Hans Reidar Holtermann

Hans Reidar Holtermann (født 20. oktober 1885 i Sokndal, død 25. november 1966 i Bærum) var offiser, kommandant på Hegra festning under kampene i 1940, senere blant annet sjef for Skottlandsbrigaden, Distrikskommando Trøndelag, Tysklandskommandoen og Sivilforsvaret.

Hans Reidar Holtermann.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1914 (1939)

Slekt og familie

Han var sønn av distriktslege Sven Ruud Holtermann (1854–1916) og Adelaide Christiane Lehmann (1865–1950). Faren var fra slekta Holtermann.

Den 3. oktober 1947 ble han gift med Marie Louise ("Vivi") Hertzberg f. Lyche (1911-2006), som var datter av grosserer Carl Fredrik Seeberg Lyche (1884-1950) og Ingrid, født Ryberg (1886-1964).

Liv

 
Hans Reidar Holtermann leda kampene ved Hegra festning i april/mai 1940. Her ser vi overgivelsen den 5. mai 1940.
Foto: Ukjent
 
Hans Reidar Holtermann og kona Vivi er gravlagt på Haslum kirkegård
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Etter å ha avlagt examen artium ved Bergen katedralskole i 1914 begynte Reidar Holtermann på militære studier. Han avla eksamen ved Krigsskolen i 1917, og ved Den militære høyskole i 1919. Deretter fulgte økonomistudier ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania, hvor han ble cand.oecon. i 1923. Han studerte så ved en fransk militærhøysskole, hvor han avla eksamen i 1926, og så kom den norske generalstabseksamenen i 1929. Han var premierløytnant i Feltartilleriet fra 1917, kaptein fra 1930 og major fra 1937.

Den 10. april 1940, dagen etter angrepet på Norge, mobiliserte han en styrke som ble satt opp på en nedlagt grensefestning mot Sverige, Ingstadkleiva fort ved Hegra i Stjørdal kommune. Den hadde blitt bygd i åra 1908–1910, og ble nedlagt i 1926. Med en styrke på 250 mann – og ei kvinne – begynte han å sette fortet i stand for å kunne stanse den tyske framrykkinga gjennom Stjørdal. Militært sett betydde dette lite, men det skulle vise seg å bli viktig for den norske krigsmoralen.

En serie tyske angrep ble slått tilbake, med små norske tap. Først da kampene i Sør-Norge var over i mai valgte Holtermann å avslutte motstanden på Hegra. Den 5. mai 1940 heiste han det hvite flagget. Han hadde hele tida vært klar over at festningen, nedslitt og dårlig utstyrt, ikke kunne stå imot i det lange løp.

Holtermann ble sittende en kort tid i krigsfangenskap, og ble så løslatt. Etter en tid i Oslo fikk han jobb som kontorsjef hos Orkla MetallOrkanger, der han ble med i det illegale arbeidet. I 1942 førte opprullinger av hjemmefronten til at han måtte rømme til Sverige. Derfra fortsatte han til Storbritannia, hvor han igjen kom i militær tjeneste som sjef for den norske brigaden i Skottland.

I 1944 ble Holtermann utnevnt til sjef for Distrikskommando Trøndelag, som skulle være funksjonell fra frigjøringa. Den 10. mai 1945 kunne han rykke inn i Trøndelag fra Sverige, med flere tusen mann som hadde blitt trent der.

Etter krigen fortsatte han sin militære karriere. Han var fra 1949 generalmajor. 1950–1952 var han sjef for Tysklandskommandoen, 1952–1953 var han sjef for Hærstaben og i 1953 ble han nestkommanderende for Hæren. Fra 1956 til han gikk av med pensjon i 1962 var han sjef for Sivilforsvaret.

For sin innsats under krigen mottok han blant annet Krigskorset med sverd for «å har organisert og på en fremragende måte å ha ledet forsvaret av Hegra festning april 1940 og herunder vist stor tapperhet» (Kgl. res. 18. desember 1942). I 1956 ble han kommandør av St. Olavs Orden.

Da han døde i 1966, ble han begravet på statens bekostning. Han er gravlagt på Haslum kirkegård sammen med kona Vivi. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet.

En statue av Reidar Holtermann ble avduka på Hegra festning av Harald V i 1991.

Litteratur og kilder