Hallingdalselve: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Hallingdalsvassdraget]] | |||
[[Kategori:Drammensvassdraget]] | [[Kategori:Drammensvassdraget]] | ||
[[Kategori:Hallingdal]] | [[Kategori:Hallingdal]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Sideversjonen fra 29. mar. 2024 kl. 07:15
Hallingdalselve renn gjennom Hallingdal, og er hovudelva i Hallingdalsvassdraget. Ho er 220 km lang, og har eit nedslagsfelt på 4587 km². Namnet er enkelt nok, det kjem frå dalføret elva renn gjennom. Skrivemåte -elve heng saman med målføret i øvre delen av Hallingdal. Lenger ned langs elva seier dei fleste no -elva. Historisk har ho også blitt kalla Hallingdalsåni og Storåne.
Elva oppstår i Hol kommune der Usteåne frå Ustevatnet møter Holselva frå Holsfjorden. Rett etter utvidar elva seg til Strandafjorden i Ål kommune. Ho renn så vidare mot nordaust til Gol, og svinger så mot søraust gjennom Hallingdal. Sør for Nesbyen utvidar elva seg til Brommafjorden. Elva renn så ut i Krøderen. Nedanfor Krøderen kallast elva Snarumselva, som ved Geithus renn saman med Drammenselva. Blant elver som renn inn i Hallingdalselve kan nemnast Votna, Lya, Hemsil, Todøla og Rukkedøla.
Særlig nord for Gol er det sterkt fall, og her finn ein fleire kraftverk.