Hans H. Rogstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(40 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Rogstad bua og laven.jpg|Bua og låven i Nordgarden Rogstad (2009). Begge husa er satt opp av Hans H. Rogstad.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}  
<onlyinclude>{{thumb|Hans Rogstad kasserer.jpg|Hans H. Rogstad, «Kassereren».|''Gjerdrum bygdebok IV''}}
'''[[Hans H. Rogstad]]''' (født 22. april 1873 i [[Gjerdrum]], død 1960 på [[Jessheim]]) var bonde i [[Rogstad (Gjerdrum)|Nordgarden Rogstad]], [[Nordbygda (Gjerdrum)|Nordbygda]] i Gjerdrum. Rogstad var også [[Romerike|romeriksbygdas]] herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet ''Kassereren''. I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet [[Hans Sigvart Rogstad|Hans S. Rogstad]] i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, [[Berit Rogstad|Berit]] (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.</onlyinclude>     
'''[[Hans H. Rogstad]]''' (født 22. april 1873 i [[Gjerdrum]], død 8. august 1960 på [[Jessheim]]) var bonde i [[Rogstad (Gjerdrum)|Nordgarden Rogstad]], [[Nordbygda (Gjerdrum)|Nordbygda]] i Gjerdrum. Rogstad var også [[Romerike|romeriksbygdas]] herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».  
 
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet [[Hans Sigvart Rogstad|Hans S. Rogstad]] i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, [[Berit Rogstad|Berit]] (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.</onlyinclude>     


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==


Hans H. Rogstad vokste opp i Nordgarden, som sønn av Kirstine (1845-1919) og Hans H. Rogstad (1842-1899). Mora var fra [[Kråkvål (Gjerdrum)|Sørgarden Kråkvål]], mens faren hadde tatt over Nordgarden Rogstad etter [[Hans Olsen Rogstad|sin far]] i 1874. Hans var eldst og odelsgutt i Nordgarden. Broren Ole ble gardbruker på Kolby i Ullensaker, mens søstera Berte bosatte seg i Oslo.   
Hans H. Rogstad vokste opp i Nordgarden, som sønn av Kirstine (1845-1919) og [[Hans Hansen Rogstad (1842-1899)|Hans H. Rogstad]] (1842-1899). Mora var fra [[Kråkvål (Gjerdrum)|Sørgarden Kråkvål]], mens faren hadde tatt over Nordgarden Rogstad etter [[Hans Olsen Rogstad|sin far]] i 1874. Hans var eldst og odelsgutt i Nordgarden. Broren [[Ole Anton Rogstad|Ole Anton]] (1876-1959) ble gardbruker på [[Kolby]] i Ullensaker, mens søstera Berte bosatte seg i Oslo.   


Hans Rogstad var 1890-tallet, og kanskje seinere også, aktiv i Gjerdrum orkesterforening. Der spelte han trulig fele.
Hans Rogstad var fra 1890-tallet en av drivkreftene i [[Gjerdrum orkesterforening]], der han spelte fiolin.


I 1902 ble han gift med Berit Weflen fra [[Vang i Valdres]], og de fikk dattera Kirsten (1902-92) og sønnen Hans (1905-62).
I 1902 ble han gift med Berit Weflen fra [[Vang i Valdres]], og de fikk dattera Kirsten (1902-92) og sønnen Hans (1905-62).


== Herredskasserer ==
== Herredskasserer ==
 
{{Thumb|Bisettelse Hans H. Rogstad.jpg|Faksmile om bisettelsen til Hans H. Rogstad, 16. august 1960 i Strømmen krematorium.}}
I 1900 ble Hans H. Rogstad ansatt som herredskasserer i Gjerdrum. Det ble da fastsatt regler for arbeidet hans, regler som skulle gjelde i alle mange år. Herredskasseren skulle
I 1900 ble Hans H. Rogstad ansatt som herredskasserer i Gjerdrum. Det ble da fastsatt regler for arbeidet hans, regler som skulle gjelde i alle mange år. Herredskasseren skulle


{{sitat|holde Kontor i Kommunelokalet 2 Gange Maanedlig, nemlig hver Bankdag fra Kl. 10 Form. til Kl. 1 Eftm. og hver Tirsdag 14de Dag derefter fra Kl. 3 til 5 Eftm., at han de øvrige Tirsdage holder Kontor hjemme fra Kl. 2 til 5 Eftm. til alle slags Ekspeditioner og han forøvrigt ekspederer i Hjemmet naar han er tilstede.}}
{{sitat|holde Kontor i Kommunelokalet 2 Gange Maanedlig, nemlig hver Bankdag fra Kl. 10 Form. til Kl. 1 Eftm. og hver Tirsdag 14de Dag derefter fra Kl. 3 til 5 Eftm., at han de øvrige Tirsdage holder Kontor hjemme fra Kl. 2 til 5 Eftm. til alle slags Ekspeditioner og han forøvrigt ekspederer i Hjemmet naar han er tilstede.}}


Rogstads arbeid som kasserer foregikk altså delvis i kommunehuset i Gjerdrum, på [[Ask (Gjerdrum)|Ask]], og delvis hjemme i Nordgarden. I den vesle kommuneadministrasjonen var Rogstad sannsynligvis den viktigste funksjonæren. Han hadde blant annet ansvar for at gjerdrumssokningene betalte inn skatten som skulle finansiere den kommunale virksomheten. Skatteinnkrevinga var en vanskelig jobb, for lenge ble skatten betalt inn etterskuddsvis, ikke trukket automatisk av arbeidsgiveren, slik den seinere ble. Rogstad skreiv i juni 1912 til herredsstyret at han ikke kunne betale flere av krava som kommunen hadde fått fordi «der ikke er indkommet nogen skat for indeværende aar». Men nettopp dette året ble det innført lovendringer som gjorde innkrevingsjobben noe lettere, blant annet plikt til å levere inn sjølmelding og næringsoppgave (for sjølstendige næringsdrivende). Fra 1906 hadde herredskassereren også telefon som hjelpemiddel. På 1920- og 1930-tallet ble arbeidet igjen tyngre, da den økonomiske krisa svekka skatteinngangen i Gjerdrum.  
Rogstads arbeid som kasserer foregikk altså delvis i kommunehuset i Gjerdrum, på [[Ask (Gjerdrum)|Ask]], og delvis hjemme i Nordgarden. En periode rundt 1905 hadde han og familien også leilighet i kommunehuset.
 
I den vesle kommuneadministrasjonen var Rogstad sannsynligvis den viktigste funksjonæren. Han hadde blant annet ansvar for at gjerdrumssokningene betalte inn skatten som skulle finansiere den kommunale virksomheten. Skatteinnkrevinga var en vanskelig jobb, for lenge ble skatten betalt inn etterskuddsvis, ikke trukket automatisk av arbeidsgiveren, slik den seinere ble. Rogstad skreiv i juni 1912 til herredsstyret at han ikke kunne betale flere av krava som kommunen hadde fått fordi «der ikke er indkommet nogen skat for indeværende aar». Men nettopp dette året ble det innført lovendringer som gjorde innkrevingsjobben noe lettere, blant annet plikt til å levere inn sjølmelding og næringsoppgave (for sjølstendige næringsdrivende). Fra 1906 hadde herredskassereren også telefon som hjelpemiddel. På 1920- og 1930-tallet ble arbeidet igjen tyngre, da den økonomiske krisa svekka skatteinngangen i Gjerdrum.  


Hans H. Rogstad og kona Berit var blant de få i Gjerdrum som var ansatt i kommunen. Herredskassereren hadde i 1910 en godtgjørelse på 330 kr, mens jordmor Berit Rogstad samme år fikk utbetalt 113,50. I Hans H. Rogstads tid som kasserer ble arbeidsoppgavene flere, og derfor fikk han etter hvert også bedre betalt. I 1918 hadde han ei lønn på 700 kr.
Hans H. Rogstad og kona Berit var blant de få i Gjerdrum som var ansatt i kommunen. Herredskassereren hadde i 1910 en godtgjørelse på 330 kr, mens jordmor Berit Rogstad samme år fikk utbetalt 113,50. I Hans H. Rogstads tid som kasserer ble arbeidsoppgavene flere, og derfor fikk han etter hvert også bedre betalt. I 1918 hadde han ei lønn på 700 kr.


== Gardbruker ==
== Gardbruker ==
{{Thumb|Rogstad bua og laven.jpg|Bua og låven i Nordgarden Rogstad (2009). Begge husa er satt opp av Hans H. Rogstad.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
Ved sida av arbeidet som kasserer var Rogstad gardbruker i Nordgarden. Faren døde i 1899, og Hans tok over garden noen år seinere (rundt 1910), etter at broren Ole hadde drevet eiendommen for mora.


Ved sida av arbeidet som kasserer var Rogstad gardbruker i Nordgarden. Faren døde i 1899, og Hans tok i praksis over gardsdrifta kort tid etterpå. Han fikk imidlertid ikke skjøte før i 1921. Hans H. Rogstad hadde i ungdommen ødelagt det eine beinet sitt, så han hadde problemer med å gå. Det er derfor usikkert hvor mye han sjøl deltok i det praktiske gardsarbeidet. Hjelp hadde han i innleide folk og etter hvert i ungene. I 1910 var det både gardsgutt, budeie og innejente i Nordgarden Rogstad.  
Hans H. Rogstad hadde i ungdommen ødelagt det eine beinet sitt i ei slåmaskin, så han måtte bruke skinner når han skulle gå. Det er derfor usikkert hvor mye han sjøl deltok i det praktiske gardsarbeidet. Hjelp hadde han i innleide folk og etter hvert i ungene. I 1910 var det både gardsgutt, budeie og innejente i Nordgarden Rogstad. I 1920 var sønnen Hans og Halfdan Låsby gardsgutter, mens Maren Olsen dreiv som budeie.


Etter Norske Gardsbruk fra 1941 var det 210 mål dyrka jord og 260 mål haga/skau på garden. Dette fødde på denne tida 5 hester, 18 kuer, noen griser og høner. Husdyra sto i den nye, store driftsbygningen som Hans Rogstad satte opp i 1934. I 1918 hadde han også bygd ny bu (stabbur).
Etter ''[[Norske Gardsbruk]]'' fra 1941 var det 210 mål dyrka jord og 260 mål haga/skau på garden. Dette fødde på denne tida 5 hester, 18 kuer, noen griser og høner. Husdyra sto i den nye, store driftsbygningen som Hans Rogstad satte opp i 1934. I 1918 hadde han også bygd ny bu (stabbur).
 
== Tillitsverv ==
Hans H. Rogstad var en av initiativtakerne til det interkommunale [[Gjermå Elektrisitetsverk]], som starta i 1911. Seinere ble han styremedlem her og i ei rekke offentlige organ i Gjerdrum. Rogstad satt blant annet i skolestyret, fattigstyret, forlikskommisjonen, sparebankens forstanderskap og likningsnemnda, i tillegg til at han var formann i [[Gjerdrum Fellessalg]] (tømmersalgslaget).  


== Pensjonist på Jessheim ==
== Pensjonist på Jessheim ==
{{Thumb|Gamle Trondheimsvegen 98 Jessheim.jpg|Bygningen til venstre er Gamle Trondheimsvegen 98. Her bodde Hans og Gro Rogstad. Huset ble revet ikke så lenge etter at bildet ble tatt.|Trond Nygård (2013)}}
Rogstad overdrog garden til sønnen Hans etter at han gifta seg med Else Hveem i 1935. Kort tid etterpå ble herredskassereren enkemann, for kona Berit døde i 1937.


Hans H. Rogstad overdrog garden til sønnen Hans etter at han gifta seg med Else Hveem i 1935. Kort tid etterpå ble han enkemann, for kona Berit døde i 1937.  
Han bodde ei stund som føderådsmann i Nordgarden, der det en periode var hele tre generasjoner som het Hans Rogstad. Eldstemann, Hans H., gikk til daglig under navnet ''Kassereren'', sønnen Hans Botolf ble kalt ''Hansemann'' (men skreiv seg Hans B. Rogstad), og barnebarnet Hans Laurits (født 1936) var ''Vesle-Hans''.


Han bodde ei stund som føderådsmann i Nordgarden, der det ei stund var hele tre generasjoner som het Hans Rogstad. Eldstemann, Hans H., gikk til daglig under navnet ''Kassereren'', sønnen Hans Botolf ble kalt bare Hans (men skreiv seg Hans B. Rogstad), og barnebarnet Hans Laurits (født 1936) var ''Vesle-Hans''.
Rogstad gifta seg rundt 1938 opp att med [[Gro Røvang-Rogstad|Gro Røvang]] (1888-1967) fra Ullensaker, som i likhet med den første kona var jordmor. De bodde i Gamle Trondheimsvegen 98 på [[Jessheim]] til han døde.


Seinere flytta den tidligere kommunekassereren til [[Jessheim]] der han kjøpte seg et hus. Rogstad gifta seg opp att med ''Gro'', og de bodde på Jessheim til han døde i 1960.
Hans H. Rogstad ble 16. august 1960 bisatt fra [[Stalsberghagen gravlund og krematorium|Stalsberghagen krematorium]] på [[Strømmen]], der det ifølge referatet i ''[[Ullensaker Blad]]'' var «stor deltakelse av slekt og venner. Båren var dekket av et veld med blomster og kranser.» I tillegg til talene fra familien var det minneord og kransnedlegging ved ordfører [[Alf Dahle]], Gjerdrum kommune og [[Ole Stokker]], Gjermå E-verk. Etter bisettelsen ble det holdt en minnefest på herredshuset på Jessheim.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb|Grav Gjerdrum Rogstad.jpg|Familiegravstedet på Gjerdrum kirkegård.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}
*''Akershus'', 12. august 1960: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershus_null_null_19600812_74_79_1}}
*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 210, 247, 355, 363-382 og 454.
*{{folketelling|pf01052049001978|Hans Bernhard Hansen|1875|Gjerdrum prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01037038001628|Hans Hansen|1900|Gjerdrum herred}}.
*{{folketelling|pf01036385000283|Hans H. Rogstad|1910|Gjerdrum herred}}.
*{{folketelling|pf01073694001656|Hans H. Rogstad|1920|Gjerdrum herred}} (feil fødselsår!!)
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060209030354.jpg Kirkebok for Heni sokn i Gjerdrum 1881-1921: Sønnen Hans Botolfs dåp i 1905 (familien bodde da på Ask).]
*{{Gjerdrum bygdebok I}}, s. 61.
*Muntlige opplysninger fra Hans H. Rogstads etterkommere (barnebarn og oldebarn), 2012 og 2013.
*''Norske Gardsbruk: Akershus fylke'', 1941, s. 421. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032124010#427}}.
*''Ullensaker Blad'', avisklipp (ca. 28. august 1960): «Bisettelse». 
==Eksterne lenker==


*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 247, 355, 363-382 og 454.
* {{hbr1-1|pf01036385000283|Hans H. Rogstad}}.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f70234&gardpostnr=266&personpostnr=1458&merk=1458#ovre Folketellinga 1875 for Gjerdrum]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00234&gardpostnr=265&merk=265#ovre Folketellinga 1900 for Gjerdrum]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036385000282 Folketellinga 1910 for Gjerdrum]
*[[Birger Kirkeby|Kirkeby, Birger]]: ''Gjerdrum bygdebok I'', Gjerdum 1961, s. 61.
*Muntlige opplysninger fra Hans H. Rogstads etterkommere (barnebarn og oldebarn), 2012.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/6ad0424f9ebaf921c892c40051cb2ea4?index=4#427 ''Norske Gardsbruk: Akershus fylke'', 1941, s. 421.]




{{DEFAULTSORT:ROGSTAD, HANS H.}}
{{DEFAULTSORT:ROGSTAD, HANS H.}}


[[Kategori:Personer fra Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Kemnere]]
[[Kategori:Kemnere]]
Linje 53: Linje 74:
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:06

Hans H. Rogstad, «Kassereren».
Foto: Gjerdrum bygdebok IV

Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».

I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.

Bakgrunn og familie

Hans H. Rogstad vokste opp i Nordgarden, som sønn av Kirstine (1845-1919) og Hans H. Rogstad (1842-1899). Mora var fra Sørgarden Kråkvål, mens faren hadde tatt over Nordgarden Rogstad etter sin far i 1874. Hans var eldst og odelsgutt i Nordgarden. Broren Ole Anton (1876-1959) ble gardbruker på Kolby i Ullensaker, mens søstera Berte bosatte seg i Oslo.

Hans Rogstad var fra 1890-tallet en av drivkreftene i Gjerdrum orkesterforening, der han spelte fiolin.

I 1902 ble han gift med Berit Weflen fra Vang i Valdres, og de fikk dattera Kirsten (1902-92) og sønnen Hans (1905-62).

Herredskasserer

Faksmile om bisettelsen til Hans H. Rogstad, 16. august 1960 i Strømmen krematorium.

I 1900 ble Hans H. Rogstad ansatt som herredskasserer i Gjerdrum. Det ble da fastsatt regler for arbeidet hans, regler som skulle gjelde i alle mange år. Herredskasseren skulle

holde Kontor i Kommunelokalet 2 Gange Maanedlig, nemlig hver Bankdag fra Kl. 10 Form. til Kl. 1 Eftm. og hver Tirsdag 14de Dag derefter fra Kl. 3 til 5 Eftm., at han de øvrige Tirsdage holder Kontor hjemme fra Kl. 2 til 5 Eftm. til alle slags Ekspeditioner og han forøvrigt ekspederer i Hjemmet naar han er tilstede.

Rogstads arbeid som kasserer foregikk altså delvis i kommunehuset i Gjerdrum, på Ask, og delvis hjemme i Nordgarden. En periode rundt 1905 hadde han og familien også leilighet i kommunehuset.

I den vesle kommuneadministrasjonen var Rogstad sannsynligvis den viktigste funksjonæren. Han hadde blant annet ansvar for at gjerdrumssokningene betalte inn skatten som skulle finansiere den kommunale virksomheten. Skatteinnkrevinga var en vanskelig jobb, for lenge ble skatten betalt inn etterskuddsvis, ikke trukket automatisk av arbeidsgiveren, slik den seinere ble. Rogstad skreiv i juni 1912 til herredsstyret at han ikke kunne betale flere av krava som kommunen hadde fått fordi «der ikke er indkommet nogen skat for indeværende aar». Men nettopp dette året ble det innført lovendringer som gjorde innkrevingsjobben noe lettere, blant annet plikt til å levere inn sjølmelding og næringsoppgave (for sjølstendige næringsdrivende). Fra 1906 hadde herredskassereren også telefon som hjelpemiddel. På 1920- og 1930-tallet ble arbeidet igjen tyngre, da den økonomiske krisa svekka skatteinngangen i Gjerdrum.

Hans H. Rogstad og kona Berit var blant de få i Gjerdrum som var ansatt i kommunen. Herredskassereren hadde i 1910 en godtgjørelse på 330 kr, mens jordmor Berit Rogstad samme år fikk utbetalt 113,50. I Hans H. Rogstads tid som kasserer ble arbeidsoppgavene flere, og derfor fikk han etter hvert også bedre betalt. I 1918 hadde han ei lønn på 700 kr.

Gardbruker

Bua og låven i Nordgarden Rogstad (2009). Begge husa er satt opp av Hans H. Rogstad.

Ved sida av arbeidet som kasserer var Rogstad gardbruker i Nordgarden. Faren døde i 1899, og Hans tok over garden noen år seinere (rundt 1910), etter at broren Ole hadde drevet eiendommen for mora.

Hans H. Rogstad hadde i ungdommen ødelagt det eine beinet sitt i ei slåmaskin, så han måtte bruke skinner når han skulle gå. Det er derfor usikkert hvor mye han sjøl deltok i det praktiske gardsarbeidet. Hjelp hadde han i innleide folk og etter hvert i ungene. I 1910 var det både gardsgutt, budeie og innejente i Nordgarden Rogstad. I 1920 var sønnen Hans og Halfdan Låsby gardsgutter, mens Maren Olsen dreiv som budeie.

Etter Norske Gardsbruk fra 1941 var det 210 mål dyrka jord og 260 mål haga/skau på garden. Dette fødde på denne tida 5 hester, 18 kuer, noen griser og høner. Husdyra sto i den nye, store driftsbygningen som Hans Rogstad satte opp i 1934. I 1918 hadde han også bygd ny bu (stabbur).

Tillitsverv

Hans H. Rogstad var en av initiativtakerne til det interkommunale Gjermå Elektrisitetsverk, som starta i 1911. Seinere ble han styremedlem her og i ei rekke offentlige organ i Gjerdrum. Rogstad satt blant annet i skolestyret, fattigstyret, forlikskommisjonen, sparebankens forstanderskap og likningsnemnda, i tillegg til at han var formann i Gjerdrum Fellessalg (tømmersalgslaget).

Pensjonist på Jessheim

Bygningen til venstre er Gamle Trondheimsvegen 98. Her bodde Hans og Gro Rogstad. Huset ble revet ikke så lenge etter at bildet ble tatt.
Foto: Trond Nygård (2013)

Rogstad overdrog garden til sønnen Hans etter at han gifta seg med Else Hveem i 1935. Kort tid etterpå ble herredskassereren enkemann, for kona Berit døde i 1937.

Han bodde ei stund som føderådsmann i Nordgarden, der det en periode var hele tre generasjoner som het Hans Rogstad. Eldstemann, Hans H., gikk til daglig under navnet Kassereren, sønnen Hans Botolf ble kalt Hansemann (men skreiv seg Hans B. Rogstad), og barnebarnet Hans Laurits (født 1936) var Vesle-Hans.

Rogstad gifta seg rundt 1938 opp att med Gro Røvang (1888-1967) fra Ullensaker, som i likhet med den første kona var jordmor. De bodde i Gamle Trondheimsvegen 98 på Jessheim til han døde.

Hans H. Rogstad ble 16. august 1960 bisatt fra Stalsberghagen krematoriumStrømmen, der det ifølge referatet i Ullensaker Blad var «stor deltakelse av slekt og venner. Båren var dekket av et veld med blomster og kranser.» I tillegg til talene fra familien var det minneord og kransnedlegging ved ordfører Alf Dahle, Gjerdrum kommune og Ole Stokker, Gjermå E-verk. Etter bisettelsen ble det holdt en minnefest på herredshuset på Jessheim.

Kilder og litteratur

Familiegravstedet på Gjerdrum kirkegård.
Foto: Trond Nygård (2014).

Eksterne lenker