Harstad Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude> | ||
[[Bilde:Norull i Nordlys.jpg|thumb|Gunnar E. Kristiansen frontet kampen for å bevare Norullgården.|Foto:Avisa [[Nordlys]]]] | {{thumb|Strandgata 3 b.jpg|Fossums "fabrikk" i Strandgata 3b|[[Harstad Tidende]]|1980.}} | ||
{{thumb | {{thumb|Spinneriet i Harstad.jpg|Harstad Uldvarefabriks bygning, (også kalt ''Spinneriet'' eller ''Norull-gården''), sto i Storgata 10-12 vis-à-vis [[Harstad Tidende]] før den i 1983 måtte vike for parkanlegget der.|Gunnar Eliassen|1963}}</onlyinclude> | ||
[[Bilde:Norull i Nordlys.jpg|thumb|[[Gunnar E. Kristiansen]] frontet kampen for å bevare Norullgården.|Foto:Avisa [[Nordlys (avis)|Nordlys]]]] | |||
{{thumb|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Sånn ble det seende ut der «Spinneriet» sto etter at [[Musikkpaviljongen]] kom dit i [[2008]].}} | |||
<onlyinclude>'''[[Harstad Uldvarefabrik]]''' ble opprettet i [[1880-årene]] av farver [[John Fossum]]. | <onlyinclude>'''[[Harstad Uldvarefabrik]]''' ble opprettet i [[1880-årene]] av farver [[John Fossum]]. | ||
Til å begynne med drev | Til å begynne med drev Fossum bare med [[farging]] av tekstiler, men gikk senere over til «spinneri». Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til [[Helga Lind-gården]] og [[Graadahl-gården]]. Bygningen sto til [[Bybrannen i Harstad 1992|det brant ned 2. august 1992]]. Omkring [[1900]] solgte Fossum fabrikken til [[I.S. Aune]] og [[Hans Norgaard]] som utvidet produksjonen til å omfatte veveri og andre tjenester. Hvor lenge de drev fabrikken vet vi ikke. I 1912 finner vi imidlertid en annonse som forteller at da var det [[Hans Næsgaard]] som hadde overtatt. </onlyinclude> | ||
I [[1905]] kjøpte | I [[1905]] kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen ble stående fra [[2008]] – vis-à-vis Storgata 11, [[Harstad Tidende]]s bygg fra [[1965]]. | ||
I [[1916]] ble fabrikken solgt til et konsortium | I [[1916]] ble fabrikken solgt til et [[konsortium]] som overdro den til A/S [[Nordlands forenede Uldvarefabriker]]. Dette var under [[første verdenskrig]], noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i [[1919]]. [[K. E. Eliassen]] ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje. | ||
I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer. | I [[1924]] hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer. | ||
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at | Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Nordlands forenede Uldvarefabriker skiftet navn til [[Norull]], ble navnet «Norullbygget». Nordlands forenede Uldvarefabriker bygde nytt på [[Hamnneset]] i [[1956]], og da fabrikken gikk konkurs i 1965 kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie i 1967 og deretter kjøpte [[Harstad kommune]] eiendommen. I [[1965]] leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og [[Nord-Norges Salgslag]] 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fram til januar [[1968]]. | ||
Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet. | Fra [[1972]] ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av [[Harstad jazzklubb]], [[Harstad filmklubb]], [[Harstad Rockeklubb]] og [[Harstad Amatørteater]]. På slutten av [[1970-tallet]] ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til [[Generalhagen]]. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i [[1983]] ble det likevel revet. | ||
'''1940''': Da krigen brøt ut i april 1940 fikk «Forenede»s fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til Forsvaret. | '''1940''': Da krigen brøt ut i april 1940 fikk «Forenede»s fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til det norske Forsvaret. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Harstad uldvarefabrik.jpg|Fabrikkbygningen. | Fil:Harstad uldvarefabrik.jpg|Fabrikkbygningen i Storgata. | ||
Fil:Annonse fra Harstad Uldspinderi i Harstad Tidende 13.08.1900.jpg|Annonse i [[Harstad Tidende]] 13. august 1900 | |||
Fil:Annonse fra Harstad Uldvarefabrik i Nordlys 12.02. 1902.jpg|Annonse i [[Nordlys (avis)|Nordlys]] 12. februar 1902 | |||
Fil:Annonse 2 fra Harstad Uldvarefabrik i Haalogaland 09.01. 1912.jpg|Annonse i [[Haalogaland]] 9. januar 1912. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[[Harstad bibliotek]]: Lokalarkivet «Mappe om Harstad Amatørteater». | *[[Harstad bibliotek]]: Lokalarkivet «Mappe om Harstad Amatørteater». | ||
*Samtaler med Per Nergaard og Viggo Hansen - juli 2016 | *Samtaler med [[Per Nergaard]] og [[Viggo Hansen]] - juli 2016 | ||
*Sandvik, Trygve: ''Krigen i Nord-Norge 1940''. Oslo 1965. | *[[Sandvik, Trygve]]: ''Krigen i Nord-Norge 1940''. Oslo 1965. | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | *[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom 50 år''. Utgitt av Harstad kommune 1953. | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Ullvarefabrikker]] | [[Kategori:Ullvarefabrikker]] | ||
{{f1}} | [[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | ||
[[Kategori:Norull]] | |||
{{f1}}{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 12:34
Harstad Uldvarefabrik ble opprettet i 1880-årene av farver John Fossum.
Til å begynne med drev Fossum bare med farging av tekstiler, men gikk senere over til «spinneri». Det var ikke opprettet reguleringsplan for Harstad ennå, og fabrikken ble liggende i bakgården til Helga Lind-gården og Graadahl-gården. Bygningen sto til det brant ned 2. august 1992. Omkring 1900 solgte Fossum fabrikken til I.S. Aune og Hans Norgaard som utvidet produksjonen til å omfatte veveri og andre tjenester. Hvor lenge de drev fabrikken vet vi ikke. I 1912 finner vi imidlertid en annonse som forteller at da var det Hans Næsgaard som hadde overtatt.
I 1905 kjøpte Næsgaard tomt i Storgata 10 og 12 og bygde ny fabrikk der musikkpaviljongen ble stående fra 2008 – vis-à-vis Storgata 11, Harstad Tidendes bygg fra 1965.
I 1916 ble fabrikken solgt til et konsortium som overdro den til A/S Nordlands forenede Uldvarefabriker. Dette var under første verdenskrig, noe som gjorde at maskiner og utstyr først kom på plass i 1919. K. E. Eliassen ble ansatt som disponent, og satte i gang produksjon av trikotasje.
I 1924 hadde man planer klare for videre utbygging av fabrikken på tomta, men de vanskelige tidene hindret dette. Like etter krigen i 1945 søkte bedriften om byggetillatelse for å realisere de gamle planene, men fikk avslag. Det var nok mange byggeplaner i den tiden som ikke ble godkjent av myndighetene, da det var stor mangel på byggematerialer.
Bygningen gikk opprinnelig under navnet «Spinneriet», men etter at Nordlands forenede Uldvarefabriker skiftet navn til Norull, ble navnet «Norullbygget». Nordlands forenede Uldvarefabriker bygde nytt på Hamnneset i 1956, og da fabrikken gikk konkurs i 1965 kom Spinneriet i agent Per Nergaards eie i 1967 og deretter kjøpte Harstad kommune eiendommen. I 1965 leide elektrofirmaet Hans Knutsen 1. etasje og Nord-Norges Salgslag 2. etasje der de hadde EDB- og inkassoavdeling fram til januar 1968.
Fra 1972 ble huset brukt til ungdomsaktiviteter av Harstad jazzklubb, Harstad filmklubb, Harstad Rockeklubb og Harstad Amatørteater. På slutten av 1970-tallet ble det fremmet forslag om å rive huset for å gi mer plass til Generalhagen. Organisasjonene som hadde sine aktiviteter der, arrangerte da en underskriftskampanje for å bevare huset som et aktivitetshus. Fylkeskonservatoren gikk inn for bevaring og skrev at «Bygget bør absolutt karakteriseres som verneverdig, både som enkelbygning og som en del av miljøet». Argumentene for riving var at parken måtte utvides, Sentrum måtte ha mer luft, bygget var stygt og det ville koste for mye å restaurere det. Arbeiderpartiet, Venstre, RV og SV var for bevaring, men i 1983 ble det likevel revet.
1940: Da krigen brøt ut i april 1940 fikk «Forenede»s fire ullvarefabrikker i oppdrag å produsere 3000 meter uniformstøy og 1200 ulltepper pr. måned, samt undertøy til det norske Forsvaret.
Galleri
Fabrikkbygningen i Storgata.
Annonse i Harstad Tidende 13. august 1900
Annonse i Nordlys 12. februar 1902
Annonse i Haalogaland 9. januar 1912.
Kilder
- Harstad bibliotek: Lokalarkivet «Mappe om Harstad Amatørteater».
- Samtaler med Per Nergaard og Viggo Hansen - juli 2016
- Sandvik, Trygve: Krigen i Nord-Norge 1940. Oslo 1965.
- Simensen, Sigurd: Harstad gjennom 50 år. Utgitt av Harstad kommune 1953.