Hartvig Lassen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Ettermæle) |
|||
Linje 30: | Linje 30: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=Katt1867&personpostnr=937&merk=937 Elevprotokoll for Bergen katadralskole, Lassen]. | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=Katt1867&personpostnr=937&merk=937 Elevprotokoll for Bergen katadralskole, Lassen]. | ||
*[http://nbl.snl.no/Hartvig_Lassen/utdypning Sigurd Arnes i Norsk biografisk leksikon om Lassen]. | *[http://nbl.snl.no/Hartvig_Lassen/utdypning Sigurd Arnes i Norsk biografisk leksikon om Lassen]. | ||
*[http://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1870-1920/lassen-kvist-010907.html Om Hartvig | *[http://www.muv.uio.no/uios-historie/epoker/1870-1920/lassen-kvist-010907.html Om Hartvig Lassens medalje hos UiO]. | ||
{{DEFAULTSORT:Lasse, Hartvig}} | {{DEFAULTSORT:Lasse, Hartvig}} |
Sideversjonen fra 29. mai 2013 kl. 11:58
Hartvig Marcus Lassen (født 9. august 1824 i Bergen, død 9. august 1897 i Kristiania) var litteraturhistoriker, kritiker, pressemann og skolemann, kanskje mest kjent som Wergeland-kjenner. Han var også redaktør for flere aviser, og var også lesebokredaktør.
Familie
Lassen var sønn av politimester, senere borgermester Albert Lassen (1783-1860) og Abigael Vogt Monrad (1792-1861), og var dattersønn av Lars Monrad (1762-1836) og brorsønn av Christian Lassen (1800–76). Lassen forble ugift.
Liv og virke
Lassen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1842, og tok anneneksamen i 1843 ved universitetet i Christiania. Han begynte å studere jus, men hans litterære interesser overtok raskt.
I 1847 ble Lassen innvalgt i en komité som var nedsatt av Det norske Studentersamfund for å utgi en samlet utgave av Henrik Wergelands verker. I løpet av en tiårsperiode samlet og redigerte Lassen sin grunnleggende nibindsutgave Henrik Wergeland. Samlede Skrifter (1852–57). I 1866 fullførte Lassen sin Wergeland-biografi, og grunnla dermed Wergeland-forskningen.
Fra 1852 var Lassen lærer ved Nissens pikeskole i Christiania. Fra 1860 var han medredaktør og senere redaktør av Folkevennen og 1879–83 redaktør av Norske Intelligenz-Seddeler og Rigstidende. Fra 1882 var han også fast medarbeider i Aftenposten og fra 1891 redaktør av Folkebladet. Han var dessuten redaktør av Skilling-Magazin 1857–91.
Lassen hadde i tillegg en omfattende virksomhet som lesebokredaktør fra 1860-årene.
Ved folketellingen for 1885 er Lassen registrert som midlertidig bosatt på adressen Kirkestrædet 5a i Larvik, med tittelen redaktør.
Ettermæle
I sin omtale av Lassen i Norsk biografisk leksikon skriver Sigurd Arnes blant annet:
Hartvig Lassen huskes i dag først og fremst som “wergelandianer”, den som samlet og utgav dikterens verker og skrev den første større Wergeland-biografien. For sin samtid fremstod Lassen også som tidens sentrale konservative litteraturkritiker. | ||
Hartvig Lassens gullmedalje ble innstiftet ved Universitetet i Oslo som belønning for fremragende litteraturhistoriske avhandlinger i 1915. Første tildeling fant sted i 1919, den siste i 1933, og medaljen anses som de facto nedlagt fra 1951.
Hartvig Lassen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet bærer et portrettrelieff av ham.