Hønse-Lovisas hus: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Hønse-Lovisas hus]]''' er en tidligere sagmesterbolig i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2 på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Navnet huset er kjent under stammer fra [[Oskar Braaten]]s roman ''Ungen''. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa. | '''[[Hønse-Lovisas hus]]''' er en tidligere sagmesterbolig i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2 på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Navnet huset er kjent under stammer fra [[Oskar Braaten]]s roman ''Ungen''. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa. | ||
Huset er ei enkel tømmerstue med panelte vegger. Det ble oppført tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig for [[Monsesaga]] av byskriver [[Mogens Lauritzsøn]]. Senere, etter 1846, ble det bestyrerbolig for [[Tukthusets stampemølle]]. I | Huset er ei enkel tømmerstue med panelte vegger. Det ble oppført tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig for [[Monsesaga]] av byskriver [[Mogens Lauritzsøn]]. Senere, etter 1846, ble det bestyrerbolig for [[Tukthusets stampemølle]], hvor stampemester Ingebret Colberg bodde. I 1870-årene bodde formann William Dean og en oppsynsmann her, begge ansatt ved [[Foss Spinderi]]. Fra rundt 1880 ble bygningen brukt som pakkhus, og ble overtatt av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] da denne overtok eiendommen etter Foss Spinderi. | ||
Siden 1995 har Hønse-Lovisas hus vært kulturhus for [[ | Kaisa Olsen leide huset på begynnelsen av 1900-tallet av hesteskosømfabrikken og drev frukthandel, senere småhandel på stedet. Oslo kommune overtok eiendommen rundt 1930 etter at hesteskosømfabrikken hadde blitt ned i 1926/1927, og overrettssakfører A. Wischmann ble ny leietaker. Rundt 1935 overtok steinarbeider H. Johansen huset og han og hans familie bodde her i 35 år. Enkefru Johansen mente at den virkelige Hønse-Lovisa hadde bodd i huset, noe som ble bekreftet av Braatens søster Hanna. | ||
I 1980 ble huset utbedra. Forfatteren [[Sigbjørn Hølmebakk]] bodde der en kort periode i 1980-åra. | |||
Siden 1995 har Hønse-Lovisas hus vært kulturhus for [[Bydel Sagene]]. Det er uteservering på sommeren, på den lille plassen mellom huset og [[Vøyenfallene]]. Det holdes jevnlig kunstutstillinger og lignende i huset. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 17: | Linje 21: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Næsheim, Alf: ''Kristiania i Oslo'', ss. 48-49 Utg. Schibsted. Oslo. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050505042|side=52}}. | |||
* [https://oslobyleksikon.no/side/H%C3%B8nse-Lovisas_hus Hønse-Lovisas hus] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | |||
{{artikkelkoord|59.930815|N|10.757624|Ø}} | |||
[[Kategori:Boliger]] | |||
[[ | [[Kategori:Kulturhus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
{{ | [[Kategori:Torshov (Oslo)]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 06:37
.JPG)
Hønse-Lovisas hus er en tidligere sagmesterbolig i Sandakerveien 2 på Sagene i Oslo. Navnet huset er kjent under stammer fra Oskar Braatens roman Ungen. Under filmatiseringa av romanen i 1974 ble dette huset brukt som bolig for figuren Hønse-Lovisa.
Huset er ei enkel tømmerstue med panelte vegger. Det ble oppført tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig for Monsesaga av byskriver Mogens Lauritzsøn. Senere, etter 1846, ble det bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle, hvor stampemester Ingebret Colberg bodde. I 1870-årene bodde formann William Dean og en oppsynsmann her, begge ansatt ved Foss Spinderi. Fra rundt 1880 ble bygningen brukt som pakkhus, og ble overtatt av Den Norske Hesteskosømfabrik da denne overtok eiendommen etter Foss Spinderi.
Kaisa Olsen leide huset på begynnelsen av 1900-tallet av hesteskosømfabrikken og drev frukthandel, senere småhandel på stedet. Oslo kommune overtok eiendommen rundt 1930 etter at hesteskosømfabrikken hadde blitt ned i 1926/1927, og overrettssakfører A. Wischmann ble ny leietaker. Rundt 1935 overtok steinarbeider H. Johansen huset og han og hans familie bodde her i 35 år. Enkefru Johansen mente at den virkelige Hønse-Lovisa hadde bodd i huset, noe som ble bekreftet av Braatens søster Hanna.
I 1980 ble huset utbedra. Forfatteren Sigbjørn Hølmebakk bodde der en kort periode i 1980-åra.
Siden 1995 har Hønse-Lovisas hus vært kulturhus for Bydel Sagene. Det er uteservering på sommeren, på den lille plassen mellom huset og Vøyenfallene. Det holdes jevnlig kunstutstillinger og lignende i huset.
Galleri
Hønse-Lovisas hus på vinterstid.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Foto: Chris Nyborg (2013)
Foto: Chris Nyborg (2013)
Foto: «Ave» (2014)
Foto: «Ave» (2014)
.JPG)
_2.jpg)
_1.jpg)
Kilder
- Næsheim, Alf: Kristiania i Oslo, ss. 48-49 Utg. Schibsted. Oslo. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hønse-Lovisas hus i Oslo byleksikon