Hans Riddervold (1795–1876): Forskjell mellom sideversjoner
m (La til lenke til Wikipedia) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria Bull (1803–1870). Han var far til [[Julius Riddervold]] (1842-1921), svigerfar til [[Cato Guldberg]] (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd [[Nils Riddervold Jensen]] (1863-1935). | Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria [[Bull]] (1803–1870) av slekten Bull fra Tønsberg. Han var far til [[Julius Riddervold]] (1842-1921), svigerfar til [[Cato Guldberg]] (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd [[Nils Riddervold Jensen]] (1863-1935). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter et års tid som sogneprest på [[Østre Toten]] ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872. | Etter et års tid som sogneprest på [[Østre Toten]] ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872. | ||
Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd. | Som biskop av [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] nektet han å krone kong [[Oscar I]] og dronning Josephine i 1844/1845 på grunn av dronningens katolske tro, og var dessuten prinsippiell motstander av kroning av kongens ektefeller. | ||
Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]] hvor han også i perioder tjenestegjorde som statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Han var statsråd i årene 1848 til 1872, fra 1858 i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og fra 1861 i [[Frederik Stangs ministerium]]. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Hans Riddervold gravminne.jpg|Hans Riddervold er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag): | I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag): | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | [[Kategori:Medaljen for borgerdåd]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:36
Hans Riddervold (født 7. november 1795 ved Åsgårdstrand i nåværende Horten kommune, død 20. juli 1876) var geistlig og politiker, kirkestatsråd i tre perioder, stortingsrepresentant, stortingspresident og biskop i Trondheim.
Familie
Hans Riddervold var sønn av skipsfører Adolf Kvernheim Riddervold (1760–1817) og Bredine Bolette Nielsen (1773–1811), og ble gift i 1822 med Anna Maria Bull (1803–1870) av slekten Bull fra Tønsberg. Han var far til Julius Riddervold (1842-1921), svigerfar til Cato Guldberg (1836-1902) og morfar til rektor og kirkestatsråd Nils Riddervold Jensen (1863-1935).
Liv og virke
Hans Riddervold var elev ved Christiania katedralskole fra 1809, og tok examen artium i 1813. Han tok teologisk embetseksamen i 1819, og ble deretter utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad, hvor han ble til 1832, da han ble sogneprest i Fredrikshald (Halden). Fra 1838 var han prost i nedre Borgesyssel.
Etter et års tid som sogneprest på Østre Toten ble Riddervold utnevnt til biskop i Trondheim i 1843, en stilling han hadde fram til han ble kirkestatsråd i 1848. Han satt som statsråd til 1872.
Som biskop av Nidaros nektet han å krone kong Oscar I og dronning Josephine i 1844/1845 på grunn av dronningens katolske tro, og var dessuten prinsippiell motstander av kroning av kongens ektefeller.
Riddervold ble stortingsrepresentant i 1827 for Fredrikstad, og satt på samtlige storting fram til 1842, fra 1836 som representant for Fredrikshald. I 1830 ble han først valgt til visepresident, så president i Odelstinget, for til slutt å bli valgt til stortingspresident, en post han hadde på de følgende storting. Etter en pause fra rikspolitikken ble Riddervold valgt til Stortinget for Trondheim i 1847, men trådte ut året etter da han ble utnevnt til kirkestatsråd i Løvenskiold/Vogt-ministeriet hvor han også i perioder tjenestegjorde som statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Han var statsråd i årene 1848 til 1872, fra 1858 i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og fra 1861 i Frederik Stangs ministerium.
Ettermæle
I sin artikkel om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon, beskriver Åsmund Svendsen ham slik (utdrag):
| Hans Riddervold var en av embetsmannsregimets sentrale politikere fra 1830-årene til han gikk av som statsråd 1872. Han kom først og fremst til å sette merke etter seg som en av Stortingets ledende representanter, dernest som en suveren sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet. I sin tid som statsråd var han ansvarlig for en rekke skolereformer som både svekket kirkens kontroll over skolevesenet, endret pensum og styrket undervisningstilbudet for allmuen i hele landet. Samtidig hindret han aktivt forsøk på kirkereformer. | ||
I 1869 mottok Riddervold Borgerdådsmedaljen i gull.
Riddervolds gate på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. I 1891 fikk Riddervolds plass i samme strøk også navn etter ham.
Hans Riddervold er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Åsmund Svendsen om Hans Riddervold i Norsk biografisk leksikon.
- Folketellingen for Borre prestegjeld 1801. Familien Riddervold er registret i Åsgårdstrand.
- Olaf Gjerløw: Stattholder Severin Løvenskiold. Aschehoug 1948
- Hans Riddervold i Historisk befolkningsregister.
- Hans Riddervold i Wikipedia