Hans Martin Skøien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker til digital utgave av Norske Gardsbruk (takk til Vidar!))
(tilleggsopplysninger)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Hans Martin Skøien|Hans Martin Anderssen Skøien]]''' (født 30. mai 1875 i [[Lunner]], død 1960 i [[Jevnaker]]) var lærer på [[Hadeland]] og [[Toten]]. Skøien tok lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på [[Hønefoss]].
{{under arbeid}}
<onlyinclude>'''[[Hans Martin Skøien|Hans Martin Anderssen Skøien]]''' (født 30. mai 1875 i [[Lunner]], død 1960 i [[Jevnaker]]) var lærer på [[Hadeland]] og [[Toten]]. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. </onlyinclude>


Som nyutdanna ble Skøien ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], og fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]].
== Bakgrunn ==


Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom. Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 kjøpte han bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.
<onlyinclude>Skøien vokste opp på gardsbruket [[Vestre Skøyen]] i [[Lunner]], som sønn av [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på [[Hønefoss]]. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av..... De hadde en sønn og fire døtre.</onlyinclude>


== Indremisjons- og lærerlagsmann ==
== Lærer ==
 
Skøien hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved [[Randsfjord skole]] i [[Jevnaker]], Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved [[Fredheim skole (Gran)|Fredheim skole]] i [[Brandbu]]. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] på [[Toten]], etter at [[Knut Magnusson Frøyset|Knut Frøyset]] hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i [[Kolbu kirke]].
 
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom.


I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann.
Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren.</onlyinclude> [[Ole Nydal]] tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.


Skøien hadde i 1900 et halvårig opphold i [[England]], og i 1909 fikk han stipend til Statens hagebruksskole.
== Indremisjons- og lærerlagsmann ==


== Bakgrunn og familie ==
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann. I nekrologen i avisa [[Dagbladet]] (18. mai 1960) heter det at


Han var sønn av gardbruker [[Anders Skøien]] og Randi f. Dæhlin. Hans Martin Skøien ble gift med Kari Ruud (1880-1954). De hadde en sønn og fire døtre.
{{sitat|Skøien og hans hustru førte et meget gjestfritt hus, og mange misjonærer og reisesekretærer overnattet i deres hyggelige hjem.}}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
*''[[Aftenposten]]'', 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
*Dagbladet, 18. mai 1960: Nekrolog.
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934.
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70532&gardpostnr=479&merk=479#ovre Folketelinga 1875 for Jevnaker (Lunner sogn)]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70532&gardpostnr=479&merk=479#ovre Folketelinga 1875 for Jevnaker (Lunner sogn)]
Linje 29: Linje 35:
[[Kategori:Personer fra Gran kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gran kommune]]
[[Kategori:Personer fra Lunner kommune]]
[[Kategori:Personer fra Lunner kommune]]
[[Kategori:Personer fra Jevnaker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Utdanning i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Utdanning i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Utdanning i Gran kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Klokkere]]
[[Kategori:Klokkere]]

Sideversjonen fra 15. okt. 2012 kl. 08:07

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid.

Bakgrunn

Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av..... De hadde en sønn og fire døtre.

Lærer

Skøien hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker, Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved Fredheim skole i Brandbu. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved Kirkenær skole i Kolbu på Toten, etter at Knut Frøyset hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i Kolbu kirke.

Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom.

Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren. Ole Nydal tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.

Indremisjons- og lærerlagsmann

I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var dessuten aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann. I nekrologen i avisa Dagbladet (18. mai 1960) heter det at

Skøien og hans hustru førte et meget gjestfritt hus, og mange misjonærer og reisesekretærer overnattet i deres hyggelige hjem.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Martin_Skøien&oldid=292141»