 1761 Skindfellen. I 1777 ble plassen fradelt prestegården Huseby, og det var presten som ga gården navnet Høegslund.
Fra gårdshistorien
Bruket hadde langt ifra en plasstørrelse da det ble skiftet ut. Det ble målt opp slik: «sandbakken motstøter i vest, grensen går like i øst 200 skritt, 740 skritt i østlig retning, 567 skritt ved Bøler og atter 460 skritt i vest, og i bøyning atter 820 skritt» (Haavelmo II 1950-1952 s. 507). Gården sådde 12 tønner korn, og det ble høstet 50-60 lass høy. Besetningen var to hester, seks kyr og seks sauer.
Niels Høegh bygslet i 1778 bort gården for 199 riksdaler årlig.
Ved takseringen i 1802 opplyses det at Høgslund manglet skog og havn, og i 1805 ble eiendommen oppført som benefisert gods.
Høgslund hadde flere bygselmenn og eiere etter 1777. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 506-511.
Da Julius Nilsen Høgslund kjøpte gården i 1882, utførte han et stort og nødvendig rydningsarbeid på den overgrodde gården. Han anla hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker, og han høstet mye lin før 1890. Han utførte et nødvendig restaureringsarbeid på bygningene. Høgslund satte opp nye uthus i 1900, blant annet smie og bryggerhus, og det var trolig han som bygde sagbruket som ble drevet med elektrisk kraft.
På gården er det funnet steinøkser og flintflekker.
I 1940 hadde gården 150 innmark, 40 mål produktiv skog og 20 mål havnehage. Besetningen var tre hester, 14 storfe, seks småfe og 60 fjærfe.
Husmannsplass
På Høgslundbråten bodde to innersthusstander ifølge folketellinga 1865.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046
- Norsk historisk leksikon.