Henrik Thrap-Meyer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]].  
Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i [[1874]], og satt der helt til [[1899]]. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, [[1882]] og [[1895]], og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i [[1897]].  


[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. De fleste skolene han tegnet var i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur.
[[Kirkedepartementet]] hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger, som [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1867. Blant de [[nygotikk|nygotiske]] kirkene hans to bak kan spesielt nevnes [[Onsøy kirke]] (1877) og [[Kristiansand domkirke]] (1880–1885) i pussa tegl, og [[Kirkelandet kirke]], [[Grimstad kirke]] og [[Lillesand kirke]] i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra [[sveitserstil]]. De fleste skolene han tegnet var i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur.


Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer.
Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er [[Victoria terrasse]] med [[Ruseløkkbasarene]]. Det ble oppført over tre kvartaler i åra [[1881]]–[[1890]]. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i [[1960-åra]]. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på [[1900-tallet]] tatt i bruk som departementskontorer.
Linje 24: Linje 24:
Fil:Aars og Voss skole 1880.jpg|[[Aars og Voss skole]] i Oslo, oppført 1865. {{byline|Olaf M.P. Væring (ca. 1880)}}
Fil:Aars og Voss skole 1880.jpg|[[Aars og Voss skole]] i Oslo, oppført 1865. {{byline|Olaf M.P. Væring (ca. 1880)}}
Fil:Wergelandsveien 23B i Oslo.JPG|[[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 23B i Oslo, oppført ca. 1865 som Thrap-Meyers privatbolig. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Wergelandsveien 23B i Oslo.JPG|[[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 23B i Oslo, oppført ca. 1865 som Thrap-Meyers privatbolig. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Fredrikstad høiere almenskole.JPG|[[Fredrikstad høiere almenskole]], oppført 1867.{{byline|KjellG|2010}}
Fil:Ruseløkka skole Oslo 2012.jpg|[[Ruseløkka skole]] i Oslo, oppført 1871. {{byline|Stig Rune Pedersen (2010)}}
Fil:Ruseløkka skole Oslo 2012.jpg|[[Ruseløkka skole]] i Oslo, oppført 1871. {{byline|Stig Rune Pedersen (2010)}}
Fil:2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg|[[Vaterland skole]], oppført 1873. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Vaterland skole eldste.jpg|[[Vaterland skole]], oppført 1873. {{byline|[[Oslo Museum]]|ant. 1910}}
Fil:Eugenia_stiftelse.jpg|[[Eugenia stiftelse]] i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3 oppført 1878. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ca 1930}}
Fil:Eugenia_stiftelse.jpg|[[Eugenia stiftelse]] i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3 oppført 1878. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ca 1930}}
Fil:Oscars gate 37 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 37 i Oslo, oppført 1880-åra. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Oscars gate 37 i Oslo.JPG|[[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 37 i Oslo, oppført 1880-åra. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Linje 54: Linje 55:
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Henrik Thrap-Meyer| ]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
{{Henrik Thrap-Meyer}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 10:35

Arkitekt Henrik Thrap-Meyer.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Henrik Thrap-Meyer (født 31. juli 1833 i Bergen, død 29. desember 1910 i Kristiania) var lærer og arkitekt. Han var også engasjert i Fortidsminneforeningen og i arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen og Akershus slott.

Hans foreldre var skipsmegler Johan Jacob Busch Meyer og Henriette Christiane Thrap. Han gifta seg i 1863 med Nielsine Cecilie von Tangen (1835-1922). Henrik Thrap-Meyer var far til lege Jakob Thrap-Meyer (1864-1920) og farfar til Johannes Thrap-Meyer.

Han jobba seks år som kontorist i Bergen før han i 1855 begynte å studere ved polyteknisk høyskole i Hannover. Der ble han til 1859, og studerte blant annet under professor C.W. Hase. Flere andre norske arkitekter studerte samme sted, og skolen satte stort preg på norsk arkitektur i perioden. I 1859–1860 fullførte Thrap-Meyer utdannelsen ved polyteknisk høyskole i Zürich, under professor Gottfried Semper. Det første året etter endt utdanning var han lærer ved Bergens Tegneskole. I 1861 flytta han til Christiania, hvor han ble assistent hos Stadskonduktøren. Samme år ble han engasjert av Fortidsminneforeningen for å måle opp middelalderbygninger og -ruiner. I 1863 begynte han som lærer i bygnings- og håndverksklassene ved Den kgl. Tegneskole, en stilling han hadde fram til 1866.

Fra 1864 hadde han egen arkitektpraksis i Christiania. Han framstår i sine arbeider som en eksponent for Hannoverskolen, med sin dekomponering av de enkelte bygningselementer og inspirasjon fra middelalderarkitektur. også i bygningsdeltaljene.

Gjennom hele sin karriere hadde han stor interesse for eldre arkitektur. Han kom inn i direksjonen (styret) i Fortidsminneforeningen i 1874, og satt der helt til 1899. Han var medlem av begge de to kommisjonene for gjenreisning av Nidarosdomen, 1882 og 1895, og av bedømmelseskommusjonen for restaurering av Akershus slott i 1897.

Kirkedepartementet hyret ham gjennom mange år inn som bygningskonsulent. Dette førte til at han ikke bare tegna en rekke kirker, men også skoler og andre offentlige bygninger, som Fredrikstad høiere almenskole fra 1867. Blant de nygotiske kirkene hans to bak kan spesielt nevnes Onsøy kirke (1877) og Kristiansand domkirke (1880–1885) i pussa tegl, og Kirkelandet kirke, Grimstad kirke og Lillesand kirke i tre. Trekirkene kombinerte nygotikk med elementer fra sveitserstil. De fleste skolene han tegnet var i pusset tegl, og er karakteristiske med fasader oppdelt av lisener med forsenkede veggfelt mellom. Profilering og detaljer er gjerne inspirert av middelalderarkitektur.

Et av hans største arbeider, både i omgang og ry, er Victoria terrasse med Ruseløkkbasarene. Det ble oppført over tre kvartaler i åra 1881–1890. Bygningen var et ledd i arbeidet med å omforme Kristiania til en storby med en type monumentalarkitektur som var vanlig i andre europeiske hovedstader, men som var ukjent fra boliganlegg i Norge. Basarene ble revet i 1960-åra. Victoria Terrasse står, men ble allerede tidlig på 1900-tallet tatt i bruk som departementskontorer.

Flere andre kjente arkitekter, som Kristen Rivertz, Olaf Boye og Halfdan Berle, starta sine karrierer som assistenter for Thrap-Meyer.

Han var ridder av den franske æreslegion.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Henrik_Thrap-Meyer&oldid=1937084»