Hammerfossen (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Hammerfossen Oslo Bærum.png|Hammerfossen og Hammerdammen nedenfor Bogstadvannet. Bærum til venstre, Oslo til høyre.|Øivind Møller Bak…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Stangjernshammer/masovn == | == Stangjernshammer/masovn == | ||
Nedenfor fossen ligger Hammerdammen og både fossen og dammen har navn etter at [[Conrad Clauson]] ved [[Bærums Verk]] i 1788 anla en [[stangjernshammer]] på vestsiden (Bærumssiden) av elven og dette ble [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]]. Etter at [[Peder Anker]] Bærums Verk etter Conrad | Nedenfor fossen ligger Hammerdammen og både fossen og dammen har navn etter at [[Conrad Clauson]] ved [[Bærums Verk]] i 1788 anla en [[stangjernshammer]] på vestsiden (Bærumssiden) av elven og dette ble [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]]. | ||
Etter at [[Peder Anker]] Bærums Verk etter Conrad Clausons død i 1791, bygde han en [[masovn]] på østsiden (Oslosiden) av fossen. Fossen drev en stor blåsebelg som forsynte masoven med luft og dro slik opp temperaturen i ovnen. | |||
== Sagdam == | == Sagdam == | ||
Det skal ha vært ti sagbruk langs Lysakerelva, men fløtingen i elva var arbeidskrevende. I | {{thumb|Fossum sag.jpg|[[Fossum sag]] ved Hammerfossen, sett mot sørvest, og med tømmer i Hammerdammen. Plankelageret opp til høyre.|Sigurd Senje/[[Bærum bibliotek]]|ant. 1960}} | ||
Det skal ha vært ti sagbruk langs Lysakerelva, men fløtingen i elva var arbeidskrevende. I 1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sju sagbruk på [[Fossum sag]] som lå litt sør for fossen og Hammerdammen som leverte kraft som drev sagbruket. Dagens demning ble da bygget da fossen skulle ikke lenger drive masovn og stangjernshammer. Den nye demningen ved fossen har luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]]. | |||
Over brua går [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien fra Oslo]] og fortsetter som [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien i Bærum]]. | Over brua går [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien fra Oslo]] og fortsetter som [[Ankerveien (Bærum)|Ankerveien i Bærum]]. | ||
| Linje 19: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Fosser]] | [[Kategori:Fosser]] | ||
[[Kategori:Dammer]] | [[Kategori:Dammer]] | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
| Linje 28: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Kommunegrenser]] | [[Kategori:Kommunegrenser]] | ||
[[Kategori:Fylkesgrenser]] | [[Kategori:Fylkesgrenser]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 17. feb. 2022 kl. 10:47
Hammerfossen ligger i Lysakerelva rundt 400 meter nedenfor Osdammen som er utløpet fra Bogstadvannet. Som elva utgjør også fossen kommune- og fylkesgrense mellom Oslo og Bærum/Akershus.
Stangjernshammer/masovn
Nedenfor fossen ligger Hammerdammen og både fossen og dammen har navn etter at Conrad Clauson ved Bærums Verk i 1788 anla en stangjernshammer på vestsiden (Bærumssiden) av elven og dette ble Fossum Jernverk.
Etter at Peder Anker Bærums Verk etter Conrad Clausons død i 1791, bygde han en masovn på østsiden (Oslosiden) av fossen. Fossen drev en stor blåsebelg som forsynte masoven med luft og dro slik opp temperaturen i ovnen.
Sagdam
Det skal ha vært ti sagbruk langs Lysakerelva, men fløtingen i elva var arbeidskrevende. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897) sine sju sagbruk på Fossum sag som lå litt sør for fossen og Hammerdammen som leverte kraft som drev sagbruket. Dagens demning ble da bygget da fossen skulle ikke lenger drive masovn og stangjernshammer. Den nye demningen ved fossen har luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av Fossum Bruk.
Over brua går Ankerveien fra Oslo og fortsetter som Ankerveien i Bærum.
Brua og demningen er kommunalt listeført for bevaring av Oslo byantikvar.