Heinrich Kühnemann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 15: Linje 15:


== Kjente arbeider ==
== Kjente arbeider ==
Alle arbeider i Tronfheim, hvor ikke annet er nevnt:
Alle arbeider i Trondheim, hvor ikke annet er nevnt:
* I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45).  
* I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45).  
*[[Laugslade]] og Vahltafle til snekkerlauget (1745)
*[[Laugslade]] og Vahltafle til snekkerlauget (1745)
Linje 25: Linje 25:
[[Thomas Angells stuer]], Kongens gt. 91 a, b (1771–75)
[[Thomas Angells stuer]], Kongens gt. 91 a, b (1771–75)
*Lillegården på [[Bakke kloster]] (1760-årene)
*Lillegården på [[Bakke kloster]] (1760-årene)
*[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]] (1772-1773)
*[[Gjesvold (Orkdal)|Gjesvold gård]] i [[Orkdal]], for dansk adelsmann Henrik Schiødt (1773)
*[[Gjesvold (Orkdal)|Gjesvold gård]] i [[Orkdal]], for dansk adelsmann Henrik Schiødt (1773)
*[[Vinje (Hemne)|Vinje gård]] i [[Mosvik kommune|Mosvik]], for oberst Andreas Christian Bull (1763–79)
*[[Vinje (Hemne)|Vinje gård]] i [[Mosvik kommune|Mosvik]], for oberst Andreas Christian Bull (1763–79)

Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 07:49

Heinrich Kühnemann (født 1711 i Arkangelsk, død 1792) var en tyskfødt, norsk snekkermester som står bak flere kjente bygninger i Trondheim.

Bakgrun

Kühnemann løste i 1738 borgerbrev i Trondheim som snekker etter å ha avlagt mesterprøve to år tidligere. Han giftet seg i Trondheim med Christine Amundsdatter (f. 1713).

Virke

Han er kjent som mester for snekkerarbeidet på domkirkens altertavle (i dag i Vår Frue kirke), utført etter en forelagt modell. Med intarsia-arbeider (tremosaikk) spesialitet leverte han i 1745 laugslade både til sitt eget og til bakernes laug.

Kühnemann skal ha hatt en ledende posisjon. Han var 1742–1745 laugets oldermann, utførte betrodde kontrolloppmålinger for byens magistrat, og fikk oppdrag fra byens palébyggende overklasse. Waisenhuset i Bispegaten ble i 1772–73 oppført etter Kühnemanns tegninger. Det har vært antatt at Kühnemann tegnet og utførte en rekke av de luksuriøse bygårdene som ble oppført i 1760- og 70-årene, så vel Harmonien som Stiftsgården har vært nevnt.

Kühnemanns innsats som selvstendig arkitekt og planlegger må imidlertid ansees som usikker. Trolig har han, eller mer presist hans verksted, levert snekkerinnredning og dekorative eksteriørdetaljer. Ved ombyggingen av Regimentskvartérmester Halchs gård på nåværende Kunstforeningens tomt i Bispegaten f.eks., leverte Kühnemann all snekkerinnredningen.

Kjennetegn

Bygninger som i litteraturen har vært tilskrevet Kühnemann viser enkelte felles trekk: midtark, trekantgavler over vinduene, dekorativ portalomfatning med kartusj og volutter. Seteritak forekommer også. Disse trekk er tidstypiske for Trondheim-arkitekturen, men ligger samtidig godt innenfor rammen av norsk rokokkotradisjon. Enhetlig detaljutførelse kan bety at Kühnemanns verksted har vært den store leverandør av tidsriktig snekkerinnredning og dermed preget utformingen av bygningenes dekorative detaljer.

Kjente arbeider

Alle arbeider i Trondheim, hvor ikke annet er nevnt:

  • I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45).
  • Laugslade og Vahltafle til snekkerlauget (1745)
  • Laugslade til bakerlauget (1745)
  • Altertavle og sakristi til Bakke kirke (1768)
  • Innredning av Regimentskvartérmester Christian Albrecht Halchs gård i Bispegaten (1779, revet 1850)
  • Antatte arbeider (et utvalg): Adresseavisens gård, Søndre gate 4 (1760-årene)
  • Hovedbygningen på Lerchendal, oppført på Steindal, Strinda (1762) og flyttet i 1773 til nåværende plass

Thomas Angells stuer, Kongens gt. 91 a, b (1771–75)

Kilder