Hadeland og Valdres fogderi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{nn}})
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Hadeland og Valdres fogderi''' var eit futedømme som inntil 1764 omfatta både Valdres og heile Vest-Oppland ([[Hadeland]], [[Land]] og [[Toten]] med [[Vardal]] og [[Biri]]). Strengt tatt var «Hadeland og Valdres» namnet som vart nytta til [[1685]], deretter vart namnet «Hadeland, Toten og Valdres».  
'''[[Hadeland og Valdres fogderi]]''' var eit futedømme som inntil 1764 omfatta både Valdres og heile Vest-Oppland ([[Hadeland]], [[Land]] og [[Toten]] med [[Vardal]] og [[Biri]]). Strengt tatt var «Hadeland og Valdres» namnet som vart nytta til [[1685]], deretter vart namnet «Hadeland, Toten og Valdres». Land og Valdres var utskilt som eige embete i perioden 1631-1635. Også [[Ringerike]] vart rekna til fogderiet fram til 1615.  


Ved delinga i 1764 vart  
Ved delinga i 1764 vart  
*[[Totens fogderi|Toten futedømme]] tillagt [[tinglag]]a Toten, Vardal, [[Gran kommune|Gran]] og [[Jevnaker]], dvs. Hadeland og Toten med Vardal, og
*[[Totens fogderi|Toten futedømme]] tillagt [[tinglag]]a Toten, Vardal, [[Gran kommune|Gran]] og [[Jevnaker]], dvs. Hadeland og Toten med Vardal, og
*[[Valdres fogderi|Valdres futedømme]] tinglaga Biri, Land, [[Aurdal]], [[Slidre]] og [[Vang i Valdres|Vang]], dvs. heile Valdres, Land og Biri.
*[[Valdres fogderi|Valdres futedømme]] tinglaga Biri, Land, [[Aurdal prestegjeld|Aurdal]], [[Slidre]] og [[Vang i Valdres|Vang]], dvs. heile Valdres, Land og Biri.


Dei einskilde bygdene som inngjekk i futedømma, får ein oversyn over i den generelle artikkelen om [[fogderi|futedømma]].
Dei einskilde bygdene som inngjekk i futedømma, får ein oversyn over i den generelle artikkelen om [[fogderi|futedømma]].
==Futar==
* Niels Muus er nevnt som fogd på Toten i 1438 og 1444
* Bent Haard fogd på Toten i 1538
* Mauritz Jonssøn (1541)
* [[Niels Krabbe (d. 1581)|Niels Krabbe]] (1560-1581)
* Lauritz Hansen (Omtalt som tidligere fogd i 1578)
* [[Peder Knudssøn]] (1577–1608)
* Hans Arildsen Winche (1610)
* Lauritz Tordsen (1612–1615)
* Lauritz Michelsen (1615–1616)
* Peder Jenssøn (1616–1625)
* Peder Knutsen (1626–1627)
* Hans Eggertsen Stockfleth (1628–1629)
* Hans Nielsen (1629–1630)
* Hans Gregersen (1630–1631)
* Jacob Hansen (1631–1635)
* Christen Langesen (1635–1637)
* Peder Lauritzen (1637–1642)
* Jacob Eggertsen Stockfleth (1642–1646)
* Niels Bentsen 1646–1664)
* Jacob Madsen Lund 1664–1669)
* Bendix Jørgensen (1668–1676)
* Cornelius Hansen Hvid (1676–1691)
* Herman Budtz (1692–1693)
* Johan Nernst (1693–1724)
* Caspar Nernst (1724–1742)
* Peter Dorff (1742–1764)
== Kjelder og litteratur ==
*{{Totens bygdebok II}}, s. 340-344.


[[Kategori:Futedømmer]]
[[Kategori:Futedømmer]]
[[kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[kategori:Valdres]]
[[Kategori:Oppland]]
[[kategori:Land]]
[[Kategori:Valdres]]
[[kategori:Hadeland]]
[[Kategori:Land]]
[[kategori:Gjøvik og Toten]]
[[Kategori:Hadeland]]
[[Kategori:Gjøvik og Toten]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 12:51

Hadeland og Valdres fogderi var eit futedømme som inntil 1764 omfatta både Valdres og heile Vest-Oppland (Hadeland, Land og Toten med Vardal og Biri). Strengt tatt var «Hadeland og Valdres» namnet som vart nytta til 1685, deretter vart namnet «Hadeland, Toten og Valdres». Land og Valdres var utskilt som eige embete i perioden 1631-1635. Også Ringerike vart rekna til fogderiet fram til 1615.

Ved delinga i 1764 vart

Dei einskilde bygdene som inngjekk i futedømma, får ein oversyn over i den generelle artikkelen om futedømma.

Futar

  • Niels Muus er nevnt som fogd på Toten i 1438 og 1444
  • Bent Haard fogd på Toten i 1538
  • Mauritz Jonssøn (1541)
  • Niels Krabbe (1560-1581)
  • Lauritz Hansen (Omtalt som tidligere fogd i 1578)
  • Peder Knudssøn (1577–1608)
  • Hans Arildsen Winche (1610)
  • Lauritz Tordsen (1612–1615)
  • Lauritz Michelsen (1615–1616)
  • Peder Jenssøn (1616–1625)
  • Peder Knutsen (1626–1627)
  • Hans Eggertsen Stockfleth (1628–1629)
  • Hans Nielsen (1629–1630)
  • Hans Gregersen (1630–1631)
  • Jacob Hansen (1631–1635)
  • Christen Langesen (1635–1637)
  • Peder Lauritzen (1637–1642)
  • Jacob Eggertsen Stockfleth (1642–1646)
  • Niels Bentsen 1646–1664)
  • Jacob Madsen Lund 1664–1669)
  • Bendix Jørgensen (1668–1676)
  • Cornelius Hansen Hvid (1676–1691)
  • Herman Budtz (1692–1693)
  • Johan Nernst (1693–1724)
  • Caspar Nernst (1724–1742)
  • Peter Dorff (1742–1764)

Kjelder og litteratur