Hemnværing: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Hemnværing''' (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla ''hemnemål'' og ''hemnedialekt'', er den tradisjonelle dialekten i [[Hemne]] og deler av [[Snillfjord]] i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av [[nordmøring]], som i sin tur er ei undergruppe av dei [[uttrøndsk]]e dialektane av [[trøndermål]].
<onlyinclude>'''[[Hemnværing]]''' (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla ''hemnemål'' og ''hemnedialekt'', er den tradisjonelle dialekten i [[Hemne]] og deler av [[Snillfjord]] i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av [[nordmøring]], som i sin tur er ei undergruppe av dei [[uttrøndsk]]e dialektane av [[trøndermål]]. </onlyinclude>


== Fonologi (lydlære) ==
== Fonologi (lydlære) ==


Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (''komma'', ''vekko''). [[Diftong]]ane ''ei'', ''øy'' og ''au'' er stort sett bevarte, anna enn vestanfor [[Vinjeøra]], der ein kan ha [[monoftongisering]] av ''ei'' til ''ε'' og ''øy'' til ''ʌ'' i stavingsinnlyd. Vokalen ''ʌ'' er mykje bruka i ord som ''dʌr'' (‘dør’), ''stʌ’r'' (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til ''æ'' eller, vanlegast, ''ø'' i desse orda.
<onlyinclude>Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (''komma'', ''vekko''). [[Diftong]]ane ''ei'', ''øy'' og ''au'' er stort sett bevarte, anna enn vestafor [[Vinjeøra]], der ein kan ha [[monoftongisering]] av ''ei'' til ''ε'' og ''øy'' til ''ʌ'' i stavingsinnlyd. Vokalen ''ʌ'' er mykje bruka i ord som ''dʌr'' (‘dør’), ''stʌ’r'' (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til ''æ'' eller, vanligast, ''ø'' i desse orda. </onlyinclude>


== Morfologi (ordlære) ==
== Morfologi (ordlære) ==
Linje 11: Linje 11:


=== Adjektiv ===
=== Adjektiv ===
Adjektiv av typen ''roleg/rolig'' har endinga ''-li'' i hemnværing. Dette er i samsvar med [[smølværing]]. [[aurgjelding]] og [[kristiansunder]] innanfor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust.
Adjektiv av typen ''roleg/rolig'' har endinga ''-li'' i hemnværing. Dette er i samsvar med [[smølværing]], [[aurgjelding]] og [[kristiansunder]] innafor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust.


== Syntaks (setningslære) ==
== Syntaks (setningslære) ==


=== Kasus ===
=== Kasus ===
Hemnværing har tradisjonelt [[dativ]] av [[personlege pronomen]] og i bunden form av [[substantiv]].
Hemnværing har tradisjonelt [[dativ]] av [[personlige pronomen]] og i bunden form av [[substantiv]].


== Bibliografi ==
== Kjelder og litteratur ==
* {{Aune 1985}}
* {{Aune 1985}}
* {{Sivertsen 1906}}
* {{Sivertsen 1906}}


[[kategori:nordmøring]]
{{f1}}
[[kategori:Hemne kommune]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Snillfjord kommune]]
[[Kategori:Hemne]]
[[kategori:Fosen]]
[[Kategori:Heim kommune]]
[[kategori:språk i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Snillfjord]]
[[Kategori:Orkland kommune]]
[[Kategori:Fosen]]
[[Kategori:Dialekter]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 2. apr. 2024 kl. 08:02

Hemnværing (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla hemnemål og hemnedialekt, er den tradisjonelle dialekten i Hemne og deler av Snillfjord i Fosen i Sør-Trøndelag. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av nordmøring, som i sin tur er ei undergruppe av dei uttrøndske dialektane av trøndermål.

Fonologi (lydlære)

Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (komma, vekko). Diftongane ei, øy og au er stort sett bevarte, anna enn vestafor Vinjeøra, der ein kan ha monoftongisering av ei til ε og øy til ʌ i stavingsinnlyd. Vokalen ʌ er mykje bruka i ord som dʌr (‘dør’), stʌ’r (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til æ eller, vanligast, ø i desse orda.

Morfologi (ordlære)

Substantiv

Hemnemålet skil mellom sterke og svake hokjønnsord. Sterke hokjønnsord har normalt endinga -a i bunden form eintal nominativ og akkusativ (róta), og svake hokjønnsord har normalt endinga -o (bøtto). Dativ fleirtal har m-bortfall (karo, húso).

Adjektiv

Adjektiv av typen roleg/rolig har endinga -li i hemnværing. Dette er i samsvar med smølværing, aurgjelding og kristiansunder innafor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust.

Syntaks (setningslære)

Kasus

Hemnværing har tradisjonelt dativ av personlige pronomen og i bunden form av substantiv.

Kjelder og litteratur