Hemnværing: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hemnværing''' (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla ''hemnemål'' og ''hemnedialekt'', er den tradisjonelle dialekten i [[Hemne]] og deler av [[Snillfjord]] i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av [[nordmøring]], som i sin tur er ei undergruppe av dei [[uttrøndsk]]e dialektane av [[trøndermål]]. | <onlyinclude>'''[[Hemnværing]]''' (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla ''hemnemål'' og ''hemnedialekt'', er den tradisjonelle dialekten i [[Hemne]] og deler av [[Snillfjord]] i [[Fosen]] i [[Sør-Trøndelag]]. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av [[nordmøring]], som i sin tur er ei undergruppe av dei [[uttrøndsk]]e dialektane av [[trøndermål]]. </onlyinclude> | ||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == | ||
Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (''komma'', ''vekko''). [[Diftong]]ane ''ei'', ''øy'' og ''au'' er stort sett bevarte, anna enn | <onlyinclude>Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (''komma'', ''vekko''). [[Diftong]]ane ''ei'', ''øy'' og ''au'' er stort sett bevarte, anna enn vestafor [[Vinjeøra]], der ein kan ha [[monoftongisering]] av ''ei'' til ''ε'' og ''øy'' til ''ʌ'' i stavingsinnlyd. Vokalen ''ʌ'' er mykje bruka i ord som ''dʌr'' (‘dør’), ''stʌ’r'' (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til ''æ'' eller, vanligast, ''ø'' i desse orda. </onlyinclude> | ||
== Morfologi (ordlære) == | == Morfologi (ordlære) == | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
=== Adjektiv === | === Adjektiv === | ||
Adjektiv av typen ''roleg/rolig'' har endinga ''-li'' i hemnværing. Dette er i samsvar med [[smølværing]] | Adjektiv av typen ''roleg/rolig'' har endinga ''-li'' i hemnværing. Dette er i samsvar med [[smølværing]], [[aurgjelding]] og [[kristiansunder]] innafor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust. | ||
== Syntaks (setningslære) == | == Syntaks (setningslære) == | ||
=== Kasus === | === Kasus === | ||
Hemnværing har tradisjonelt [[dativ]] av [[ | Hemnværing har tradisjonelt [[dativ]] av [[personlige pronomen]] og i bunden form av [[substantiv]]. | ||
== | == Kjelder og litteratur == | ||
* {{Aune 1985}} | * {{Aune 1985}} | ||
* {{Sivertsen 1906}} | * {{Sivertsen 1906}} | ||
[[ | {{f1}} | ||
[[ | [[Kategori:Nordmøre]] | ||
[[ | [[Kategori:Hemne]] | ||
[[ | [[Kategori:Heim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Snillfjord]] | ||
[[Kategori:Orkland kommune]] | |||
[[Kategori:Fosen]] | |||
[[Kategori:Dialekter]] | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 2. apr. 2024 kl. 08:02
Hemnværing (lokal uttale ["hæm:ˌvær.eŋ] el. ["hæmnˌvær.eŋ]), òg kalla hemnemål og hemnedialekt, er den tradisjonelle dialekten i Hemne og deler av Snillfjord i Fosen i Sør-Trøndelag. Hemnværing blir klassifisert som ein underdialekt av nordmøring, som i sin tur er ei undergruppe av dei uttrøndske dialektane av trøndermål.
Fonologi (lydlære)
Som i dei fleste andre nordmørsmåla er tendensen i hemnværing at konsonanten i jamvektsord blir lengd (komma, vekko). Diftongane ei, øy og au er stort sett bevarte, anna enn vestafor Vinjeøra, der ein kan ha monoftongisering av ei til ε og øy til ʌ i stavingsinnlyd. Vokalen ʌ er mykje bruka i ord som dʌr (‘dør’), stʌ’r (‘større’) i eldre mål. Yngre mål har gjerne overgang til æ eller, vanligast, ø i desse orda.
Morfologi (ordlære)
Substantiv
Hemnemålet skil mellom sterke og svake hokjønnsord. Sterke hokjønnsord har normalt endinga -a i bunden form eintal nominativ og akkusativ (róta), og svake hokjønnsord har normalt endinga -o (bøtto). Dativ fleirtal har m-bortfall (karo, húso).
Adjektiv
Adjektiv av typen roleg/rolig har endinga -li i hemnværing. Dette er i samsvar med smølværing, aurgjelding og kristiansunder innafor andre nordmørsmål og stemmer elles med dialektane lenger nord og aust.
Syntaks (setningslære)
Kasus
Hemnværing har tradisjonelt dativ av personlige pronomen og i bunden form av substantiv.
Kjelder og litteratur
- Aune, Kolbjørn: “Dem snakka på -o” : dialekten i Hemne, Hemne mållag, Hemne 1985.
- Sivertsen, P.A.: Maalet i Hemna. Oslo (Student-maallaget), 1906. nettutgåve