Heinrich Kühnemann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Waisenhuset Trondheim.jpg|[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]] (1772-1773) var et av Kühnemanns store arbeider og har en del av hans kjennetegn.|Jensens|2007}} | |||
{{thumb|Thomas Angells stuer, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0216.jpg|Tidligere hovedbygning på [[Lerchendal]], nå [[Thomas Angells stuer]], Kongens gt. 91A|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|[[Gjesvold (Orkdal)|Gjesvold gård]] i [[Orkdal]], med [[seteritak]] og mange av Kühnemanns kjennetegn.|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}} | |||
'''[[Heinrich Kühnemann]]''' (født 1711 i Arkangelsk, død 1792) var en tyskfødt, norsk snekkermester som står bak flere kjente bygninger i [[Trondheim]]. | '''[[Heinrich Kühnemann]]''' (født 1711 i Arkangelsk, død 1792) var en tyskfødt, norsk snekkermester som står bak flere kjente bygninger i [[Trondheim]]. | ||
| Linje 5: | Linje 8: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Han er kjent som mester for snekkerarbeidet på domkirkens altertavle (i dag i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]), utført etter en forelagt modell. Med intarsia-arbeider (tremosaikk) spesialitet leverte han i 1745 laugslade både til sitt eget og til bakernes laug. | Han er kjent som mester for snekkerarbeidet på [[Nidarosdomen|domkirkens]] altertavle (i dag i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]), utført etter en forelagt modell. Med intarsia-arbeider (tremosaikk) spesialitet leverte han i 1745 laugslade både til sitt eget og til bakernes laug. | ||
Kühnemann skal ha hatt en ledende posisjon. Han var 1742–1745 laugets [[oldermann]], utførte betrodde kontrolloppmålinger for byens [[magistrat]], og fikk oppdrag fra byens palébyggende overklasse. [[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]] i Bispegaten ble i 1772–73 oppført etter Kühnemanns tegninger. Det har vært antatt at Kühnemann tegnet og utførte en rekke av de luksuriøse bygårdene som ble oppført i 1760- og 70-årene, så vel [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] som [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] har vært nevnt. | Kühnemann skal ha hatt en ledende posisjon. Han var 1742–1745 laugets [[oldermann]], utførte betrodde kontrolloppmålinger for byens [[magistrat]], og fikk oppdrag fra byens palébyggende overklasse. [[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]] i Bispegaten ble i 1772–73 oppført etter Kühnemanns tegninger. Det har vært antatt at Kühnemann tegnet og utførte en rekke av de luksuriøse bygårdene som ble oppført i 1760- og 70-årene, så vel [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] som [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] har vært nevnt. | ||
| Linje 12: | Linje 15: | ||
== Kjennetegn == | == Kjennetegn == | ||
Bygninger som i litteraturen har vært tilskrevet Kühnemann viser enkelte felles trekk: midtark, trekantgavler over vinduene, dekorativ portalomfatning med kartusj og volutter. [[Seteritak]] forekommer også. Disse trekk er tidstypiske for Trondheim-arkitekturen, men ligger samtidig godt innenfor rammen av norsk [[rokokko|rokokkotradisjon]]. Enhetlig detaljutførelse kan bety at Kühnemanns verksted har vært den store leverandør av tidsriktig snekkerinnredning og dermed preget utformingen av bygningenes dekorative detaljer. | Bygninger som i litteraturen har vært tilskrevet Kühnemann viser enkelte felles trekk: midtark, trekantgavler over vinduene, dekorativ portalomfatning med kartusj og volutter (ornamenter). [[Seteritak]] forekommer også. Disse trekk er tidstypiske for Trondheim-arkitekturen, men ligger samtidig godt innenfor rammen av norsk [[rokokko|rokokkotradisjon]]. Enhetlig detaljutførelse kan bety at Kühnemanns verksted har vært den store leverandør av tidsriktig snekkerinnredning og dermed preget utformingen av bygningenes dekorative detaljer. | ||
== Kjente arbeider == | == Kjente arbeider == | ||
Alle arbeider i | Alle arbeider i Trondheim, hvor ikke annet er nevnt: | ||
* I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45) | * I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45) | ||
*Prosjekter: Forslag til innredning av tollkontorhus på [[Ila (Trondheim)|Ilen]] (1744) | |||
*[[Laugslade]] og Vahltafle til snekkerlauget (1745) | *[[Laugslade]] og Vahltafle til snekkerlauget (1745) | ||
*Laugslade til bakerlauget (1745) | *Laugslade til bakerlauget (1745) | ||
* | *[[Sukkerhuset]], [[Sverres gate (Trondheim)|Sverres gate]] 15 (1754) | ||
*Antatte arbeider (et utvalg): Adresseavisens gård, Søndre gate 4 (1760-årene) | *Antatte arbeider (et utvalg): Adresseavisens gård, Søndre gate 4 (1760-årene) | ||
*Lillegården på [[Bakke kloster]] (1760-årene) | *Lillegården på [[Bakke kloster]] (1760-årene) | ||
*[[ | *Hovedbygningen på [[Lerchendal]], oppført på Steindal, Strinda (1762) og flyttet i 1773 til nåværende plass som [[Thomas Angells stuer]], Kongens gt. 91 a, b (1771–75) | ||
*[[Vinje (Hemne)|Vinje gård]] i [[Mosvik kommune|Mosvik]], for oberst Andreas Christian Bull (1763–79) | *[[Vinje (Hemne)|Vinje gård]] i [[Mosvik kommune|Mosvik]], for oberst Andreas Christian Bull (1763–79) | ||
*Tømmerbygning for [[Thomas Albertsen Angell|Thomas Angell]] (1768) | *Tømmerbygning for [[Thomas Albertsen Angell|Thomas Angell]] (1768) | ||
*Altertavle og sakristi til [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] (1768) | |||
*Større ombygging og renovering av [[Trondhjem tukthus]] (1772) | |||
*Lagmannsrettsbygningen (1772), som kirke- og verkstedsbygning for Tukthuset | |||
*[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]] (1772-1773) | |||
*[[Gjesvold (Orkdal)|Gjesvold gård]] i [[Orkdal]], for dansk adelsmann Henrik Schiødt (1773) | |||
*Innredning av Regimentskvartérmester Christian Albrecht Halchs gård i Bispegaten (1779, revet 1850) | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nkl.snl.no/Heinrich_Kühnemann Heinrich Kühnemann] i | * [https://nkl.snl.no/Heinrich_Kühnemann Heinrich Kühnemann] i Norsk kunstnerleksikon | ||
* {{Kilde bok| forfatter=Gunnarsjaa, Arne| utgivelsesår=2007| tittel=Arkitekturleksikon| utgivelsessted=Oslo| forlag=Abstrakt Forlag AS| side=447| isbn=978-82-7935-197-9}} | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Kuhnemann, Heinrich}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Snekkere]] | [[Kategori:Snekkere]] | ||
| Linje 41: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1711]] | [[Kategori:Fødsler i 1711]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1792]] | [[Kategori:Dødsfall i 1792]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. jan. 2023 kl. 15:57
Waisenhuset (1772-1773) var et av Kühnemanns store arbeider og har en del av hans kjennetegn.
Foto: Jensens (2007).
Tidligere hovedbygning på Lerchendal, nå Thomas Angells stuer, Kongens gt. 91A
Foto: Alf Schrøder/Riksantikvaren
Gjesvold gård i Orkdal, med seteritak og mange av Kühnemanns kjennetegn.
Foto: Johan Meyer/Riksantikvaren
Heinrich Kühnemann (født 1711 i Arkangelsk, død 1792) var en tyskfødt, norsk snekkermester som står bak flere kjente bygninger i Trondheim.
Bakgrun
Kühnemann løste i 1738 borgerbrev i Trondheim som snekker etter å ha avlagt mesterprøve to år tidligere. Han giftet seg i Trondheim med Christine Amundsdatter (f. 1713).
Virke
Han er kjent som mester for snekkerarbeidet på domkirkens altertavle (i dag i Vår Frue kirke), utført etter en forelagt modell. Med intarsia-arbeider (tremosaikk) spesialitet leverte han i 1745 laugslade både til sitt eget og til bakernes laug.
Kühnemann skal ha hatt en ledende posisjon. Han var 1742–1745 laugets oldermann, utførte betrodde kontrolloppmålinger for byens magistrat, og fikk oppdrag fra byens palébyggende overklasse. Waisenhuset i Bispegaten ble i 1772–73 oppført etter Kühnemanns tegninger. Det har vært antatt at Kühnemann tegnet og utførte en rekke av de luksuriøse bygårdene som ble oppført i 1760- og 70-årene, så vel Harmonien som Stiftsgården har vært nevnt.
Kühnemanns innsats som selvstendig arkitekt og planlegger må imidlertid ansees som usikker. Trolig har han, eller mer presist hans verksted, levert snekkerinnredning og dekorative eksteriørdetaljer. Ved ombyggingen av Regimentskvartérmester Halchs gård på nåværende Kunstforeningens tomt i Bispegaten f.eks., leverte Kühnemann all snekkerinnredningen.
Kjennetegn
Bygninger som i litteraturen har vært tilskrevet Kühnemann viser enkelte felles trekk: midtark, trekantgavler over vinduene, dekorativ portalomfatning med kartusj og volutter (ornamenter). Seteritak forekommer også. Disse trekk er tidstypiske for Trondheim-arkitekturen, men ligger samtidig godt innenfor rammen av norsk rokokkotradisjon. Enhetlig detaljutførelse kan bety at Kühnemanns verksted har vært den store leverandør av tidsriktig snekkerinnredning og dermed preget utformingen av bygningenes dekorative detaljer.
Kjente arbeider
Alle arbeider i Trondheim, hvor ikke annet er nevnt:
- I domkirken: Snekkerarbeidet på ny altertavle (nå i Vår Frue kirke), galleribrystning, kapittelkiste (1742–45)
- Prosjekter: Forslag til innredning av tollkontorhus på Ilen (1744)
- Laugslade og Vahltafle til snekkerlauget (1745)
- Laugslade til bakerlauget (1745)
- Sukkerhuset, Sverres gate 15 (1754)
- Antatte arbeider (et utvalg): Adresseavisens gård, Søndre gate 4 (1760-årene)
- Lillegården på Bakke kloster (1760-årene)
- Hovedbygningen på Lerchendal, oppført på Steindal, Strinda (1762) og flyttet i 1773 til nåværende plass som Thomas Angells stuer, Kongens gt. 91 a, b (1771–75)
- Vinje gård i Mosvik, for oberst Andreas Christian Bull (1763–79)
- Tømmerbygning for Thomas Angell (1768)
- Altertavle og sakristi til Bakke kirke (1768)
- Større ombygging og renovering av Trondhjem tukthus (1772)
- Lagmannsrettsbygningen (1772), som kirke- og verkstedsbygning for Tukthuset
- Waisenhuset (1772-1773)
- Gjesvold gård i Orkdal, for dansk adelsmann Henrik Schiødt (1773)
- Innredning av Regimentskvartérmester Christian Albrecht Halchs gård i Bispegaten (1779, revet 1850)
Kilder
- Heinrich Kühnemann i Norsk kunstnerleksikon
- Gunnarsjaa, Arne (2007) Arkitekturleksikon, s. 447 – Abstrakt Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-7935-197-9.