Haugsholen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sted = [[Skjetten]] | | sted = [[Skjetten]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 68 | | gnr = 68 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Haugsholen (Skedsmo)|Haugsholen]]''' (gårdsnummer 68) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | '''[[Haugsholen (Skedsmo)|Haugsholen]]''' (gårdsnummer 68) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Bruket hadde skog til ved og gjerder på 1600- og 1700-tallet. | Bruket hadde skog til ved og gjerder på 1600- og 1700-tallet. | ||
Fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover hadde gården flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | Fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover hadde gården flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Se side 739-742. | ||
I matrikkelen 1666 er det oppført en [[Bekkekverna på Haugsholen (Skedsmo)|bekkekvern]] hvor en malte korn til eget bruk. I matrikkelforarbeidet 1723 er det opplyst at kverna har forfalt. Den lå ved bekken som rant over eiendommen. | I matrikkelen 1666 er det oppført en [[Bekkekverna på Haugsholen (Skedsmo)|bekkekvern]] hvor en malte korn til eget bruk. I matrikkelforarbeidet 1723 er det opplyst at kverna har forfalt. Den lå ved bekken som rant over eiendommen. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *Haavelmo, Halvor: ''Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon'']. | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon'']. | ||
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{ | *Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning.'' Kristiania 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051003012}}. | ||
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Skjetten]] | [[Kategori:Skjetten]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
| Haugsholen | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1594 |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 68 |
| Type: | Matrikkelgard |
Haugsholen (gårdsnummer 68) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Det kan være mannsnavnet Hauk som ligger i førsteleddet. Sisteleddet kan komme av norrønt hóll som betyr isolert rund haug eller høyde. Navnet ble skrevet Haugshoel i 1594, Hagissholl i 1617, Hoxholl i 1647 og Hoxhorn i 1666.
Fra gårdshistorien
I skattemanntallet 1594, i skattematriklene 1647 og 1666 og i matrikkelforarbeidet 1723 er Haugsholen oppført som ødegård. Brukeren er leilending ifølge bygnings- og kvegmanntallet og leilendingsmanntallet 1629.
Matrikkelen 1666 opplyser at bonden sådde 1 ½ tønne blandkorn og fire tønner havre, og at han hadde en hest, 4 fire kyr, to ungfe og fire sauer. Hundre år senere blir det opplyst i et skifte at besetningen hadde økt til fire hester, fem kuer, tre kviger, en kalv, fire sauer og en gris. De mange hestene kan tyde på at bonden var engasjert i tømmer- og plankekjøringen på vinterstid.
Et skattemanntall 1717 opplyser at Haugsholen er odelsgods.
Bruket hadde skog til ved og gjerder på 1600- og 1700-tallet.
Fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover hadde gården flere eiere. Her vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Se side 739-742.
I matrikkelen 1666 er det oppført en bekkekvern hvor en malte korn til eget bruk. I matrikkelforarbeidet 1723 er det opplyst at kverna har forfalt. Den lå ved bekken som rant over eiendommen.
Takstprotokollen 1802 opplyser at Haugsholen var selveiergods. Her er bekkekverna nevnt som en flomkvern.
I folketellinga 1865 opplyses det at Haugsholen er ubebodd, men at det under bruket er en husmannsplass som heter Haugsholbråten. Gården ble lagt under Hellerud. I matriklene 1886 og 1904 er gården oppført som et selvstendig bruk igjen.
Husmannsplass
- Haugsholbråten er oppført i folketellinga som husmannsplass med jord. Den samme husmannen bodde på plassen ifølge folketellingen 1875.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Sekedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.