Hektesøm som hjemmearbeid: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[ | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441008810 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»] | ||
*[ | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»] | ||
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997. | *Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] |
Sideversjonen fra 14. feb. 2014 kl. 11:21
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hektesøm var et vanlig hjemmearbeid i Nordlia, Østre Toten, i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var O. Mustad & Søn, som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved Gjøvik by. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i Nordli skolekrets og 8 i Bjørnsgård krets. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.
Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.
Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i Vestre Toten satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på Raufoss, satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.
Steder der de satt med hektesøm (1900)
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
- Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»
- Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
- Nygård, Trond: Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900, nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.