Hans Arneson Urdahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. jan. 2013 kl. 15:58 av Oddloho (samtale | bidrag) (Ny side: '''Hans Arneson Urdahl''' (''Hans Urdahl Bringe'') (døypt 18. juni 1769, død 21. september 1829) frå Luster i Sogn og Fjordane var gardbrukar, lensmann og stortingsreprese...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Arneson Urdahl (Hans Urdahl Bringe) (døypt 18. juni 1769, død 21. september 1829) frå Luster i Sogn og Fjordane var gardbrukar, lensmann og stortingsrepresentant.

Foreldre og oppvekst

Urdahl var frå Leri (Lerum) i Luster. Foreldra var lensmann Arne Hansen Leri (1736-1820), opphavleg frå Vestre Slidre, og Margrethe Urdahl (1726-1774), dotter av handelsmann Hans Henrik Urdahl (1699-1771) og Anne Sophie Nagel (1712-1774). Han var dermed oldebarn av Hans Henriksen Urdahl (ca 1653-1728), sokneprest i Luster kring 1700.

Hans Urdahl tenestegjorde ei tid i livgarden i København. Han arbeidde seinare på kontoret til sorenskrivaren i Indre Sogn.

Gardbrukar på Bringe og Søvde

Urdahl gifte seg fyrste gong 18. oktober 1794 med enkja Anna Hansdotter (1765-1803) frå Bringe. Han tok då over bruket på Bringe som den tidlegare mannen hennar, Ole Christenson, hadde hatt. Men etter at Anna døydde alt i 1803, gifte Urdahl seg opp att med Metta Torgersdotter (1779-1847) frå Bringe.

Urdahl fekk 8.5.1805 skøyte på eit bruk på Søvde hjå Mons Monsson og flytte hit med Metta. Her vart dei buande resten av levetida. Han let i 1826 garden frå seg til sonen Hans.

Lensmann i Luster og Jostedalen

Urdahl vart i 1807 utnemnd til lensmann i Luster etter faren Arne Leri, og han hadde ombodet til han døydde i 1829.

I 1808 overtok han òg lensmannsembetet i Jostedalen, og dette overlet han til sonen Ole Urdahl i 1816. Hans Urdahl var truleg den fyrste lensmannen for Jostedalen på kring 200 år som ikkje budde i bygda.

Haugianar

Urdahl var ein av dei fremste haugianarane i Luster i lag med Torgeir Næss. Faren, lensmann Arne Hansen Leri, og heile familien hans slutta seg til Hans Nilsen Hauge då han var i Luster i 1801. Urdahls bror Daniel Arnesen vart ein kjend lekpreikar.

Då Urdahl drog til Kristiania for å møte på Stortinget i 1815, tok han med den 18-årige haugianaren Hans Kristofersen Feigum som oppassar. Under dette opphaldet fekk Feigum sjølv kontakt med Hauge og byrja som omreisande lekpreikar.

Stortingsrepresentant

Urdahl vart vald til ein av to valmenn for Luster prestegjeld då det skulle veljast representantar frå Nordre Bergenhus amt til riksforsamlinga på Eidsvoll i mars 1814.

Ved valet til det fyrste ordinære Stortinget i 1815 vart Urdahl vald til 4. representant for Nordre Bergenhus amt. Ein av dei andre representantane var gardbrukar Torgeir Næss frå Luster. Stortinget møtte i juli 1815 og sat samla til juli 1816, men Urdahl vart permittert 19. september 1815 på grunn av sjukdom.

Under stortingsvalet hausten 1820 vart Urdahl vald til fyrste vararepresentant for Nordre Bergenhus. Han møtte på den ekstraordinære stortingssesjonen hausten 1822.

Born

Urdahl fekk

  • Margretha Hansdotter Urdahl (1795-1847), gift (1) med gardbrukar Petter Olson på Havreberg, og (2) med gardbrukar Otto Arneson på Sørheim
  • Ole Hansson Urdahl (1798-1891), gardbrukar på leri og i Sandviki, lensmann i Jostedalen
  • Arne Hansson Urdahl (1801-1897), gardbrukar i Sandviki
  • Anna Hansdotter Urdahl (1805-1892), gift med gardbrukar Christen Jørgenson på Flikki
  • Metta Cecilie (Cecilia) Hansdotter Urdahl (1807-1836), ugift
  • Hans Hansson Urdahl (1809-1873), tok over heimebruket på Søvde (bnr 3) etter foreldra, ordførar i Luster
  • Anna Sophie Hansdotter Urdahl (1812-1901), gift med gardbrukar Mons Klingenberg Fuhr på Ottum
  • Torgeir Hansson Urdahl (1816-1902), gardbrukar på Søvde (bnr. 2)
  • Sølfest Hansson Urdahl (1819-1878), landhandlar
  • Metta Marie Hansdotter Urdahl (1821-1823)

Kjelder og litteratur

  • Lindstøl, Tallak. (1914). Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bd. 1 del 2. Biografier. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, s. 857-858. (Digital utgåve, NBdigital)
  • Tang, Per: Haugianismens barndom i Indre Sogn. Sogns Tidende, 28. mai og 4., 5., 18., 22. og 25. juni 1909.
  • Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 15-16.
  • «Hans K. Feigum» i Norsk Biografisk Leksikon