Henry Gorud

Henry Gorud (1908-1990) var bonde fra Hokksund og oppnevnt NS-ordfører i Øvre Eiker fra 1942 til 1945.

Han ble i 1931 forlovet med Hilda Nordengen fra Modum.

Gorud var i 1936 med på å stifte Hokksund bondeungdomslag, og ble lagets første formann. Han var utover i 1930-åra engaqsjert i kurs- og foredragsvirksomhet i bondeungdomsbevegelsen.

I 1942 var han involvert i en rettstvist omkring odelsretten til Gorud. Han var pleiesønn av den forrige eieren, Nils N. Gorud, som døde i 1936. Arven gikk til hans to pleiesønner og flere slektninger. Under skifteforhandlingene meldte Henry Gorud seg som interessent til gården, der han hadde bodd de siste fire årene før pleiefarens død. Han hadde da deltatt i drifta av gården, og fortsatte med de andre arvingenes samtykke med det etter Niels Goruds død. For å sikre seg gården tilbød han de andre arvingene 17 000 kroner, på betingelse av at de fraskrev seg odelsrettigheter. De avviste den løsninga, og hans fetter Nils Ødegaard meldte seg som interessent. Etter kort tid frafalt Henry Gorud kravet om at de andre måtte frasi seg odelsretten. Han hadde nemlig blitt klar over at den som selger en eiendom eller part i eiendom, ikke selv kan kjøpe den tilbake på odel. Dermed fikk han i juni 1937 kjøpt den for 20 000 kroner. I 1941 oppsto det så komplikasjoner. Ingeborg Lillian Ødegaard, søster av Nils Ødegaard og en av slektsarvingene etter Nils Gorud, ville kjøpe gården på odel, og fikk en takst på 43 000 kroner. Henry Gorud mente at hennes rett til å gjøre dette hadde bortfalt, men hun fikk medhold av herredsretten. Henry Gorud anka denne avgjørelsen, og saken kom opp for Eidsivating lagmannsrett høsten 1942. Goruds advokat prosederte på at odelsretten bortfaller når man selger eiendom. Fra motpartens side ble det argumentert for at det ikke var den enkelte arving, men skifteretten som hadde solgt gården. Det synet ble styrka av at Gorud i utgangspunktet hadde vært opptatt av at de skulle frasi seg odelsretten. Saken endte med tap for Henry Gorud, og han måtte betale Ingeborg Ødegaards saksomkostninger på 250 kroner. Frist for utflytting ble satt til 1. april 1943. Først i april 1944 ble det utstedt skjøte fra Henry Gorud til Ingeborg Lillian Ødegaard Hals på gnr. 70 bnr. 1, for 43 500 kroner.

Det er usikkert når han meldte seg inn i NS, men han var tydeligvis aktiv i partiet ut over ordførervervet. For eksempel ser vi i juni 1941 at han hadde en opplesning fra boka Er Norge et fritt land? på et møte i Hokksund. Han ble oppnevnt som varaordfører i Øvre Eiker i desember 1941. I april 1942 rykka han så opp til ordførervervet. I 1947 begynte saken mot Gorud under rettsoppgjøret. Det kommer fram at han var medlem av Nasjonal Samling, NS Kamporganisasjon (KO) og Rikshirden. Ut over medlemskap i disse organisasjonene omfatta tiltalen propagandeforedrag for NS, vervene som lagfører i Øvre Eiker lag av NS og kretsfører i Eiker, flere angiverier, frivillig deltakelse i Den norske legion og Germanske SS Norge. Som ordfører bevilga han 18 700 kroner til legionen og Frontkjemperkontoret, 8000 kroner til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking og 300 korner til Buskerud faglige samorganisasjon. Han ble også tiltalt for politiske avskjedigelser.

Dommen mot ham falt den 25. mars 1947, og lød på seks års tvangsarbeid, 3000 kroner i inndragning og 5000 kroner i erstatning.

Kilder

• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016.