Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (hbr) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545 | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok bind I'', 1982, s. 545. | ||
* {{hbr1-1|pf01037045228557|Hans Holmen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | {{DEFAULTSORT:Holmen, Hans}} | ||
Linje 25: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 11:11
Hans Holmen (1878–1958), født på gården Holmen i Østre Hedrum, var kunstmaler og skulptør.
Karriere
Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899-1900 og Zaharmanns malerskole i København de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans skulptur av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein.
Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald Sohlberg på Røros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940-1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.
En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.
En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum Ungdomsskole på Hovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545.
- Hans Holmen i Historisk befolkningsregister.