Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner
m (Ny kat:Forsamlingshus i Harstad kommune) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur.|[[Gunnar Reppen]]}} | {{thumb høyre|Harstad_Arbeidersamfund.jpg|Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i ca. [[1913]] ble løftet og satt på grunnmur.|[[Gunnar Reppen]]}} | ||
{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni 1945.Helt til venstre på bygningen hadde Ottar Kvendseth butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til Antonette Simonsen Rød og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere Erling Grønlie, og bak det skimtes «Spinneriet».}} | <noinclude>{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni 1945.Helt til venstre på bygningen hadde Ottar Kvendseth butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til Antonette Simonsen Rød og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere Erling Grønlie, og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude> | ||
Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten 1894. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | Foreningen '''[[Harstad Arbeidersamfund]]''' ble stiftet høsten 1894. Lik andre [[Arbeidersamfunn]] på den tiden, var Arbeidersamfundet et [[Venstre]]-foretak. Høsten [[1899]] vedtok styret å føre opp eget hus i [[sveitserstil]] i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk [[17. mai]] [[1900]]. </onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 14. des. 2010 kl. 23:38
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Foreningen Harstad Arbeidersamfund ble stiftet høsten 1894. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900.
Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Ved neste splittelse i Arbeiderpartiet; november 1923 beholdt kommunistene flertallet i lokalpartiet. Og lovene ble da endret slik at nå måtte Samfundets medlemmer være medlem av Harstad Arbeiderparti avd. NKP.
Alle mulige aktiviteter foregikk i huset; filmframvisning, teater, revyer, partipolitiske og andre møter. Under 2. verdenskrig ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det "Arctic Palace". Da vernemakten kom ble huset overtatt av NS som omdøpte det til NS-Huset. Det lokale NS-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, så det ble overtatt av vernemakten og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.
Ved slutten av 1970-tallet gjennomgikk Arbeidersamfundet en fullrenovering[1], og møtene, dansekveldene, de religiøses møter, lørdagskafeene, bingo-kveldene, konsertene og tombolaene fikk en ny giv. I 1996 var det slutt. Huset ble solgt. Etter at gjelden var gjort opp, ble pengene satt inn i en stiftelse til minne om foreningens mangeårige kasserer Aage Rønning og Sigurd Simensen. Simensen er den formann i Samfundet som har hatt lengst funksjonstid[2]. Arbeidersamfundets minnefond har år om annet gitt betydelig støtte til unge utøvende kulturarbeidere med tilhørighet til Harstad.
Kilder
- Bygdnes, Frode : Upublisert artikkel om Harstad Arbeidersamfund – der forfatter har hatt tilgang til stiftelsesprotokollen for Arbeidersamfundet.
- Protokoller for Harstad Arbeidersamfund fom 1904.
- Stiftelsen Harstad arbeidersamfund til minne om Aage Rønning og Sigurd Simensen.