Hamar lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner
(fritt fram for redigering!) |
(legger til bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|thumb|Hamar Seminar i 1902 (Anders B. Wilse)]] | [[Bilde:Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|thumb|Hamar Seminar i 1902 (Anders B. Wilse)]] | ||
{{thumb høyre|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre Are Vesterlids nybygg fra 1965. Foto: Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008.}}'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun|Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]] og har adressa [[Holsetgata]] 31. | {{thumb høyre|Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra "Margit", elev ca. 1902. Foto: Hedmarksmuseet}}Digitalt museum{{thumb høyre|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre Are Vesterlids nybygg fra 1965. Foto: Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008.}}'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun|Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]] og har adressa [[Holsetgata]] 31. | ||
Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-). | Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-). | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2011 kl. 09:17
Mal:Thumb høyreDigitalt museumMal:Thumb høyreHamar lærerskole ble oppretta i 1867 under navnet Hamar Seminar. Skolen skulle utdanne lærere i Hamar bispedømme, som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet katedralskolen og Sagatun folkehøgskole gjorde lærerseminaret Hamar til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av Høgskolen i Hedmark og har adressa Holsetgata 31.
Skolen har gått under navna Hamar Seminar (1867-1902), Hamar offentlige lærerskole (1902-1967), Hamar lærerskole (1967-1981), Hamar lærerhøgskole (1981-1994) og Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning (1994-).
Fra starten i 1867 leide seminaret lokaler i Mæhlumgården. I 1875 ble det kjøpt ei tomt på 11 mål fra garden Holset, og to år seinere sto to murbygninger klare til bruk. Dette er de nåværende Nils Hertzbergs hus (også kalt Seminarbygningen) og gymnastikkbygningen. Seinere er skoleanlegget utvida med flere ny- og påbygg. I 2010/2011 vurderes det vern/fredning av bygningene på høgskoleområdet.
Personer som har studert ved Hamar lærerskole
| Navn | Tidsrom | Yrkeskarriere | Samfunnsvirke |
|---|---|---|---|
| Fredrik Bredli (1903-86) | 1923-26 | Seierstad skole 1936-71, bl.a. førstelærer/styrer | DNA-politiker, ordfører i Østre Toten 1968-75 |
| Einar Hermanrud (1893-1981) | 1911-14 | Nordli skole 1915-25, Kihle skole 1925-27 | DNA-politiker, ordfører i Østre Toten 1935-67 |
| Knut Ludahl (1937-) | Ca. 1958 | Lærer 1960-68, seinere bl.a. idrettssjef i Larvik | Fotballspiller for Fram i Larvik, verv i skøytebevegelsen |
| Thore Myrvang (1858-1939) | 1875-77 | Lærer i Stor-Elvdal, kst. skoledirektør i Hamar stift | Arbeiderdemokrat, stortingsmann og ordfører i Stor-Elvdal |
| Thora Skolmen (1868-1933) | 1895-97 | Lærerinne i Vardal, Ytre Rendalen og Hov i Land (1901-12) | Aktiv folkemusikksamler og kvinnesakskvinne |
| Ole Weflen (1846-1928) | 1867-69 | Østerhaug skole 1871-92, førstelærer Stange skole 1893-1920 | Arbeiderdemokrat, ordfører i Østre Toten 1913-22 |
| Jan Østby (1902-86) | ? | Lærer i Stokke og Sandar, skoleinspektør i Tjølling 1956-60 | Forfatter av flere bøker om hvalfangst |
Kilder og litteratur
- "Hamar lærerhøgskole" på Wikipedia på bokmål og riksmål (lest 30/3 2011)
- Hamar lærerskole 100 år, Hamar 1967.
- I forandringens tegn: Hamar lærerskole 1967-1977, Hamar 1977.
- Regjeringen.no: Høringsdokument om fredning/vern av Høgskolen i Hedmark