Haugsbakken (Nordlia): Forskjell mellom sideversjoner
(kategori) |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | ||
{{ | {{Thumb|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | ||
'''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | '''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | ||
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | ||
Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og [[Berte Karine Noraker (1853–1945)|Berte Karine Bergstuen]] bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | ||
I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | I 1976/1977 ble museets [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonument]] satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01038068004892|Haugsstuen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | *Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | *[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | ||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | *[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | ||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016070781100_001}}. | |||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. | |||
[[Kategori:Haug (Nordlia)]] | [[Kategori:Haug (Nordlia)]] | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:18
Haugsbakken var den eldste av de tre husmannsplassene under garden Haug i Nordlia (Østre Toten kommune). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til Toten Museum, som nå er en del av Mjøsmuseet. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka.
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka.
Den første som bodde der, var Gunerius Hansen (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den søndre Haugsstuggua. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940.
I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 19. juni 1977 ble billedhogger Erik Tandbergs verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren Peder Balke spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på Helgøya. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen.
Kilder
- Haugsstuen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene).
- Haugsbakken i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)
- Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)
- «Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka Totn 1978, s. 431-432. Digital versjon på Nettbiblioteket.