Haagen Skattum: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''{{thumb høyre|Haagen Skattum.jpg|Haagen Skattum}}[[Haagen Skattum]]''' (født 8. november 1824 i [[Østre Toten]], død 9. september 1900 på [[Gjøvik]]) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haagen Skattum.jpg|Haagen Skattum}}
'''[[Haagen Skattum]]''' (født 8. november 1824 i [[Østre Toten]], død 9. september 1900 på [[Gjøvik]]) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.


Skattum vokste opp på garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]], som eldste sønn av den kjente treskjemakeren [[Ole Skattum]]. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Nissen på [[Rogneby]] i Østre Toten. Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Kristiania]], en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk.</onlyinclude> Etter å ha leid lokaler i farver Pedersens gård bygde han i 1859 sin egen forretningsgård ved den nye hovedvegen til Odnes, i den seinere Storgata 23. Firmaet fikk navnet [[H. Skattum]].
Skattum vokste opp på garden [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]], som eldste sønn av den kjente treskjemakeren [[Ole Skattum]]. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Nissen på [[Rogneby]] i Østre Toten. Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i [[Kristiania]], en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk.</onlyinclude> Etter å ha leid lokaler i farver Pedersens gård bygde han i 1859 sin egen forretningsgård ved den nye hovedvegen til Odnes, i den seinere Storgata 23. Firmaet fikk navnet [[H. Skattum]]. Også broren [[Hans Olsen Skattum]] gikk i handelslære i Kristiania, men slo seg permanent ned som forretningsdrivende der.


{{thumb høyre|Skattum nekrolog.jpg|Nekrolog over Skattum ([[Samhold (avis)|Samhold]], 17/9 1900)}}Skattum slo seg opp på bondehandel og engrossalg, med tyngre varer som mjøl, salt, sukker og kaffe. Ved siden av firmaet til [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|H. B. Falk]]. var H. Skattum byens største forretning, og de to familiene var i flere generasjoner blant Gjøviks største skatteytere.
{{thumb høyre|}}Skattum slo seg opp på bondehandel og engrossalg, med tyngre varer som mjøl, salt, sukker og kaffe. Ved siden av firmaet til [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|H. B. Falk]]. var H. Skattum byens største forretning, og de to familiene var i flere generasjoner blant Gjøviks største skatteytere.


Haagen Skattum ble i 1860 gift med Ida Camilla Mæhlum fra garden [[Mælum (Vardal)|Mælum]]. De fikk 8 barn. To av sønnene, [[Sverre Skattum|Sverre]] og [[Ludvig Skattum]] tok over forretningen etter farens død. En tredje sønn, [[Adolf Skattum]], ble i likhet med faren ordfører.
Haagen Skattum ble i 1860 gift med Ida Camilla Mæhlum fra garden [[Mælum (Vardal)|Mælum]]. De fikk 8 barn. To av sønnene, [[Sverre Skattum|Sverre]] og [[Ludvig Skattum]] tok over forretningen etter farens død. En tredje sønn, [[Adolf Skattum]], ble i likhet med faren ordfører.
Linje 12: Linje 13:
*[[Gjøviks Blad]], 19. september 1900.
*[[Gjøviks Blad]], 19. september 1900.
*[[Willy Klevenberg|Klevenberg, Willy]]: ''H. Skattum 100 år. Et handelshus gjennom 100 år'', Gjøvik 1958.
*[[Willy Klevenberg|Klevenberg, Willy]]: ''H. Skattum 100 år. Et handelshus gjennom 100 år'', Gjøvik 1958.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Haagen Skattum familiebilde.jpg|Haagen og Ida Skattum med de fem sønnene bak (1894)
Fil:Skattum nekrolog.jpg|Nekrolog over Skattum ([[Samhold (avis)|Samhold]], 17/9 1900)
</gallery>


[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Handel i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer fra Nordlia]]
[[Kategori:Personer fra Nordlia]]

Sideversjonen fra 26. nov. 2012 kl. 14:37

Mal:Thumb høyre Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.

Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Nissen på Rogneby i Østre Toten. Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Kristiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk. Etter å ha leid lokaler i farver Pedersens gård bygde han i 1859 sin egen forretningsgård ved den nye hovedvegen til Odnes, i den seinere Storgata 23. Firmaet fikk navnet H. Skattum. Også broren Hans Olsen Skattum gikk i handelslære i Kristiania, men slo seg permanent ned som forretningsdrivende der.

Mal:Thumb høyreSkattum slo seg opp på bondehandel og engrossalg, med tyngre varer som mjøl, salt, sukker og kaffe. Ved siden av firmaet til H. B. Falk. var H. Skattum byens største forretning, og de to familiene var i flere generasjoner blant Gjøviks største skatteytere.

Haagen Skattum ble i 1860 gift med Ida Camilla Mæhlum fra garden Mælum. De fikk 8 barn. To av sønnene, Sverre og Ludvig Skattum tok over forretningen etter farens død. En tredje sønn, Adolf Skattum, ble i likhet med faren ordfører.

Skattum døde "af Hjerneslag" 9. september 1900, og begravelsen foregikk fra Gjøvik kirke "under en Deltagelse saa stor, at der neppe før er seet et større Ligfølge til Hunns Kirkegaard". Hans hovedkonkurrent, H. B. Falk, var en av marskalkene.

Kilder og litteratur

Galleri