Hans Madsen Stalsberg

Hans Madsen Stalsberg (født i 1584 på Åmot i Rælingen, død i 1668 på Stalsberg i Skedsmo) var gårdbruker, sagbrukseier og lensmann i Skedsmo. I 1625 ble han den tredje sjøleiende bonden i prestegjeldet. Han kjøpte Stalsberg dette året. Han eide også deler i Nordre Asak, Nitteberg og Luke. I tillegg eide han parter i gårder utenfor bygda.

På Johan-Andreas Holmsens familietre Stalsberg står Hans Madssøn Stalsberg som eier fra 1621 til 1666.
Foto: Steinar Bunæs/eget foto

I 1647 sto han på høyden av sin makt. Han eide parter i 24 gårder på Romerike, var sagbrukseier og lensmann i Skedsmo. Lensmannsembetet hadde han fra 1620-1668. Da han døde, gikk det meste av jorda til Christianiaborgere, bortsett fra odelsjorda på Asak som fulgte slekta i flere generasjoner.

De første årene på Stalsberg

Hans Madsønn (Madsen) Stalsberg er nevnt første gang i kildene 1609 som dreng «Hans Madtzønn» hos Karen Åsmundsdatter . Han skulle da være i begynnelsen av 20-årene. I 1612 skatter han som sagmesterStalsberg. Da må man regne med at Hans Madssønn hadde fylt 25 år. I 1616 fikk han bygsle Stalsberg mot å betale 90 riksdaler i førstebygsel. Han var nærmere 30 år da han blei etablert som bonde på Stalsberg, noe han var fram til sin død vinteren 1667-1668.

 
Værhanen på stabburet, Nordre Stalsberg, viser 1632, det vil si i Hans Madssønns eierperiode.
Foto: Svein Olav Arnesen/eget foto

Hans Madssønns giftemål og barn

Hans eneste kjente hustru var Marte Gudbrandsdatter. Garder hevdet i sin artikkel fra 1938 at hun kom fra Nordre Asak som ligger i Asakgrenda ovenfor Leirsund. Begrunnelsen var at Hans Madssønn arvet 17 lispund mjøl i Nordre Asak. Denne parten var eid av brukeren Gullik Asak fram til 1630-åra. Det finnes også en Gulbrand Asak på den tiden. Men det ikke påvist noen forbindelse mellom Gullik og Gulbrand på Asak . Hans og Marte har 4 barn som vokste opp og fikk etterkommere:

  1. Nils Hanssønn f.ca 1625 g.m. Anne Nilsdatter. Nils døde 1661, skifte 1663 på Stalsberg.
  2. Maren Hansdatter f.ca 1630 g.m. Bastian Hanssønn Stabel f.ca 1628. Hun døde ca 1662 og etterlot seg en datter. Bastian Hanssønn blei attgift med Anne Nilsdatter, enka etter svogeren Nils Hanssønn.
  3. Morten Hanssønn f, 1632 d. 1669 g.m. Marte Helgesdatter. De overtok odelsgården Øvre Åmot i Rælingen.
  4. Inger Hansdatter f. ca 1634 g. 1655 m. enkemann Peder Kristofferssønn Jølsen f.ca 1610. Gårdbrukere på Jølsen. De etterlot seg 3 barn.

Det har tidligere blitt hevdet at Hans Madssønn må ha hatt et tidligere ekteskap før han blei g.m. Marte Gulbrandsdatter, seinest 1625. Det normale var jo at han skaffet seg familie da han fikk bygsle Stalsberg i 1616. Den første som mente dette var Finne Grønn i 1936. Finne Grønn antydet da at han var gift med Anne Nilsdatter, datter til foged Nils Rasmussen og Karen Hansdatter, som nevnes som enke på Stalsberg i 1613. For å følge opp Finne Grønns antydning er det rimelig å tro at Hans Madssønn giftet seg med enka Karen Hansdatter før 1616. Det kan ha vært mulig at Karen Hansdatter som enke giftet seg med Hans Madssønn, men det forutsetter at Finne Grønn tar feil når han hevdet at Karen Hansdatter blei gift med fogden Simen Madsen på Børgen i Fet. Bygdebokforfatteren Jan Erik Horgen antyder at Simen Madsen blei gift med Anne Pedersdatter, enka etter forrige fogd på Børgen, Morten Tomessønn, og før det kanskje enke etter fogden Morten Hansen på Børgen. Horgen så i hvert fall bort fra det kan være Karen Hansdatter, som riktignok var søster til Morten Hansen , fogd på Nedre Romerike 1601-1612. Siden verken enken Karen Hansdatter eller Anne Nilsdatter er kildebelagt som gifte med Hans Madssønn blir dette stående som en hypotese, som kan være en forklaring på at Hans Madssønn fikk bygsle Stalsberg 1616.

I begge tilfeller ville det vært naturlig at Hans Stalsberg kalte opp sin eldste sønn Nils etter fogden Nils Rasmussen, som før Hans Madssønns tid bodde på Stalsberg. Forutsetningen for denne påstanden kan være slik: Hans Madssønn, som far, og Anne Nilsdatter eller Karen Hansdatter, som mor, kan ha fått en sønn, kalt Nils, som døde ung. Da ville Hans Madssønn kalt opp Nils seinere, sjøl om han seinere hadde fått ei ny kone. Dette kan være forklaringen på at deres eldste sønn het Nils.

Johan Garder gikk imot Finne Grønns konklusjon. Han mente at Hans Stalsberg eneste kone het Marte Gulbrandsdatter. Problemet med Garders innlegg er at Marte ikke fikk noen barn med Hans Stalsberg før ca 1625. Det er sannsynlig at Hans Madssønn skaffet seg familie da han fikk bygsle Stalsberg. Derfor er det lite sannsynlig at Hans Madssønn var gift m. Marte Gulbrandsdatter de 10 første årene han bygsla Stalsberg. Det er heller ikke funnet noen kilder med årstall for deres giftemål. Finne Grønns hypotese om at Hans Madssønn først var gift med Anne Nilsdatter kan være en forklaring på at Marte ikke fikk barn med Hans Stalsberg før ca 1625. Anne Nilsdatter er hittil ikke funnet i kildene, og det er heller ikke nevnt noen arvinger etter Hans Stalsberg som kan dokumentere et tidligere ekteskap. Det betyr ikke at et tidligere ekteskap kan utelukkes slik Garder har gjort det i sin artikkel.

Hans Madssønn og litt om sagbruket i Sagdalen

Det har vært sagbruk i Sagdalen allerede på 1500-tallet. Sagdalen lå sentralt i forhold til tømmertransporten på Glomma og Øyeren. Veien gjennom Lørenskog var den letteste vegen mellom Glomma og Oslo (Christiania etter 1624). Sagdalselva ved Stalsberg leverte nok energi til å drive flere oppgangssager. De første opplysningene om eierne av Stalsbergsagene var embetsmenn eller Osloborgere. I 1610 står fogden Nils Rasmussen på Stalsberg og Osloborgeren Søren Mogensen som sageiere. De skar 300 tylfter. To år seinere skar enken etter Nils, Karen Hansdatter og Søren Mogensen bare 190 tylfter. Så tallet varierte fra år til år. I 1613 får vi også vite at bønder kan være brukere av saga. En Tjøstel Stalsberg skar da 6 tylfter på Stalsberg sag. På den samme saga er Hans Madssønn oppført som sagmester fra 1612. Han er da oppført som tjenestedreng med full lønn.

Hans Stalsberg betalte overpris for førstebygselen av Stalsberg i 1616 på hele 90 rdl. For en fullgård var det vanlig med 30 rdl. Det betyr nok at Hans Madssønn alt i 1616 så muligheten for å drive sagbruk ved Sagdalselva som rant forbi gårdens eiendom.

Hans Madssønn var om lag 30 år da han etablerte seg på Stalsberg. I kildene etter 1616 skreiv han seg oftest bare som Hans Stalsberg. Det var helt vanlig blant norske bønder at da de fikk bruksretten til en gård, brukte de gårdens navn som etternavn. Faste slektsnavn, slik borgerne benyttet, blei meget sjelden brukt av bondestanden.

Siden Stalsberg var blitt delvis krongods etter Gjørvil Fadersdatters gave nektet Kongen i 1616 sager på kongens grunn. Dette gjaldt også for Stalsberg.

Forbudet blei ikke nøye overholdt, for både Søren Mogensen og Hans Stalsberg fortsatte med sagbruksvirksomheten, men i mindre omfang. Hans Madssønn ønsket å få dette i ordnede forhold. Han søkte på tross av kongelig forordning om bevilling for å drive Stalsberg sag. Den 18. april 1619 fikk Hans Madssønn sin bevilling til å drive Stalsberg sag av stattholder av Jens Juel. Dermed var grunnlaget lagt for videre drift og utvikling av Sagdalen lagt. Søren Mogensen døde 1625 og Hans Stalsberg blei da eneeier av Stalsberg sag.

Osloborgeren Laurits Jensen fikk i 1622 bevilling til å drive sag på Stalsbergs grunn. Denne saga fikk navnet Haugsbro sag og var kommet i gang 1625, året etter at Christiania blei grunnlagt etter Oslos nedbrenning . Lauris Jensen, skulle en tro, ville tjent mye penger på sagbruket da. Likevel gikk han konkurs, kanskje på grunn av andre forhold. Ved en Herredags dom 14 mai 1634 fikk Hans Madssønn Stalsberg også overta Haugsbro sag. På hver av de sagene blei det i 1660-åra skåret 8-10.000 bord årlig (ca 900 tylfter). Det sier litt om utviklingen av sagbruket i Sagdalen på Hans Madssønns levetid.

Oppsummering

Hans Madssønn Stalsberg var bondesønn på Øvre Åmot, Rælingen (som den gang tilhørte Fet prestegjeld). Hans mor er ukjent, men bodde på Åmot da han blei født. Oppkallingen tyder på at hun var en «Hansdatter». Hun blei som enke før 1590 gift med Anders (Torgerssønn) fra Årnes i Rælingen. Familien tilhørte det øvre sjikt av bondestanden i Norge.

Som eldste sønn på Åmot kunne han overtatt farsgården, men valgte i stedet å bli ”sagbrukskonge” på Stalsberg i Skedsmo. Han fikk etter hvert midler til å kjøpe farsgården Åmot. Dermed fikk hans eldste sønn Morten Hanssønn overta gården og ble gårdbruker der. Morten Hanssønn fikk også overta en 1 skpd. Malt i Østre Sørum (Hans Madsønns barndomshjem), som han eide ifølge matrikkel 1666. Morten Hanssønn gjorde ikke samme suksess som faren. Han måtte i 1668 pantsette sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi (se Skovholt 1989, Bygdehistorie for Rælingen side 457-458). Heller ikke på Stalsberg fikk Hans Madsønns etterkommere det lett. Svigersønnen Bastian Hanssønn førte en rekke rettsaker om sagbrukene i Sagdalen. De fleste sakene tapte han. Bastian var død før 1701. Hans andre kone Anne Nilsdatter står da oppført som enke på Stalsberg. Bastians første kone Mari Hansdatter var død allerede 1662, og etterlot seg kun en datter, Anne (se Haavelmo 1952: Skedsmo bygdebok side 942-946).

Hans Madsønn Stalsberg fikk mange etterkommere som bosatte seg på andre gårder i Skedsmo og Fet, og som etter flere generasjoner har spredt seg videre til andre bygder i Norge.

Kilder og litteratur

  • Asak, Per Otto: «Skedsmobonden som jordeier i det 17de århundre». I Romerike historielags årbok 1978.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ottesen, Odd: Hans Stalsberg og hans slekt. Romerike historielag årbok bd XVI 1970.